Sommer-OL 2004

Athen 2004; De 28. olympiske sommerleker
Vertsnasjon	Hellas
Deltagernasjoner	202
Utøvere	11 099; (6832 menn og 4267 kvinner)
Idretter	28
Øvelser	301
Åpningsseremoni	13. august
Avslutningsseremoni	29. august
Offisielt åpnet av	Konstantinos Stefanopoulos
Ildtenner(e)	Nikolaos Kaklamanakis
Deltagernes ed	Zoi Dimoschaki
Dommernes ed	Lazaros Voreadis
Åpningsstadion	Olympiastadion
	← Forrige
	Sydney 2000
	Neste →
	Beijing 2008

De 28. olympiske sommerleker ble arrangert i Athen i Hellas fra 13. til 29. august 2004. Det ble konkurrert i 301 medaljeøvelser i 28 forskjellige sportsgrener. Det var 11 099 utøvere fra 202 land.

Valg av vertsby[rediger | rediger kilde]

Athen ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 106. sesjon i Lausanne i Sveits 5. september 1997.^[1]^[2]


Avstemning – arrangør av Sommer-OL 2004
Kandidat	Nasjon	Stemmer, runde 1	Stemmer, Tie-break	Stemmer, runde 2	Stemmer, runde 3	Stemmer, runde 4
Athen	Hellas	32	—	38	52	66
Roma	Italia	23	—	28	35	41
Cape Town	Sør-Afrika	16	62	22	20	—
Stockholm	Sverige	20	—	19	—	—
Buenos Aires	Argentina	16	44	—	—	—
Øvrige kandidater
Istanbul			Tyrkia
Lille			Frankrike
Rio de Janeiro			Brasil
St. Petersburg			Russland
San Juan			Puerto Rico
Sevilla			Spania

Medaljestatistikk[rediger | rediger kilde]

Medaljer – Sommer-OL 2004 Athen
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	USA (USA)	34	39	27	100
2.	Kina (CHN)	32	17	14	63
3.	Russland (RUS)	28	26	38	92
4.	Australia (AUS)	17	16	17	50
5.	Japan (JPN)	16	9	12	37
6.	Tyskland (GER)	13	16	20	49
7.	Frankrike (FRA)	11	9	13	33
8.	Italia (ITA)	10	11	11	32
9.	Sør-Korea (KOR)	9	12	9	30
10.	Storbritannia (GBR)	9	9	13	31
11.	Cuba (CUB)	9	7	11	27
12.	Ukraina (UKR)	9	5	9	23
13.	Ungarn (HUN)	8	6	3	17
14.	Romania (ROU)	8	5	6	19
15.	Hellas (GRE)	6	6	4	16
16.	Brasil (BRA)	5	2	3	10
17.	Norge (NOR)	5	0	1	6
18.	Nederland (NED)	4	9	9	22
19.	Sverige (SWE)	4	2	1	7
20.	Spania (ESP)	3	11	5	19
21.	Canada (CAN)	3	6	3	12
22.	Tyrkia (TUR)	3	3	4	10
23.	Polen (POL)	3	2	5	10
24.	New Zealand (NZL)	3	2	0	5
25.	Thailand (THA)	3	1	4	8
26.	Belarus (BLR)	2	6	7	15
27.	Østerrike (AUT)	2	4	1	7
28.	Etiopia (ETH)	2	3	2	7
29.	Iran (IRI)	2	2	2	6
29.	Slovakia (SVK)	2	2	2	6
31.	Kinesisk Taipei (TPE)	2	2	1	5
32.	Georgia (GEO)	2	2	0	4
33.	Bulgaria (BUL)	2	1	9	12
34.	Jamaica (JAM)	2	2	1	5
34.	Usbekistan (UZB)	2	1	2	5
36.	Marokko (MAR)	2	1	0	3
37.	Danmark (DEN)	2	0	6	8
38.	Argentina (ARG)	2	0	4	6
39.	Chile (CHI)	2	0	1	3
40.	Kasakhstan (KAZ)	1	4	3	8
41.	Kenya (KEN)	1	4	2	7
42.	Tsjekkia (CZE)	1	3	4	8
43.	Sør-Afrika (RSA)	1	3	2	6
44.	Kroatia (CRO)	1	2	2	5
45.	Litauen (LTU)	1	2	0	3
46.	Egypt (EGY)	1	1	3	5
46.	Sveits (SUI)	1	1	3	5
48.	Indonesia (INA)	1	1	2	4
49.	Zimbabwe (ZIM)	1	1	1	3
50.	Aserbajdsjan (AZE)	1	0	4	5
51.	Belgia (BEL)	1	0	2	3
52.	Bahamas (BAH)	1	0	1	2
53.	Israel (ISR)	1	0	1	2
54.	Kamerun (CMR)	1	0	0	1
	Den dominikanske republikk (DOM)	1	0	0	1
	De forente arabiske emirater (UAE)	1	0	0	1
57.	Nord-Korea (PRK)	0	4	1	5
58.	Latvia (LAT)	0	4	0	4
59.	Mexico (MEX)	0	3	1	4
60.	Portugal (POR)	0	2	1	3
61.	Finland (FIN)	0	2	0	2
61.	Serbia og Montenegro (SCG)	0	2	0	2
63.	Slovenia (SLO)	0	1	3	4
64.	Estland (EST)	0	1	2	3
65.	Hongkong (HKG)	0	1	0	1
	India (IND)	0	1	0	1
	Paraguay (PAR)	0	1	0	1
68.	Colombia (COL)	0	0	2	2
	Nigeria (NGR)	0	0	2	2
	Venezuela (VEN)	0	0	2	2
71.	Eritrea (ERI)	0	0	1	1
	Mongolia (MGL)	0	0	1	1
	Syria (SYR)	0	0	1	1
	Trinidad og Tobago (TTO)	0	0	1	1
Totalt		301	301	327	929

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Deltakerland. Grønt viser tidligere deltakernasjoner, mens blå viser at nasjonen deltar for første gang

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

Deltakerland Totalt 202 nasjoner deltok i lekene.
Afghanistan Albania Algerie Amerikansk Samoa Andorra Angola Antigua og Barbuda Argentina Armenia Aruba Aserbajdsjan Australia Bahamas Bahrain Bangladesh Barbados Belarus Belgia Belize Benin Bermuda Bhutan Bolivia De britiske Jomfruøyer Bosnia-Hercegovina Botswana Brasil Brunei Bulgaria Burkina Faso Burundi Canada Caymanøyene Chile Colombia Cookøyene Costa Rica Cuba Danmark De forente arabiske emirater Den sentralafrikanske republikk Dominica Den dominikanske republikk Ecuador Egypt Ekvatorial-Guinea Elfenbenskysten El Salvador Eritrea Estland Etiopia Fiji Filippinene Finland Frankrike Gabon Gambia Georgia Ghana Grenada Guam Guatemala Guinea Guinea-Bissau Guyana Haiti Hellas Honduras Hongkong India Indonesia Irak Iran Irland Island Israel Italia Jamaica Japan Jemen Jordan De amerikanske Jomfruøyer Kambodsja Kamerun Kapp Verde Kasakhstan Kenya Kina Kinesisk Taipei Kirgisistan Kiribati Komorene Den demokratiske republikken Kongo Republikken Kongo Kroatia Kuwait Kypros Laos Latvia Lesotho Libya Libanon Liberia Liechtenstein Litauen Luxembourg Madagaskar Nord-Makedonia Malawi Malaysia Maldivene Mali Malta Marokko Mauritania Mauritius Mexico Mikronesiaføderasjonen Moldova Monaco Mongolia Mosambik Myanmar Namibia Nauru Nederland De nederlandske Antiller Nepal New Zealand Nicaragua Niger Nigeria Nord-Korea Norge Oman Pakistan Palau Panama Palestina Panama Papua Ny-Guinea Paraguay Peru Polen Portugal Puerto Rico Qatar Romania Russland Rwanda Saint Kitts og Nevis Saint Lucia Saint Vincent og Grenadinene Salomonøyene Samoa San Marino São Tomé og Príncipe Saudi-Arabia Senegal Serbia og Montenegro Seychellene Sierra Leone Singapore Slovakia Slovenia Somalia Spania Sri Lanka Storbritannia Sudan Surinam Sverige Sveits Eswatini Syria Sør-Afrika Sør-Korea Tadsjikistan Tanzania Thailand Togo Tonga Trinidad og Tobago Tsjad Tunisia Tsjekkia Turkmenistan Tyrkia Tyskland Uganda Ukraina Ungarn Uruguay USA Usbekistan Vanuatu Venezuela Vietnam Zambia Zimbabwe Østerrike Øst-Timor

Norske medaljer[rediger | rediger kilde]

Gull[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte, roing, singelsculler
Siren Sundby, seiling, europajolle
Eirik Verås Larsen, padling, K1 1000 m
Gunn-Rita Dahle, terrengsykling
Andreas Thorkildsen, friidrett, spydkast

Bronse[rediger | rediger kilde]

Erik Verås Larsen og Nils Olav Fjeldheim, padling, K2 1000 m

Forberedelsene[rediger | rediger kilde]

Athen ble valgt som vertskapsby for lekene i 1997, etter at de til manges forundring ikke hadde blitt valgt som vertskapsby for Sommer-OL 1996. Da hadde Athens søknad i hovedsak vært basert på at det ville vært 100-årsjubileum for de moderne olympiske leker. Ved tildeling av Sommer-OL 2004 vant Athen over Roma i den siste avstemningen med 66 mot 41 stemmer. Før dette hadde Buenos Aires, Stockholm, Cape Town og San Juan allerede blitt slått ut.

På grunn av terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, var frykten for terrorisme enorm. På grunnlag av det ble sikkerhetsbudsjettet for lekene økt til svimlende 970 millioner euro. Under lekene patruljerte omtrent 70 000 politimenn gatene og stadionanleggene. Også NATO og EU bidrog med hjelp etter at Athen hadde ytret et ønske om assistanse.

Da Den internasjonale olympiske komité uttrykte sin bekymring over framgangen i konstruksjonsarbeidet på de nye olympiske anleggene, ble en ny organisasjonskomité satt sammen, med OL-president Gianna Angelopoulos-Daskalaki som leder. Athen ble forandret til en by som bruker moderne teknologi i transport og byutvikling. Noen av de mest moderne sportsarenaer i verden ble bygget til sommer-OL 2004.

I slutten av mars 2004 var de fleste av forberedelsene til de olympiske lekene kraftig forsinket, så de greske myndighetene annonserte at man ville gå bort fra planen om å bygge tak over svømmeanlegget. Stadionanlegget sto ferdig kort tid før de olympiske lekene startet, senere enn noe OL tidligere.

19 personer døde under arbeidet med å få de olympiske stadionanleggene ferdig til åpningen.

Den olympiske ilden ble tent den 25. mars i Olympia. Deretter tok den fatt på en stafett rundt jorden, hvor den besøkte tidligere arrangørbyer, i tillegg til en del andre større byer.

Før lekene gikk de greske hotellarbeiderne ut i flere endagsstreiker om lønn under lekene. De hadde et ønske om en betydelig lønnsøkning under perioden. Også ambulansesjåførene og helsepersonellet hadde også protestert, da de ønsket samme kompensasjon som politi og militært personell.

Maskoter[rediger | rediger kilde]

Maskotene var basert på denne modellen

Siden Vinter-OL 1968 i Frankrike har det vært en tradisjon å ha maskoter for lekene. Maskotene for De olympiske leker i 2004 var søsknene Athiná and Phévos (Uttalt Athina og Fivos på gresk). De var inspirert av antikke, greske "dukker", som hadde religiøse aner.

Åpningsseremonien[rediger | rediger kilde]

Åpningsseremonien, som ble avholdt 13. august 2004 startet med en tretti sekunders nedtelling med lyden av rytmiske hjerteslag som bakgrunnsmusikk. Når nedtellingen var fullført, ble fyrverkeri som lyste opp skyene skutt opp, samtidig som ild brøt ut fra et reflekterende basseng i midten av stadionet, som laget et brennende bilde av OL-ringene. Åpningsseremonien var en visning av gresk kultur og historie helt tilbake til den mytologiske begynnelsen. Programmet begynte med en ung gresk gutt som kom seilende inn på stadionet, viftende med det greske flagget. Siden kom flere kjente skikkelser fra de gamle greske mytene, fulgt av en parade som kronologisk oppsummerte gresk historie fra antikken og fram til de moderne tider.

Etter at det artistiske skuespillet var ferdig, kom paradene med alle deltagernasjonene. 10 500 atleter marsjerte under bannerene til 202 nasjoner. Basert på tilskuernes reaksjon, var det emosjonelle høydepunktet Afghanistans inntreden. Afghanistan har vært fra de olympiske leker for en stund, og hadde nå kvinnelige utøvere for første gang. Andre nasjoner som fikk oppmerksomhet var Irak, foruten Nord-Korea og Sør-Korea som på symbolsk vis marsjerte samlet bak det koreanske gjenforeningsflagget. Det ble senere musikk av den nederlandske artisten Tiësto, og den islandske artisten Björk sang.

Åpningsseremonien ble avsluttet med tenningen av den olympiske ilden, som skulle brenne under hele de olympiske lekene. Det var den 36 år gamle brettseileren Nikolaos Kaklamanakis som fikk æren av å tenne den olympiske ilden. Etter at ilden var tent, ble det atter en gang sendt opp spektakulært fyrverkeri.

Medaljeøvelsene[rediger | rediger kilde]

De offisielle øvelsene er listet under. For første gang ble inneholdt de olympiske leker bryting for kvinner, og kvinnene fikk også kjempe i sabel i fekting for første gang. Amerikanske Kristin Heaston, som åpnet kvalifiseringsrunden i kulestøt for kvinner, ble første kvinne til å konkurrere på den gamle banen i Olympia, og kubaneren Yumileidi Cumba ble første kvinne til å vinne en gullmedalje der. Demonstrasjonsidretten rullestolkjøring markerte en forent OL/paralympics-øvelse ved å tillate en paralympics-gren i de olympiske lekene, og å åpne opp for rullestolkjøring i fremtiden for folk som ikke kan konkurrere i de paralympiske leker.

De paralympiske leker startet 17. september, og ble også avholdt i Athen.

De 29 sportsgrenene det ble konkurrert i var:

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «2004 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 23. november 2022.
^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 23. november 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikikilden: Ugradet trusselvurdering - De XXVIII olympiske leker i Athen 2004 – originaltekst

[1] «2004 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 23. november 2022.

[2] «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 23. november 2022.

[1]

[2]

v d r Nasjonale olympiske komiteer under Sommer-OL 2004 i Athen
Afrika	Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Den sentralfrikanske republikk Egypt Ekvatorial-Guinea Elfenbenskysten Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Kamerun Kapp Verde Kenya Komorene DR Kongo R Kongo Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Marokko Mauritania Mauritius Mosambik Namibia Niger Nigeria Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Seychellene Sierra Leone Somalia Sudan Swaziland Sør-Afrika Tanzania Togo Tsjad Tunisia Uganda Zambia Zimbabwe
Amerika	Antigua og Barbuda Argentina Aruba Bahamas Barbados Belize Bermuda Bolivia Brasil Britiske Jomfruøyer Canada Caymanøyene Chile Colombia Costa Rica Cuba Dominica Den dominikanske republikk Ecuador El Salvador Grenada Guatemala Haiti Honduras Jamaica Amerikanske jomfruøyer Mexico Nederlandske antiller Nicaragua Panama Paraguay Peru Puerto Rico Saint Kitts og Nevis Saint Lucia Saint Vincent og Grenadinene Surinam Trinidad og Tobago Uruguay USA Venezuela
Asia	Afghanistan Bahrain Bangladesh Bhutan Brunei De forente arabiske emirater Filippinene Hongkong India Indonesia Iran Irak Japan Jemen Jordan Kasakhstan Kina Kinesisk Taipei Kirgisistan Kuwait Laos Libanon Malaysia Maldivene Mongolia Myanmar Nepal Nord-Korea Oman Pakistan Palestina Qatar Saudi-Arabia Singapore Sri Lanka Syria Sør-Korea Tadsjikistan Thailand Turkmenistan Usbekistan Vietnam Øst-Timor
Europa	Albania Armenia Armenia Aserbajdsjan Belarus Belgia Bosnia-Hercegovina Bulgaria Danmark Estland Finland Frankrike Georgia Hellas Irland Island Israel Italia Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Makedonia Malta Moldova Monaco Nederland Norge Polen Portugal Romania Russland San Marino Serbia og Montenegro Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sverige Sveits Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ukraina Ungarn Østerrike
Oseania	Amerikansk Samoa Australia Cookøyene Fiji Guam Kiribati Mikronesia Nauru New Zealand Palau Papua Ny-Guinea Salomonøyene Samoa Tonga Vanuatu

v d r De olympiske leker (OL)
De olympiske sommerleker	1896 1900 1904 1906 1908 1912 (1916) 1920 1924 1928 1932 1936 (1940) (1944) 1948 1952 1956 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032
De olympiske vinterleker	1924 1928 1932 1936 (1940) (1944) 1948 1952 1956 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030
IOK NOK Nasjoner i sommer-OL Nasjoner i vinter-OL Landskoder Medaljefordeling Idretter Arrangørbyer Olympiastadion Den olympiske ild