Den makedonske navnekonflikten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Makedonia er markert med rødt på kartet, mens provinsen Makedonia i Hellas er markert i grønt. Det antikke kongeriket Makedonia er markert med en rød strek, mens det geografiske begrepet Makedonia er markert med en tykk gråblå strek

Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kom fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia).

I 2018 undertegnet de to landene en avtale om at Republikken Makedonia skulle endre navn til Nord-Makedonia innen utgangen av 2018. Avtalen krevde grunnlovsendring og måtte ratifiseres av begge stater. I Makedonia ble det holdt folkeavstemning 30. september 2018. Den ga flertall til støtte for avtalen, men valgdeltakelsen var lav. Nasjonalforsamlingen vedtok i oktober 2018 å gå videre med navneendringsprosessen.

I januar 2019 vedtok den makedonske nasjonalforsamlingen grunnlovsendring for å endre navnet til Republikken Nord-Makedonia og avtalen fikk deretter flertall også i den greske nasjonalforsamlingen. Etter en prosess som også innebar NATO-medlemskap, erklærte den nordmakedonske regjeringen at landet fra 12. februar 2019 heter Nord-Makedonia.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hellas motsatte seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Hellas motsatte seg også betegnelsen makedoner uten geografisk presisering for nabolandets største etniske gruppe og makedonsk for landets språk. Uenigheten eskalerte til høyeste internasjonale nivå for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra De forente nasjoner.

Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia[2][3]) benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas.

Diplomaten Zoran Jolevski ble i november 2008 utnevnt av republikken Makedonia til sjefforhandler i den makedonske navnekonflikten.

Avtalen i 2018[rediger | rediger kilde]

Avtalen undertegnes av landenes utenriksministre, med statsministrene i bakgrunnen

I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden og at Makedonia ville endre navn til Republikken Nord-Makedonia.[4] Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde vedtak i den makedonske nasjonalforsamlingen. Statsminister i Makedonia, Zoran Zaev, lovet dessuten å legge navneendringen ut til folkeavstemning høsten 2018.[5] Makedonias president Gjorge Ivanov sa at han vil legge ned veto mot navneendringen.[6]

Avtalen mellom de to statene er avhengig av støtte fra den greske nasjonalforsamlingen for at Hellas skal kunne trekke tilbake sine reservasjoner mot nabolandet i internasjonal organisasjoner.[4] I Hellas ble avtalen kritisert av partileder Kyriakos Mitsotakis i Nytt demokrati som en anerkjennelse av en «makedonsk» etnisitet og språk i nabolandet.[7] Også regjeringspartiet Uavhengige grekere sa at det ville stemme mot avtalen som statsminister Alexis Tsipras hadde framforhandlet.[8] Den 16. juni 2018 overlevde statsminister Tsipras et mistillitsforslag mot seg. Forslaget var lansert av opposisjonspartiet Nytt demokrati, som mente avtalen ga nabolandet for mange innrømmelser.[9]

Avtalen ble undertegnet av Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov og Hellas' utenriksminister Nikos Kotzias i den greske grenselandsbyen Préspes 17. juni 2018.[10] Den ble inngått i nærvær av de to landenes statsministre. EU var representert ved unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn, mens FN var representert ved undergeneralsekretær Rosemary Dicarlo og FNs spesialrepresentant Matthew Nimetz.[11]

Avtalen innebærer at landets konstitusjonelle navn endres til Republikken Nord-Makedonia, med Nord-Makedonia som kortform.[12] Makedonia forpliktet seg i avtalen til å endre grunnloven i tråd med det nye navnet innen utgangen av 2018. I offisielle reisedokumenter skal nasjonalitet angis som makedonsk/statsborger i Republikken Nord-Makedonia. Språket skal kalles makedonsk språk. Kjøretøy skal ha kjennetegn NM eller NMK, mens den for alle andre formål forblir MK eller MKD.[12]

Hellas forplikter seg i avtalen til å ikke hindre at nabolandet tas opp som medlem i internasjonale og regionale organisasjoner med det nye navnet og skal gi uttrykk for sin støtte til medlemskap i EU og NATO.[12]

I tillegg til navnespørsmålet omhandler avtalen en rekke andre forhold og legger opp til økonomisk samarbeid, forsvarssamarbeid, samarbeid om miljøpolitikk og samferdsel, samt samarbeid på en rekke andre områder.[12] De to landene lover i avtalen å respektere hverandres territorielle integritet med den eksisterende grensen og forplikter seg til å verken søke eller støtte endringer av grensen. Partene forplikter seg til å ta avstand fra irredentistiske krav og fiendtlig agitasjon.[12]

De to landene erkjenner at begrepene Makedonia og makedonsk forstås i forskjellige historiske og kulturhistoriske kontekster og at de ikke kan benytte seg av motpartens historiske symboler.[12] Gjennom dette forplikter Makedonia seg til å revurdere bruk av antikke symboler på sitt territorium, inkludert monumenter og symbol benyttet på det tidligere flagget.[12]

Avtalen tar sikte på å etablere et fredelig strategisk samarbeid bygd på demokratiske verdier, med et samarbeidsråd ledet av statsministrene.[12] Rådet skal også påse at avtalen og en påfølgende handlingsplan implementeres. De to statene forplikter seg til å oppgradere sine representasjonskontor i hverandres hovedsteder til fullverdige ambassader.[12]

Avtalen må ratifiseres av begge stater. Makedonia må gjennomføre avtalepunktene først, og når denne prosessen er komplett innen utgangen av 2018, skal Hellas ratifisere avtalen. I henhold til avtalen, skal det begge parter forplikter seg til være irreversibelt.[12]

Makedonias nasjonalforsamling ratifiserte avtalen 20. juni 2018.[13] Partiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen. Presidenten må undertegne ratifikasjonen for at den skal være rettskraftig.

Folkeavstemning[rediger | rediger kilde]

Datoen for folkeavstemningen ble fastsatt av nasjonalforsamlingen til 30. september 2018. Parlamentsmedlemmene fra opposisjonspartiet VMRO-DPMNE boikottet avstemningen om folkeavstemningen.[14]

Velgerne ble ikke spurt om landets navn direkte, men om de støttet medlemskap i EU og NATO gjennom å godta avtalen som er undertegnet med nabolandet.[15] Spørsmålet velgerne ble bedt om å ta stilling til var: «Støtter du medlemskap i EU og NATO ved å godta avtalen mellom Republikken Makedonia og Republikken Hellas?»[16]

Folkeavstemningen var rådgivende og dermed ikke bindende. Resultatet av folkeavstemningen var gyldig dersom mer enn halvparten av velgerne deltok. Motstandere av navneendringen, inkludert president Gjorge Ivanov, oppfordret velgerne til å avstå fra å delta i folkeavstemningen.[17]

Folkeavstemningen endte med et flertallet til støtte for avtalen på 91,46 %.[18] Valgdeltakelsen var 36,91 %, altså under kravet til gyldig resultat.

Videre utvikling[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforsamlingen vedtok 19. oktober 2018 med 80 av 120 stemmer å gå videre med endring av landets navn.[19][20] Åtte utbrytere vra VMRO-DPMNE, som eller boikottet avstemningen, støttet navneendringsprosessen.[21] To tredels flertall i nasjonalforsamlingen er nødvendig for grunnlovsendring. Prosessen med å endre landets navn i grunnloven krever flere avstemninger og var forventet å kunne være fullført i januar 2019.[19] I januar 2019 stemte nasjonalforsamlingen over grunnlovsendring i navnespørsmålet. To tredeler av nasjonalforsamlingens medlemmer stemte for navneendring.[22] 81 av 120 representanter stemte for å endre landets navn. VMRO-DPMNE boikottet avstemningen.[23]

I Hellas skapte spørsmålet om ratifisering av avtalen med nabolandet splittelse i koalisjonsregjeringen ledet av Alexis Tsipras.[24] Panos Kammenos, leder i partiet Uavhengige grekere, trakk 13. januar 2019 sitt partis støtte til regjeringen og gikk av som forsvarsminister.[25] Statsminister Tsipras varslet at han ville be den greske nasjonalforsamlingen om tillitsvotum. Også opposisjonspartiet Nytt demokrati er imot avtalen med nabolandet om navneendring. Tsipras' parti SYRIZA har 145 av 300 representanter i nasjonalforsamlingen. Regjeringen vant tillitsvotumet med 151 av de 299 representantene som avga stemme.[26] Den greske nasjonalforsamlingen godkjente avtalen med nabolandet med 153 mot 146 stemmer 25. januar 2019.[27][28]

Når Hellas har informert nabolandet om sin ratifikasjon, legger avtalen opp til at Makedonia skal informere andre stater og internasjonale organisasjoner om at landets navn er endret.[12] Avtalen forplikter også Hellas til å være første stat som ratifiserer tiltredelsesprotokollen for Makedonias medlemskap i NATO. Hellas la opp til at det skulle skje 8. februar 2019.[29] Hellas ble samme dato første stat som ratifiserte tiltredelsesprotokollen.[30] Den 12. februar 2019 erklærte regjeringen i Nord-Makedonia at landet skiftet navn med effekt fra samme dato.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Соопштение на Владата на Република Северна Македонија за влегување во сила на конечната спогодба, уставните амандмани и уставниот закон за спроведување на амандманите». Nord-Makedonias regjering. 12. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019. 
  2. ^ «Statsnavn og hovedsteder - M». Utenriksdepartementet (norsk). Regjeringen.no. 16. januar 2001. Besøkt 17. juni 2018. 
  3. ^ «Navn på stater». Språkrådet (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  4. ^ a b «Greece ends 27-year Macedonia name row». BBC News (engelsk). 12. juni 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  5. ^ «Citizens to have the final say in a referendum». Republika English (engelsk). 12. juni 2018. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  6. ^ Bojadzievski, Jane. «Macedonian President to Veto Name Deal with Greece». VOA (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  7. ^ «Mitsotakis: FYROM deal is 'bad,' recognizes Macedonian ethnicity and language | Kathimerini» (engelsk). Besøkt 12. juni 2018. 
  8. ^ Bakken, Laila Ø. «27 års navnestrid mellom Hellas og Makedonia over». NRK. Besøkt 12. juni 2018. 
  9. ^ «Greek PM survives no-confidence vote in parliament». the Guardian (engelsk). 16. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  10. ^ «Greece, Macedonia Sign Historic Agreement On Name Change». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  11. ^ «Ministry of Foreign Affairs announcement on the signing of the agreement with the former Yugoslav Republic of Macedonia (Lake Prespa, 17.06.2018) - Announcements - Statements - Speeches». www.mfa.gr (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  12. ^ a b c d e f g h i j k Final agreement for the settlement of the differences as described in the United Nations Security Council Resolutions 817 (1993) and 845 (1993), and the establishment of strategic partnership between the parties, avtaletekst, tilgjengelig via nettavisen Ekathimerini.
  13. ^ «Macedonian Lawmakers Ratify 'Historic' Name Deal With Greece». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 24. juni 2018. 
  14. ^ «Macedonian Lawmakers Set September 30 For Referendum On Name-Change Deal», RFE/RL, 30. juli 2018. Lest 14. august 2018.
  15. ^ «Macedonia sets date for name-change referendum», Deutsche Welle, 30. juli 2018. Lest 14. august 2018.
  16. ^ «Изгласана одлука за референдум за името на 30 септември». Сител Телевизија (makedonsk). 30. juli 2018. Besøkt 30. september 2018. 
  17. ^ «Macedonia to vote on name change and ending Greek dispute». the Guardian (engelsk). 30. september 2018. Besøkt 30. september 2018. 
  18. ^ «Referendum 2018». iVote DEMOKRA - Integrated Election Information. State Election Commission of the Republic of Macedoni. Arkivert fra originalen 30. september 2018. Besøkt 30. september 2018. 
  19. ^ a b «Macedonian Name Change Moves Ahead After Crucial Parliament Vote». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 20. oktober 2018. 
  20. ^ «Welcome to North Macedonia: parliament votes for name change». the Guardian (engelsk). 20. oktober 2018. Besøkt 20. oktober 2018. 
  21. ^ «Macedonia votes to start name change». BBC News (engelsk). 20. oktober 2018. Besøkt 20. oktober 2018. 
  22. ^ «Macedonia MPs agree country's name change». BBC News (engelsk). 11. januar 2019. Besøkt 11. januar 2019. 
  23. ^ «Macedonia Renames Itself, Opens Doors To EU And NATO». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  24. ^ «Greek government crisis over Macedonia». BBC News (engelsk). 13. januar 2019. Besøkt 13. januar 2019. 
  25. ^ «Greek defence minister quits over Macedonia name deal». The Guardian (engelsk). 13. januar 2019. ISSN 0261-3077. Besøkt 13. januar 2019. 
  26. ^ «Greek PM Tsipras survives confidence vote after Macedonia name row». France 24 (engelsk). 17. januar 2019. Besøkt 19. januar 2019. 
  27. ^ Smith, Helena (17. januar 2019). «Greek MPs to vote on Macedonia deal after Tsipras clings on». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. januar 2019. 
  28. ^ «Greek Parliament Approves Macedonia Name Change». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  29. ^ Michalopoulos, Sarantis (29. januar 2019). «Symbolically, Greece to be first to open NATO doors for North Macedonia». euractiv.com (engelsk). Besøkt 29. januar 2019. 
  30. ^ «Greece Ratifies North Macedonia's NATO Protocol». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 8. februar 2019. 
  31. ^ «Соопштение на Владата на Република Северна Македонија за влегување во сила на конечната спогодба, уставните амандмани и уставниот закон за спроведување на амандманите». Nord-Makedonias regjering. 12. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Loring M. Danforth: The Macedonian Conflict. Ethnic Nationalism in a Transnational World, Princeton, NJ: Princeton University Press, 1995
  • Igor Janev: «Legal Aspects of the Use of a Provisional Name for Macedonia in the United Nations System», American Journal of International Law, volum 93, nr. 1, 1999, s. 155–160