Den makedonske navnekonflikten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Republikken Makedonia er markert med rødt på kartet, mens provinsen Makedonia i Hellas er markert i grønt. Det antikke kongeriket Makedonia er markert med en rød strek, mens det geografiske begrepet Makedonia er markert med en tykk gråblå strek

Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kommer fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Konflikten førte til at Republikken Makedonia internasjonalt ble kjent som «the former Yugoslav Republic of Macedonia», FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia). I 2018 undertegnet de to landene en avtale om at Republikken Makedonia endrer navn til Nord-Makedonia innen utgangen av 2018. Avtalen krever grunnlovsendring og må ratifiseres av begge stater.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hellas motsatte seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Hellas motsatte seg også betegnelsen makedoner uten geografisk presisering for nabolandets største etniske gruppe og makedonsk for landets språk. Uenigheten eskalerte til høyeste internasjonale nivå for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra De forente nasjoner.

Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk: Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia[1][2]) benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas.

Diplomaten Zoran Jolevski ble i november 2008 utnevnt av republikken Makedonia til sjefforhandler i den makedonske navnekonflikten.

Avtalen i 2018[rediger | rediger kilde]

Statsministrene Zoran Zaev og Alexis Tsipras framforhandlet i 2018 en avtale for å gjøre slutt på striden mellom de to landene

I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden og at Makedonia ville endre navn til Republikken Nord-Makedonia.[3] Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krever vedtak i det makedonske parlamentet. Statsminister i Makedonia, Zoran Zaev, lovet dessuten å legge navneendringen ut til folkeavstemning høsten 2018.[4] Makedonias president Gjorge Ivanov sa at han vil legge ned veto mot navneendringen.[5]

Avtalen mellom de to statene er avhengig av støtte fra den greske nasjonalforsamlingen for at Hellas skal kunne trekke tilbake sine reservasjoner mot nabolandet i internasjonal organisasjoner.[3] I Hellas ble avtalen kritisert av partileder Kyriakos Mitsotakis i Nytt demokrati som en anerkjennelse av en «makedonsk» etnisitet og språk i nabolandet.[6] Også regjeringspartiet Uavhengige grekere sa at det ville stemme mot avtalen som statsminister Alexis Tsipras hadde framforhandlet.[7] Den 16. juni 2018 overlevde statsminister Tsipras et mistillitsforslag mot seg. Forslaget var lansert av opposisjonspartiet Nytt demokrati, som mente avtalen ga nabolandet for mange innrømmelser.[8]

Avtalen ble undertegnet av Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov og Hellas' utenriksminister Nikos Kotzias i den greske grenselandsbyen Préspes 17. juni 2018.[9] Den ble inngått i nærvær av de to landenes statsministre. EU var representert ved unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini og kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger Johannes Hahn, mens FN var representert ved undergeneralsekretær Rosemary Dicarlo og FNs spesialrepresentant Matthew Nimetz.[10]

Avtalen innebærer at landets konstitusjonelle navn endres til Republikken Nord-Makedonia, med Nord-Makedonia som kortform.[11] Makedonia forpliktet seg i avtalen til å endre grunnloven i tråd med det nye navnet innen utgangen av 2018. I offisielle reisedokumenter skal nasjonalitet angis som makedonsk/statsborger i Republikken Nord-Makedonia. Språket skal kalles makedonsk språk. Kjøretøy skal ha kjennetegn NM eller NMK, mens den for alle andre formål forblir MK eller MKD.[11]

Hellas forplikter seg i avtalen til å ikke hindre at nabolandet tas opp som medlem i internasjonale og regionale organisasjoner med det nye navnet og skal gi uttrykk for sin støtte til medlemskap i EU og NATO.[11]

I tillegg til navnespørsmålet omhandler avtalen en rekke andre forhold og legger opp til økonomisk samarbeid, forsvarssamarbeid, samarbeid om miljøpolitikk og samferdsel, samt samarbeid på en rekke andre områder.[11] De to landene lover i avtalen å respektere hverandres territorielle integritet med den eksisterende grensen og forplikter seg til å verken søke eller støtte endringer av grensen. Partene forplikter seg til å ta avstand fra irredentistiske krav og fiendtlig agitasjon.[11]

De to landene erkjenner at begrepene Makedonia og makedonsk forstås i forskjellige historiske og kulturhistoriske kontekster og at de ikke kan benytte seg av motpartens historiske symboler.[11] Gjennom dette forplikter Makedonia seg til å revurdere bruk av antikke symboler på sitt territorium, inkludert monumenter og symbol benyttet på det tidligere flagget.[11]

Avtalen tar sikte på å etablere et fredelig strategisk samarbeid bygd på demokratiske verdier, med et samarbeidsråd ledet av statsministrene.[11] Rådet skal også påse at avtalen og en påfølgende handlingsplan implementeres. De to statene forplikter seg til å oppgradere sine representasjonskontor i hverandres hovedsteder til fullverdige ambassader.[11]

Avtalen må ratifiseres av begge stater. Makedonia må gjennomføre avtalepunktene først, og når denne prosessen er komplett innen utgangen av 2018, skal Hellas ratifisere avtalen. I henhold til avtalen, skal det begge parter forplikter seg til være irreversibelt.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statsnavn og hovedsteder - M». Utenriksdepartementet (norsk). Regjeringen.no. 16. januar 2001. Besøkt 17. juni 2018. 
  2. ^ «Navn på stater». Språkrådet (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  3. ^ a b «Greece ends 27-year Macedonia name row». BBC News (engelsk). 12. juni 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  4. ^ «Citizens to have the final say in a referendum». Republika English (engelsk). 12. juni 2018. Besøkt 12. juni 2018. 
  5. ^ Bojadzievski, Jane. «Macedonian President to Veto Name Deal with Greece». VOA (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  6. ^ «Mitsotakis: FYROM deal is 'bad,' recognizes Macedonian ethnicity and language | Kathimerini» (engelsk). Besøkt 12. juni 2018. 
  7. ^ Bakken, Laila Ø. «27 års navnestrid mellom Hellas og Makedonia over». NRK. Besøkt 12. juni 2018. 
  8. ^ «Greek PM survives no-confidence vote in parliament». the Guardian (engelsk). 16. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  9. ^ «Greece, Macedonia Sign Historic Agreement On Name Change». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  10. ^ «Ministry of Foreign Affairs announcement on the signing of the agreement with the former Yugoslav Republic of Macedonia (Lake Prespa, 17.06.2018) - Announcements - Statements - Speeches». www.mfa.gr (engelsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  11. ^ a b c d e f g h i j Final agreement for the settlement of the differences as described in the United Nations Security Council Resolutions 817 (1993) and 845 (1993), and the establishment of strategic partnership between the parties, avtaletekst, tilgjengelig via nettavisen Ekathimerini.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Loring M. Danforth: The Macedonian Conflict. Ethnic Nationalism in a Transnational World, Princeton, NJ: Princeton University Press, 1995
  • Igor Janev: «Legal Aspects of the Use of a Provisional Name for Macedonia in the United Nations System», American Journal of International Law, volum 93, nr. 1, 1999, s. 155–160