Resett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Resett
Resett
URLhttps://resett.no/
Type nettstednettavis
Krever registreringnei
Tilgjengelige språknorsk
Lansert28. august 2017; 3 år siden (2017-08-28)
Global Alexa-rangering42 951

Resett, også omtalt som Resett.no, er en norsk nettavis som formidler nyheter og eget meningsinnhold. Nettstedet ble lansert 28. august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør. Resett tar sikte på å «fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke».[1] 1. januar 2019 overtok Lars Akerhaug som redaksjonssjef,[2] en journalist og sakprosaforfatter som særlig har skrevet om muslimsk ekstremisme.[3]

For mars 2018 oppga Resett å ha cirka 560 000 unike lesere per måned.[4] I juli 2018 oppga de å ha cirka 30 000 unike lesere per dag.[5]

Bakgrunn og innhold[rediger | rediger kilde]

Resett ble grunnlagt av Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen, Mikkel Dobloug, Monica Staff, Håkon Wium Lie og redaktør Helge Lurås med ⅙ eierskap hver.[6] Senere har flere investorer kommet til.[5] I juli 2018 ble det kunngjort at Resett totalt har 21 eiere med ulike eierandeler.[5]

Resett oppgir å følge de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, men har ikke fått medlemskap i de etablerte medieorganisasjonene i Norge.[7][8]

Redaksjonen følger i tillegg sin egen «Resett-plakat» som blant annet fastsetter at «Resett skal jobbe for demokrati og et liberalt samfunn basert på det beste i den vestlige kulturhistorien» og «Resett skal tørre å ta de vanskelige og tabubelagte debattene og gi folk flest en plattform til å ytre seg».[9] Redaksjonssjef Lars Akerhaug begrunner Resetts forretningsmodell med behovet for et medium som kan diskutere «betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring» og fordi «de etablerte mediene og kultureliten» angivelig stempler vanlige folks meninger som fordomsfulle og hatefulle.[10]

Før etableringen av Resett var redaktør Helge Lurås skeptisk til norsk krigføring i utlandet.[11] Hans skepsis kommer også til uttrykk i Resett som har publisert analyser av NRK Dagsrevyens dekning av Libya-konflikten.[12]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Politiske kommentatorer i Dagsavisen og Dagbladet har hevdet at Resett stadig bryter Vær varsom-plakaten, og at Resett derfor må betraktes som en politisk kampanje og ikke en avis.[13][14] En forskningsrapport som analyserte artikler og kommentarfelt i Resett fant likevel ingen klare brudd på Vær Varsom-Plakaten.[15]

3. januar 2018 sto Resett bak offentliggjøringen av den såkalte «Grande-saken».[16] Senere kritiserte Resett VG for å ha tiet om saken i flere år, før de etter Resetts avsløring skal ha forsøkt å gjøre saken til sin egen uten å kreditere Resett.[17]

Resett publiserte flere artikler om Sumaya Jirde Ali etter at hun ropte ukvemsord om justisminister Sylvi Listhaug på en prisutdeling.[18] Omtalen av Ali ble kritisert av Unge Høyres leder Sandra Bruflot og av Erna Solberg som kalte den «forkastelig».[19] Ali klaget i februar 2018 Resett inn for PFU,[20] men klagen ble ikke behandlet da Presseforbundet endret vedtektene slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet.[21] Aftenposten,[22] Dagbladet,[23] Morgenbladet[24] og Dagsavisen[25] kritiserte Resetts redaksjonelle linje i behandlingen av Ali. En forskningsrapport konkluderte likevel med at det er helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Sumaya Jirde Ali.[26]

27. februar 2018 ble Resett felt av Pressens Faglige Utvalg etter å ha publisert en artikkel om redaktør Erik Sønstelie i 2017 uten å gi ham tilsvarsrett. Organet ble også kritisert for manglende opplysningskontroll og for å ikke ivareta skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger.[27][28].

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kritiserte Resett for å godkjenne hatefulle og islamofobiske ytringer i avisens egne artikler og kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet 15. mars 2019 i Christchurch på New Zealand.[29] Redaktør Helge Lurås mener Resett hverken legitimerer eller applauderer kommentarer, men oppfordret Sanner til å anmelde kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten.[30]

Resett ble 23. april 2019 låst ute av Googles reklamesystem adSense for brudd på retningslinjene; Google mente at avisen i strid med regelverket hadde oppfordret leserne om å klikke på annonser. Annonsørene fikk refundert utgiftene sine, og Resett fikk ikke lenger vise adSense-annonser.[31] Nettstedet var på forhånd blitt svartelistet av store annonsører.[32] I oktober 2019 rapporterte Resett at de igjen bruker Google Adsense.[33]

30. april 2019 avsluttet DnBs betalingstjeneste Vipps sitt kundeforhold til Resett fordi den var «så polariserende» og hadde «misbrukt merkevaren Vipps».[34] Utestengelsen skapte reaksjoner da Vipps er en essensiell tjeneste, og stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik stilte spørsmål om ikke Vipps har kontraheringsplikt.[35] Vipps omgjorde sitt vedtak etter kort tid.[36]

18. september 2019 sendte Lars Gule en Resett-artikkel om Abid Raja med tilhørende kommentarfelt til politiet, da han mente at en kommentar til en artikkel fremsto som en trussel rettet mot en stortingsrepresentant. Kommentaren var framsatt på Facebook uten mulighet for forhåndsmoderering, og den ble raskt fjernet av redaksjonen. Menneskerettsjurist Njål Høstmælingen vurderte at andre kommentarer til artikkelen var «godt innenfor ytringsfrihetens trygge rammer»[37]

I januar 2020 publiserte Resett navnet på en terrorsiktet kvinne som ble hentet til Norge. Kvinnens forsvarer begjærte midlertidig forføyning for å hindre publisering, men begjæringen ble trukket etter noen dager.[38]

En av Resetts journalister byttet profilbilde til Breiviks påståtte terrorgruppe på 22. juli.[39] Journalisten ble avskjediget og redaktør Helge Lurås sa det er viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister.[40]

Støtte[rediger | rediger kilde]

Farjam Movafagh, leder av Sekulær allianse, har skrevet at Resett sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert.[41]

Hans Geelmuyden har latt Resett publisere innhold fra sin blogg, og har gitt uttrykk for at Resett har en demokratisk fundament.[42]

Medlemskap i Norsk Redaktørforening[rediger | rediger kilde]

I 2018 søkte Helge Lurås om medlemskap i Norsk Redaktørforening, men søknaden ble avslått. Det ble begrunnet med gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring av boikott av andre medier.[43][44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Aldridge, Hanne Christiansen (23. august 2017). «Med kjente milliardærer på laget starter Helge Lurås». Aftenposten. Besøkt 23. august 2017. 
  2. ^ Johannessen, Stian Øvrebø (29. desember 2018). «Lars Akerhaug blir redaksjonssjef i Resett». www.dn.no. Besøkt 29. desember 2018. 
  3. ^ «Om Minerva - Redaksjonen». Arkivert fra originalen 15. februar 2016. Besøkt 6. januar 2019. 
  4. ^ «Resett når 560 000 unike besøkende i mars 2018». Resett. 2. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  5. ^ a b c «Nettstedet Resett har fått 16 nye investorer». www.dn.no (norsk). Besøkt 17. juli 2018. 
  6. ^ Johansen, Glenn Slydal (18. juli 2018). «Dette er eierne av Resett». journalisten.no (norsk). Besøkt 22. april 2019. 
  7. ^ Karianne Grindem (16. mars 2018). «Resett utestenges fra PFU: - Var som forventet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 21. desember 2019. 
  8. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Helge Lurås mener seg fanget i et slags «Catch 22»: – Fordi vi ikke er medlem av Redaktørforeningen, får vi heller ikke mulighet til å forsvare oss mot anklager om brudd på Vær varsom-plakaten, sier Lurås.» 
  9. ^ «Resett-plakaten». Arkivert fra originalen 29. november 2019. Besøkt 10. februar 2019. 
  10. ^ Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat». Morgenbladet. Besøkt 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.» 
  11. ^ «Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos». 29. september 2015. 
  12. ^ Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.» 
  13. ^ «Det er ikke journalistikk». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 20. desember 2019. 
  14. ^ Ramnefjell, Geir (27. april 2019). «Resett vil være avis. Så hyggelig!». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 20. desember 2019. 
  15. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. ««Vi har gått gjennom samtlige saker, og finner ingen som synes å være klare brudd på VVP», står det blant annet i undersøkelsen av Resett, som er utført av professor Paul Bjerke og førsteamanuensis Idar Flo ved Høgskulen i Volda, samt professor Birgitte Kjos Fonn ved Oslo Met.» 
  16. ^ «Nok en sak om upassende atferd rammer norsk politikk – denne gang er det Trine Skei Grande». Resett. 29. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  17. ^ «Var det Resett eller Ola Borten Moe som bestemte når sex-sakens andre fase skulle starte?». Resett. 22. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  18. ^ Zähler, Maria (6. februar 2018). «Resett tapte kåring som Årets verste stemme til Linda Hofstad Helleland». Resett. ««Fuck Sylvi Listhaug, hylte Jirde fra scenen og publikum stemte i»» 
  19. ^ «Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (norsk). 6. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. Lurås svarer begge lederne med å be dem være mer presise. – Solberg kan ikke komme med slik upresis kritikk uten å stå for det. Hva er det helt konkret som er kritikkverdig, spør han.» 
  20. ^ «Resett klaget inn til PFU for muslimhets». Dagbladet.no (norsk). 26. februar 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Søndag klaget hun Resett inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på blant annet punktet om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper mot overgrep, på punktene om å vise saklighet, omtanke og respekt og for ikke å rette feilaktige opplysninger.» 
  21. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Den eneste gangen Resett er blitt felt for brudd på god presseskikk i PFU, var i oktober 2017. Året etter endret imidlertid Presseforbundet sine vedtekter, slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet i PFU. Dermed ble heller ikke klagen som Sumaya Jirde Ali hadde sendt inn mot Resett behandlet.» 
  22. ^ Rossavik, Frank (26. februar 2018). «Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2019. «Man må ikke engang til kommentarfelt for å finne kloakken, det holder å gå til det «nye mediet» Resett, der en anonym barsking i en stort oppslått artikkel blant annet kaller Sumaya Jirde Ali «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».» 
  23. ^ «Erna burde stille opp i Bergen sammen med Sumaya på 8. mars (leder)». Dagbladet.no (norsk). 5. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Etter å ha blitt utsatt for en ekstrem netthets og grove trusler i lengre tid, men særlig de siste par ukene etter at nettstedet Resett satte henne i gapestokken, valgte hun til slutt å trekke seg fra et 8. marsarrangement i Berge» 
  24. ^ «Nekt hets en plattform». morgenbladet.no. 7. september 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Helge Lurås bør selv begynne opprydningen i sitt eget alternative medium.» 
  25. ^ «Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali». www.dagsavisen.no. 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt. De har valgt seg en av våre samfunnsdebattanter som får mest hets, og bygget opp et bilde av henne som passer perfekt med nettrollenes fordommer. Det er kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten.» 
  26. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Men ifølge forskerne er det «helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Trine Skei Grande og Sumaya Jirde Ali».» 
  27. ^ Pressens faglige utvalg PFU-sak 239/17, hentet 29. november 2018
  28. ^ Gard L. Michalsen (27. februar 2018). «PFU: Resett brøt god presseskikk da de publiserte tekst fra høyreekstremt nettsted». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2018. 
  29. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. 
  30. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås» 
  31. ^ Ole Alexander Saue (23. april 2019). «Google blokkerer Resett: Alle annonsar er borte, og annonsørane får pengar refundert». medier24.no. Besøkt 23. april 2019. 
  32. ^ Sverre Holm-Nilssen og Line Tomter (29. april 2019). «Store annonsører svartelister Resett etter Twitter-kampanje». nrk.no. Besøkt 19. april 2019. 
  33. ^ Lurås, Helge (23. oktober 2020). «Resett er tilbake på Google Adsense». Resett. 
  34. ^ Maria Knoph Vigsnæs (30. april 2019). «Vipps kaster ut Resett: – De har misbrukt merkevaren vår». nrk.no. Besøkt 30. april 2019. 
  35. ^ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76020
  36. ^ https://www.document.no/2019/04/30/vipps-snur-etter-dialog-med-resett-apner-kontoen-igjen/
  37. ^ https://www.nrk.no/norge/ber-politiet-vurdere-resett-innlegg-om-raja-1.14708681
  38. ^ NTB (24. januar 2020). «Stevnet Resett for å ha identifisert IS-kvinne - trekker nå saken». journalisten.no (norsk). Besøkt 25. februar 2020. 
  39. ^ Torgeir Knutsen og Truls Naas (2. august 2020). «22. juli byttet Resett-journalist profilbilde til Breiviks påståtte terrorgruppe: – Misforståelse» (norsk). TV 2. Besøkt 26. august 2020. «Samme dag som Norge markerer at det er 9 år siden den grusomme terroren 22.juli bytter Resett-journalist Erling Marthinsen profilbilde til Breiviks angivelige terrorgruppe.» 
  40. ^ Torgeir Knutsen (2. august 2020). «Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet» (norsk). TV 2. Besøkt 28. august 2020. «Jeg kjenner Erling og vil gjerne tro ham på at det hele var en tilfeldighet. Men tvilen vil bestå hos mange, og det er svært viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister, skriver Lurås» 
  41. ^ Movafagh, Farjam (24. april 2010). «Litt mindre polarisering, takk». NRK. «Jeg ser derfor på Resett som et veldig sårt tiltrengt aktør. De sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert. Flere av disse meningene deles av store grupper. Noen til og med av flertallet av kongeriket Norges innbyggere.» 
  42. ^ Johannessen, Stian Øvrebø. «Pr-toppene lot Resett publisere deres innhold – nå sier ett pr-byrå stopp». Dagens Næringsliv. «Slik jeg ser det, står Resett på trygg, demokratisk grunn. Jeg kan faktisk ikke med min beste vilje forstå hvorfor mange i høst ble krakilske da jeg lot Resett republisere en tekst, sier konsernsjef Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.» 
  43. ^ https://journalisten.no/resett-norsk-redaktorforening-harald-stanghelle/resett-redaktor-helge-luras-nektes-medlemskap-i-norsk-redaktorforening/334120
  44. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/resett-redaktor-avvist-av-redaktorforeningen/70242656

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]