Resett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Resett
Resett logo.svg
URLhttps://resett.no/
Type nettstednettavis, alternativt medium
Krever registreringnei
Tilgjengelige språknorsk
Lansert28. august 2017; 4 år siden (2017-08-28)
Global Alexa-rangering42 951

Resett, også omtalt som Resett.no, er en norsk nettavis som formidler nyheter og eget meningsinnhold. Nettstedet ble lansert 28. august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør. Resett tar sikte på å «fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke».[1] Mange beskriver derfor aktualitets- og kommentarnettstedet som et «alternativt medium» («alternativ nettavis») i motsetning til de etablerte «hovedstrømsmediene».

For mars 2018 oppga Resett å ha cirka 560 000 unike lesere per måned.[2] I juli 2018 oppga avisa å ha cirka 30 000 unike lesere per dag.[3]

I juni 2022 overtok Maria Zähler som redaktør etter Helge Lurås.[4][5] Ved tiltreden erklærte hun at ønsker gjøre Resett til «et borgerlig, realpolitisk orientert medium, med sunn fornuft som rettesnor» og «bygge et anstendig medium på den norske høyresiden».[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Resett ble grunnlagt av Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen, Mikkel Dobloug, Monica Staff, Håkon Wium Lie og redaktør Helge Lurås med ⅙ eierskap hver.[7] Senere har flere investorer kommet til.[3] Hotelleier Asmund Haare har investert i nettstedet.[8] I juli 2018 ble det kunngjort at Resett totalt hadde 21 eiere med ulike eierandeler.[3]

Redaksjonell linje og kontroverser[rediger | rediger kilde]

Resett oppgir å følge de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, men har ikke fått medlemskap i de etablerte medieorganisasjonene i Norge.[9][10]

Redaksjonen følger i tillegg sin egen «Resett-plakat» som blant annet fastsetter at «Resett skal jobbe for demokrati og et liberalt samfunn basert på det beste i den vestlige kulturhistorien» og «Resett skal tørre å ta de vanskelige og tabubelagte debattene og gi folk flest en plattform til å ytre seg».[11] Tidligere redaksjonssjef Lars Akerhaug begrunnet Resetts forretningsmodell med behovet for et medium som kan diskutere «betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring» og fordi «de etablerte mediene og kultureliten» angivelig stempler vanlige folks meninger som fordomsfulle og hatefulle.[12]

Før etableringen av Resett var redaktør Helge Lurås skeptisk til norsk krigføring i utlandet.[13] Hans skepsis kommer også til uttrykk i Resett som har publisert analyser av NRK Dagsrevyens dekning av Libya-konflikten.[14]

Ifølge den norsk-nederlandske journalisten Carline Tromp bygger Resett på samme oppskrift som det høyreekstreme nettstedet Breitbart i USA med sensasjonspregede overskrifter om muslimer og islam, og beskyldninger mot hovedstrømsmedier og politikere om løgn og bedrag. Resett har også drevet harde kampanjer mot enkeltpersoner.[15]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

I Resetts redaksjon inngår blant andre Shurika Hansen som har bakgrunn fra Somalia og kom til Norge som flyktning da hun var 12 år. Vaktsjef Maria Zähler har stått fram som transperson.[16]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Politiske kommentatorer i Dagsavisen og Dagbladet har hevdet at Resett stadig bryter Vær Varsom-plakaten, og at Resett derfor må betraktes som en politisk kampanje og ikke en avis.[17][18] En forskningsrapport som analyserte artikler og kommentarfelt i Resett, fant ingen klare brudd på Vær Varsom-Plakaten.[19]

PR-veteranen Hans Geelmuyden lot i 2017 og 2018 Resett publisere innhold fra sin blogg, og har gitt uttrykk for at Resett har et demokratisk fundament.[20] Skribenten og podkasteren Espen Goffeng mente i 2020 at alternative medier som Resett fyller et tomrom og at de er viktige stemmer så lenge de holder seg innenfor loven.[21]

2018[rediger | rediger kilde]

3. januar 2018 sto Resett bak offentliggjøringen av den såkalte «Grande-saken».[22] Senere kritiserte Resett VG for å ha tiet om saken i flere år, før VG etter Resetts avsløring skal ha forsøkt å gjøre saken til sin egen uten å kreditere Resett.[23]

Resett publiserte flere artikler om Sumaya Jirde Ali etter at hun ropte ukvemsord om justisminister Sylvi Listhaug på en prisutdeling.[24] Omtalen av Ali ble kritisert av Unge Høyres leder Sandra Bruflot og av Erna Solberg som kalte den «forkastelig».[25] Ali klaget i februar 2018 Resett inn for PFU,[26] men klagen ble ikke behandlet, da Presseforbundet endret vedtektene slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet.[27] Aftenposten,[28] Dagbladet,[29] Morgenbladet[30] og Dagsavisen[31] kritiserte Resetts redaksjonelle linje i behandlingen av Ali. En forskningsrapport konkluderte med at det er uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Sumaya Jirde Ali.[32]

27. februar 2018 ble Resett felt av Pressens Faglige Utvalg etter å ha publisert en artikkel om redaktør Erik Sønstelie i 2017 uten å gi ham tilsvarsrett. Organet ble også kritisert for manglende opplysningskontroll og for ikke å ivareta skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger.[33][34].

2019[rediger | rediger kilde]

Daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mente politiet burde etterforske om kommentarer på nettstedet Resett bryter med loven for hatefulle ytringer etter å ha lest kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet 15. mars 2019 i Christchurch på New Zealand.[35][36] Redaktør Helge Lurås mener Resett hverken legitimerer eller applauderer kommentarer, men oppfordret Sanner til å anmelde kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten.[37]

I 2019 oversatte NRK Satirisk 39 utdrag fra Anders Behring Breiviks «manifest» og la det i kommentarfeltet på Resett under det oppdiktede navnet Jan A. Johansen. Alle innleggene ble akseptert av Resetts moderator. Særlig innleggene med aggressiv tone fikk mange bifall.[38]

Resett ble 23. april 2019 låst ute av Googles reklamesystem adSense for brudd på retningslinjene. Google mente at avisen i strid med regelverket hadde oppfordret leserne om å klikke på annonser. Annonsørene fikk refundert utgiftene sine, og Resett fikk ikke lenger vise adSense-annonser.[39] Nettstedet var på forhånd blitt svartelistet av store annonsører.[40] I oktober 2019 rapporterte Resett at de igjen bruker Google adSense.[41]

30. april 2019 avsluttet betalingstjenesten Vipps kundeforhold sitt til Resett med begrunnelsen at avisen var «så polariserende» og hadde «misbrukt merkevaren Vipps».[42] Utestengelsen skapte reaksjoner, da Vipps er en essensiell tjeneste, og stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik stilte spørsmål om ikke Vipps har kontraheringsplikt.[43] Vipps omgjorde vedtaket etter kort tid.[44]

18. september 2019 sendte Lars Gule en Resett-artikkel om Abid Raja med tilhørende kommentarfelt til politiet, da han mente at en kommentar til en artikkel framsto som en trussel rettet mot en stortingsrepresentant. Kommentaren var framsatt på Facebook uten mulighet for forhåndsmoderering, og den ble raskt fjernet av redaksjonen. Menneskerettsjurist Njål Høstmælingen vurderte at andre kommentarer til artikkelen var «godt innenfor ytringsfrihetens trygge rammer».[45]

2020[rediger | rediger kilde]

I januar 2020 publiserte Resett navnet på en terrorsiktet kvinne som ble hentet til Norge. Kvinnens forsvarer begjærte midlertidig forføyning for å hindre publisering, men begjæringen ble trukket etter noen dager.[46]

En av Resetts journalister byttet den 22. juli 2020 profilbilde på sin egen Facebook-konto til et bilde av en tempelridder med visir og brynje. Dette utløste krasse reaksjoner, ettersom gjerningsmannen bak terroraksjonene 22. juli 2011 hadde hevdet at han hadde utført aksjonene som leder for tempelridderne – en væpnet munkeorden som for øvrig opphørte å eksistere mange århundrer tidligere.[47] Journalisten ble avskjediget, og redaktør Helge Lurås sa det er viktig for Resett å ta fullstendig avstand fra Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister.[48]

2021[rediger | rediger kilde]

1. januar 2019 overtok Lars Akerhaug som redaksjonssjef[49] etter Elisabeth Sjølie.[50] Akerhaug var på ansettelsestidspunktet kjent som en journalist og sakprosaforfatter som særlig hadde skrevet om muslimsk ekstremisme.[51] Han trakk seg fra stillingen i desember 2021 fordi han mente nettavisa hadde «publisert saker som er beviselig feil» og «sluppet gjennom meninger som er rasistiske og høyreekstreme».[52] I etterkant av Akerhaugs avgang skrev redaktør Helge Lurås at medier bør være varsomme når når folk vil ta et oppgjør med seg selv.[53]

2022[rediger | rediger kilde]

Etter uenigheter med styret om redaksjonell linje, ble Helge Lurås i juni 2022 avskjediget som redaktør.[54] Også andre i redaksjonen sluttet, mens Fremskrittsparti-politikeren og Resett-skribenten Maria Zähler overtok som fungerende ansvarlig redaktør.[4] Hun uttalte at hun ønsker å gjøre Resett til «et borgerlig, realpolitisk orientert medium, med sunn fornuft som rettesnor» og «bygge et anstendig medium på den norske høyresiden».[55] Henrik Werenskiold er daglig leder.[56]

Forhold til Norsk Redaktørforening[rediger | rediger kilde]

I 2018 søkte Helge Lurås om medlemskap i Norsk Redaktørforening, men søknaden ble avslått. Avslaget ble begrunnet med gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring av boikott av andre medier.[57][58]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Aldridge, Hanne Christiansen (23. august 2017). «Med kjente milliardærer på laget starter Helge Lurås». Aftenposten. Besøkt 23. august 2017. 
  2. ^ «Resett når 560 000 unike besøkende i mars 2018». Resett. 2. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  3. ^ a b c «Nettstedet Resett har fått 16 nye investorer». www.dn.no (norsk). Besøkt 17. juli 2018. 
  4. ^ a b Markus Tobiassen, Ola Haram og Eiliv Frich Flydal (18. juni 2022). «Skulle ta Norge med storm. Nå er det fullt kaos. Maktkamp Intriger Milliardærer Trygd». vg.no. Besøkt 18. juni 2022. «Resett skulle endevende Norge. Fem år senere er de involverte mest opptatt med å filleriste hverandre.» 
  5. ^ Maria Zähler, resett.no 13. juni 2022: Dette vil jeg med Resett
  6. ^ Maria Zähler, resett.no 13. juni 2022: Dette vil jeg med Resett
  7. ^ Johansen, Glenn Slydal (18. juli 2018). «Dette er eierne av Resett». journalisten.no (norsk). Besøkt 22. april 2019. 
  8. ^ Johansen, Glenn Slydal (18. juli 2018). «Dette er eierne av Resett». journalisten.no. Besøkt 11. august 2021. 
  9. ^ Karianne Grindem (16. mars 2018). «Resett utestenges fra PFU: - Var som forventet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 21. desember 2019. 
  10. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Helge Lurås mener seg fanget i et slags «Catch 22»: – Fordi vi ikke er medlem av Redaktørforeningen, får vi heller ikke mulighet til å forsvare oss mot anklager om brudd på Vær varsom-plakaten, sier Lurås.» 
  11. ^ «Resett-plakaten». Arkivert fra originalen 29. november 2019. Besøkt 10. februar 2019. 
  12. ^ Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.» 
  13. ^ «Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos». 29. september 2015. 
  14. ^ Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.» 
  15. ^ «Trollene som ikke sprakk: Et forsøk på kart og kompass til alt-right: Nytt Norsk Tidsskrift: Vol 35, No 2». Nytt Norsk Tidsskrift (norsk). doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 19. februar 2022. «Nettavisa Resett, som ble startet i 2017, synes å bygge mer direkte på Breitbart-konseptet. I tillegg til skrikende overskrifter om muslimer og islam, er disse mediene opptatt av å beskylde hovedstrømsmediene og politikere for løgn og bedrag, i tillegg til harde kampanjer mot enkeltpersoner som har stukket hodet fram i innvandringsdebatten.» 
  16. ^ «Ho blogga seg til topps i Oslo Frp». NRK. 6. mars 2022. Besøkt 24. mai 2022. «Kort tid etter ho starta bloggen, vart ho plukka opp av den omdiskuterte nettavisa Resett. Der er ho i dag vaktsjef og skribent, og har også skrive om det å vere trans.» 
  17. ^ «Det er ikke journalistikk». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 20. desember 2019. 
  18. ^ Ramnefjell, Geir (27. april 2019). «Resett vil være avis. Så hyggelig!». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 20. desember 2019. 
  19. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. ««Vi har gått gjennom samtlige saker, og finner ingen som synes å være klare brudd på VVP», står det blant annet i undersøkelsen av Resett, som er utført av professor Paul Bjerke og førsteamanuensis Idar Flo ved Høgskulen i Volda, samt professor Birgitte Kjos Fonn ved Oslo Met.» 
  20. ^ Johannessen, Stian Øvrebø. «Pr-toppene lot Resett publisere deres innhold – nå sier ett pr-byrå stopp». Dagens Næringsliv. «Slik jeg ser det, står Resett på trygg, demokratisk grunn. Jeg kan faktisk ikke med min beste vilje forstå hvorfor mange i høst ble krakilske da jeg lot Resett republisere en tekst, sier konsernsjef Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.» 
  21. ^ Goffeng, Espen (5. mars 2020). «Venstresiden svikter seg selv». Intervju med Tore Sagen. NRK. Besøkt 24. mai 2020. «Hva med Resett og Document.no, såkalte alternative nyhetsmedier, er det viktig at vi har disse stemmene i norsk offentlighet? Alle stemmer er viktige så lenge de holder seg innenfor loven. Alternative medier dukker opp for å fylle tomrom. Er det venstresidens unnfallenhet som gjør at Resett og Document har oppstått? Absolutt.» 
  22. ^ «Nok en sak om upassende atferd rammer norsk politikk – denne gang er det Trine Skei Grande». Resett. 29. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  23. ^ «Var det Resett eller Ola Borten Moe som bestemte når sex-sakens andre fase skulle starte?». Resett. 22. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  24. ^ Zähler, Maria (6. februar 2018). «Resett tapte kåring som Årets verste stemme til Linda Hofstad Helleland». Resett. ««Fuck Sylvi Listhaug, hylte Jirde fra scenen og publikum stemte i»» 
  25. ^ «Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (norsk). 6. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. Lurås svarer begge lederne med å be dem være mer presise. – Solberg kan ikke komme med slik upresis kritikk uten å stå for det. Hva er det helt konkret som er kritikkverdig, spør han.» 
  26. ^ «Resett klaget inn til PFU for muslimhets». Dagbladet.no (norsk). 26. februar 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Søndag klaget hun Resett inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på blant annet punktet om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper mot overgrep, på punktene om å vise saklighet, omtanke og respekt og for ikke å rette feilaktige opplysninger.» 
  27. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Den eneste gangen Resett er blitt felt for brudd på god presseskikk i PFU, var i oktober 2017. Året etter endret imidlertid Presseforbundet sine vedtekter, slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet i PFU. Dermed ble heller ikke klagen som Sumaya Jirde Ali hadde sendt inn mot Resett behandlet.» 
  28. ^ Rossavik, Frank (26. februar 2018). «Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2019. «Man må ikke engang til kommentarfelt for å finne kloakken, det holder å gå til det «nye mediet» Resett, der en anonym barsking i en stort oppslått artikkel blant annet kaller Sumaya Jirde Ali «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».» 
  29. ^ «Erna burde stille opp i Bergen sammen med Sumaya på 8. mars (leder)». Dagbladet.no (norsk). 5. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Etter å ha blitt utsatt for en ekstrem netthets og grove trusler i lengre tid, men særlig de siste par ukene etter at nettstedet Resett satte henne i gapestokken, valgte hun til slutt å trekke seg fra et 8. marsarrangement i Berge» 
  30. ^ «Nekt hets en plattform». morgenbladet.no. 7. september 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Helge Lurås bør selv begynne opprydningen i sitt eget alternative medium.» 
  31. ^ «Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali». www.dagsavisen.no. 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt. De har valgt seg en av våre samfunnsdebattanter som får mest hets, og bygget opp et bilde av henne som passer perfekt med nettrollenes fordommer. Det er kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten.» 
  32. ^ Brække, Jonas (3. februar 2020). «Frikjennes av forskere». Klassekampen. «Men ifølge forskerne er det «helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Trine Skei Grande og Sumaya Jirde Ali».» 
  33. ^ Pressens faglige utvalg PFU-sak 239/17, hentet 29. november 2018
  34. ^ Gard L. Michalsen (27. februar 2018). «PFU: Resett brøt god presseskikk da de publiserte tekst fra høyreekstremt nettsted». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2018. 
  35. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «– Det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det.» 
  36. ^ «Sanner mener politiet bør ettergå kommentarfelt på nettstedet Resett». www.aftenposten.no. Besøkt 20. september 2021. 
  37. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås» 
  38. ^ Jensen, Christine Rehn (15. mars 2019). «Slik ble Resett lurt av NRK Satiriks». NRK. Besøkt 18. januar 2021. «Jan A. Johansen har likevel fremstått som en rolig og relativt reflektert stemme på Resetts sider. Innholdet og språkbruken fra det såkalte manifestet har en mer behersket og analytisk form enn mye av det som skrives på Resett, både i kommentarfeltet og i de redaksjonelle kommentarene. https://disqus.com/by/janajohansen/» 
  39. ^ Ole Alexander Saue (23. april 2019). «Google blokkerer Resett: Alle annonsar er borte, og annonsørane får pengar refundert». medier24.no. Besøkt 23. april 2019. 
  40. ^ Sverre Holm-Nilssen og Line Tomter (29. april 2019). «Store annonsører svartelister Resett etter Twitter-kampanje». nrk.no. Besøkt 19. april 2019. 
  41. ^ Lurås, Helge (23. oktober 2020). «Resett er tilbake på Google Adsense». Resett. 
  42. ^ Maria Knoph Vigsnæs (30. april 2019). «Vipps kaster ut Resett: – De har misbrukt merkevaren vår». nrk.no. Besøkt 30. april 2019. 
  43. ^ «Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren». Stortinget (norsk). 7. mai 2019. Besøkt 22. april 2022. 
  44. ^ Thuestad, Øyvind (30. april 2019). «Vipps snur etter «dialog med Resett» – åpner kontoen igjen». Document. Besøkt 22. april 2022. 
  45. ^ Olsson, Svein Vestrum (18. september 2019). «Ber politiet vurdere Resett-innlegg om Raja». NRK. Besøkt 22. april 2022. 
  46. ^ NTB (24. januar 2020). «Stevnet Resett for å ha identifisert IS-kvinne - trekker nå saken». journalisten.no (norsk). Besøkt 25. februar 2020. 
  47. ^ Torgeir Knutsen og Truls Naas (2. august 2020). «22. juli byttet Resett-journalist profilbilde til Breiviks påståtte terrorgruppe: – Misforståelse» (norsk). TV 2. Besøkt 26. august 2020. «Samtidig som store deler av Norge markerte at det er ni år siden Anders Breivik drepte 77 personer bytter journalisten i Resett profilbilde. | Bildet viser en ridder av «knights templar». Det er samme gruppe som Breivik hardnakket påsto at han var en del av i forbindelse med terrorangrepet den 22.juli. | Breivik har påstått at dette var en gruppe som han var kommandør av. I avhør har han fortalt at gruppen hadde andre terrorceller klare til angrep.» 
  48. ^ Torgeir Knutsen (2. august 2020). «Resett-journalist fikk sparken etter dette bildet» (norsk). TV 2. Besøkt 28. august 2020. «Jeg kjenner Erling og vil gjerne tro ham på at det hele var en tilfeldighet. Men tvilen vil bestå hos mange, og det er svært viktig for Resett å ta fullstendig avstand Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister, skriver Lurås» 
  49. ^ Johannessen, Stian Øvrebø (29. desember 2018). «Lars Akerhaug blir redaksjonssjef i Resett». www.dn.no. Besøkt 29. desember 2018. 
  50. ^ nrk.no 18. november 2018: Resett-redaktør refser eget nettsted etter fregatt-utspill
  51. ^ «Om Minerva - Redaksjonen». Arkivert fra originalen 15. februar 2016. Besøkt 6. januar 2019. 
  52. ^ «Bryter med den alternative nettavisen Resett». www.vg.no. Besøkt 22. april 2022. 
  53. ^ Lurås, Helge (18. desember 2021). «Pressen og psykisk helse: Vær varsom når folk vil ta et «oppgjør» med seg selv». Besøkt 24. mai 2022. «Dersom vi hadde publisert rasistiske og høyreekstreme artikler på Resett, så hadde det behørig blitt påpekt i mediene for lenge siden, og vi ville ha blitt politianmeldt. Så har ikke skjedd, heller ikke noe fra kommentarfeltet har blitt etterforsket av politiet. Disse påstandene fra Lars har etter min mening ingen rot i de faktiske forhold som har preget Resett, og det er urettferdig mot de andre ansatte at slike påstander blir stående i ledende norske medier.» 
  54. ^ Markus Tobiassen, Ola Haram, Eiliv Frich Flydal, Tore Kristiansen (foto) (20. juni 2022). «Resett-redaktør Helge Lurås får sparken». vg.no. Besøkt 20. juni 2022. «– Jeg er avskjediget på dagen, skriver redaktøren i en tekstmelding til VG.» 
  55. ^ Maria Zähler, resett.no 13. juni 2022: Dette vil jeg med Resett
  56. ^ [1]
  57. ^ Johansen, Glenn Slydal; Aarli-Grøndalen, Roger (21. september 2018). «Resett-redaktør Helge Lurås nektes medlemskap i Norsk Redaktørforening». journalisten.no. Besøkt 22. april 2022. 
  58. ^ NTB | (24. september 2018). «Resett-redaktør avvist av redaktørforeningen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]