Resett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Resett
Resett
URLhttps://resett.no/
Type nettstednettavis
Krever registreringnei
Tilgjengelige språknorsk
Lansert28. august 2017; 2 år siden (2017-08-28)
Global Alexa-rangering42 951

Resett, også omtalt som Resett.no, er en norsk nettavis som formidler nyheter og eget meningsinnhold. Avisa ble lansert 28. august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør. Resett tar sikte på å «fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke».[1] 1. januar 2019 overtok Lars Akerhaug som redaksjonssjef,[2] en journalist og sakprosaforfatter som særlig har skrevet om muslimsk ekstremisme.[3]

For mars 2018 oppga Resett å ha cirka 560 000 unike lesere per måned.[4] I juli 2018 oppga de å ha cirka 30 000 unike lesere per dag.[5]

Bakgrunn og innhold[rediger | rediger kilde]

Resett ble grunnlagt av Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen, Mikkel Dobloug, Monica Staff, Håkon Wium Lie og redaktør Helge Lurås med ⅙ eierskap hver.[6] Senere har flere investorer kommet til.[5] I juli 2018 ble det kunngjort at Resett til sammen har 21 eiere med ulike eierandeler.[5]

Resett oppgir å følge de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, uten å være medlem i de etablerte medieorganisasjonene i Norge.[7]

Redaksjonen følger i tillegg sin egen «Resett-plakat» som blant annet fastsetter at «Resett skal jobbe for demokrati og et liberalt samfunn basert på det beste i den vestlige kulturhistorien» og «Resett skal tørre å ta de vanskelige og tabubelagte debattene og gi folk flest en plattform til å ytre seg».[8] Redaksjonssjef Lars Akerhaug begrunner Resetts forretningsmodell med behovet for et medium som kan diskutere «betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring» og fordi «de etablerte mediene og kultureliten» angivelig stempler vanlige folks meninger som fordomsfulle og hatefulle.[9]

Før etableringen av Resett var redaktør Helge Lurås skeptisk til norsk krigføring i utlandet.[10] Hans skepsis kommer også til uttrykk i Resett som har publisert analyser av NRK Dagsrevyens dekning av Libya-konflikten.[11]

Omstridte saker og kritikk[rediger | rediger kilde]

3. januar 2018 sto Resett bak offentliggjøringen av den såkalte «Grande-saken».[12] Senere kritiserte Resett VG for å i flere år ha tiet om saken, før de etter Resetts avsløring skal ha forsøkt å gjøre saken til sin egen uten å kreditere Resett.[13]

Resett har hatt mange artikler om Sumaya Jirde Ali. Omtalen av Ali ble kritisert av Unge Høyres leder Sandra Bruflot og av Erna Solberg som kalte den «forkastelig».[14] Ali klaget i februar 2018 Resett inn for PFU,[15] men klagen er ikke registrert behandlet av PFU pr 12. august 2019 [16].[trenger referanse] Aftenposten,[17] Dagbladet,[18] Morgenbladet[19] og Dagsavisen[20] kritiserte Resetts redaksjonelle linje i behandlingen av Ali.

27. februar 2018 ble Resett felt av Pressens Faglige Utvalg etter at de i 2017 publiserte en artikkel om redaktør Erik Sønstelie uten å gi ham tilsvarsrett. De ble også kritisert for manglende opplysningskontroll og for å ikke ivareta skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger.[21][22] Resetts redaktør Lurås ble i september 2018 avvist som medlem i Redaktørforeningen, som ga uttrykk for at avisen ikke overholdt de nødvendige presseetiske retningslinjene.[23]

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kritiserte Resett for å godkjenne hatefulle og islamofobiske ytringer i avisens egne artikler og kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet 15. mars 2019 i Christchurch på New Zealand.[24] Redaktør Helge Lurås mener Resett hverken legitimerer eller applauderer kommentarer, men oppfordret Sanner til å anmelde kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten.[25]

Resett ble 23. april 2019 låst ute av Googles reklamesystem adSense for brudd på retningslinjene, idet Google mente at avisen i strid med regelverket uttrykkelig hadde oppfordret leserne om å klikke på annonser. Annonsørene fikk refundert utgiftene sine, og Resett får ikke lenger vise adSense-annonser.[26] Nettstedet var på forhånd blitt svartelistet av store annonsører.[27]

Støtte[rediger | rediger kilde]

Farjam Movafagh, leder av Sekulær allianse, har skrevet at Resett sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert.[28]

Hans Geelmuyden har latt Resett publisere innhold fra sin blogg, og har gitt uttrykk for at Resett har en demokratisk fundament.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Aldridge, Hanne Christiansen (23. august 2017). «Med kjente milliardærer på laget starter Helge Lurås». Aftenposten. Besøkt 23. august 2017. 
  2. ^ Johannessen, Stian Øvrebø (29. desember 2018). «Lars Akerhaug blir redaksjonssjef i Resett». www.dn.no. Besøkt 29. desember 2018. 
  3. ^ Om Minerva - Redaksjonen
  4. ^ «Resett når 560 000 unike besøkende i mars 2018». Resett. 2. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  5. ^ a b c «Nettstedet Resett har fått 16 nye investorer». www.dn.no (norsk). Besøkt 17. juli 2018. 
  6. ^ Johansen, Glenn Slydal (18. juli 2018). «Dette er eierne av Resett». journalisten.no (norsk). Besøkt 22. april 2019. 
  7. ^ [www.dagbladet.no/kultur/resett-utestenges-fra-pfu---var-som-forventet/69618733/ dagbladet.no 16. mars 2018: Resett utestenges fra PFU]
  8. ^ «Resett-plakaten». Besøkt 10. februar 2019. 
  9. ^ Lars Akerhaug (8. februar 2019). «Resett tjener ikke penger på hat». Morgenbladet. Besøkt 10. februar 2019. «Så hvis jeg skal si noe om hva som er vår egentlige forretningsmodell, så er det vel nettopp denne holdningen fra de etablerte mediene og kultureliten som driver mange lesere til alternative medier. Vi er mange som har opplevd konsekvensene av å snakke om betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring. Da dukker anklagene om at man sprer eller legitimerer hat og rasisme raskt opp. Konsekvensene er at mange ikke kjenner igjen hvordan etablerte medier og toneangivende intellektuelle beskriver virkeligheten, når betraktninger vanlige mennesker gjør seg forsøkes stemplet som hatefulle. Det er jo en grunn til at nettaviser som Resett, Document og Rights.no kalles alternative medier. Hadde de etablerte mediene gjort jobben sin, ville vår eksistensberettigelse ha falt bort.» 
  10. ^ «Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos». 29. september 2015. 
  11. ^ Birkelund, Lars (13. juli 2018). «Dagsrevyens naive dekning av Libya-opprøret i 2011». resett. «Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal.» 
  12. ^ «Nok en sak om upassende atferd rammer norsk politikk – denne gang er det Trine Skei Grande». Resett. 29. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  13. ^ «Var det Resett eller Ola Borten Moe som bestemte når sex-sakens andre fase skulle starte?». Resett. 22. april 2018. Besøkt 30. august 2018. 
  14. ^ «Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (norsk). 6. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. Lurås svarer begge lederne med å be dem være mer presise. – Solberg kan ikke komme med slik upresis kritikk uten å stå for det. Hva er det helt konkret som er kritikkverdig, spør han.» 
  15. ^ «Resett klaget inn til PFU for muslimhets». Dagbladet.no (norsk). 26. februar 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Søndag klaget hun Resett inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på blant annet punktet om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper mot overgrep, på punktene om å vise saklighet, omtanke og respekt og for ikke å rette feilaktige opplysninger.» 
  16. ^ «Du søkte etter SUMAYA». Presse.no. Besøkt 12. august 2019. 
  17. ^ Rossavik, Frank (26. februar 2018). «Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2019. «Man må ikke engang til kommentarfelt for å finne kloakken, det holder å gå til det «nye mediet» Resett, der en anonym barsking i en stort oppslått artikkel blant annet kaller Sumaya Jirde Ali «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge».» 
  18. ^ «Erna burde stille opp i Bergen sammen med Sumaya på 8. mars (leder)». Dagbladet.no (norsk). 5. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Etter å ha blitt utsatt for en ekstrem netthets og grove trusler i lengre tid, men særlig de siste par ukene etter at nettstedet Resett satte henne i gapestokken, valgte hun til slutt å trekke seg fra et 8. marsarrangement i Berge» 
  19. ^ «Nekt hets en plattform». morgenbladet.no. 7. september 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Helge Lurås bør selv begynne opprydningen i sitt eget alternative medium.» 
  20. ^ «Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali». www.dagsavisen.no. 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2019. «Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt. De har valgt seg en av våre samfunnsdebattanter som får mest hets, og bygget opp et bilde av henne som passer perfekt med nettrollenes fordommer. Det er kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten.» 
  21. ^ Pressens faglige utvalg PFU-sak 239/17, hentet 29. november 2018
  22. ^ Gard L. Michalsen (27. februar 2018). «PFU: Resett brøt god presseskikk da de publiserte tekst fra høyreekstremt nettsted». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2018. 
  23. ^ Ntb | (24. september 2018). «Resett-redaktør avvist av redaktørforeningen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. april 2019. 
  24. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. 
  25. ^ Jørgen Gilbrant (18. mars 2019). «- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser» (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. mars 2019. «Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås» 
  26. ^ Ole Alexander Saue (23. april 2019). «Google blokkerer Resett: Alle annonsar er borte, og annonsørane får pengar refundert». medier24.no. Besøkt 23. april 2019. 
  27. ^ Sverre Holm-Nilssen og Line Tomter (29. april 2019). «Store annonsører svartelister Resett etter Twitter-kampanje». nrk.no. Besøkt 19. april 2019. 
  28. ^ Movafagh, Farjam (24. april 2010). «Litt mindre polarisering, takk». NRK. «Jeg ser derfor på Resett som et veldig sårt tiltrengt aktør. De sørger for at meninger som ellers ikke slipper til i offentligheten, blir eksponert. Flere av disse meningene deles av store grupper. Noen til og med av flertallet av kongeriket Norges innbyggere.» 
  29. ^ Johannessen, Stian Øvrebø. «Pr-toppene lot Resett publisere deres innhold – nå sier ett pr-byrå stopp». Dagens Næringsliv. «Slik jeg ser det, står Resett på trygg, demokratisk grunn. Jeg kan faktisk ikke med min beste vilje forstå hvorfor mange i høst ble krakilske da jeg lot Resett republisere en tekst, sier konsernsjef Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]