Lars Lillo-Stenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Lillo-Stenberg
Lars Lillo Stenberg Stavernfestivalen 2018 (165139).jpg
Lars Lillo Stenberg på scenen i 2018
Foto: Tore Sætre
Født30. juni 1962Rediger på Wikidata (57 år)
Bydel FrognerRediger på Wikidata
Ektefelle Andrine SætherRediger på Wikidata
Far Per Lillo-StenbergRediger på Wikidata
Mor Mette Lange-NielsenRediger på Wikidata
Søsken Ole Lillo-StenbergRediger på Wikidata
Utdannet ved Rudolf Steinerskolen i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker[1], sanger, gitarist, låtskriver, forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av DeLillosRediger på Wikidata
Utmerkelser Kardemommestipendiet (1994), Skjæraasenprisen (2006), Tekstforfatterfondets ærespris (2009), Medaasprisen (2018)[2]Rediger på Wikidata

Lars Lillo-Stenberg på Oslo Bokfestival i 2012.

Lars Lillo-Stenberg (født 30. juni 1962 i Oslo) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er særlig kjent som frontfigur og vokalist i rockegruppen deLillos og for sine naivistiske sangtekster og karakteristiske visetolkninger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lars Lillo-Stenberg er sønn av skuespillerne Per Lillo-Stenberg og Mette Lange-Nielsen og vokste opp på Frogner i Oslo.

Lars Lillo-Stenberg, som gikk på Rudolf Steinerskolen i Oslo, begynte å spille gitar som 13-åring.

Musiker[rediger | rediger kilde]

I 1984 startet han bandet deLillos sammen med blant andre bassisten Lars Fredrik Beckstrøm og Rune Lindstrøm og senere trommeslageren Øystein Paasche og gitaristen Lars Lundevall. Han spiller ellers i Young Neils sammen med Jørn Christensen, Per Vestaby og Palle Krüger og har også gitt ut en rekke soloplater. Han har dessuten skrevet instrumentalmusikk til de norske spillefilmene Elling og Buddy og sangen «For alle» til en TV-reklame for Coca-Cola.

Lillo-Stenberg og hans kone Andrine Sæther gikk høsten 2006 til sak mot Se og Hør og journalist Anders Johan Stavseng for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder under paret sin vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, og paret ble også tilkjent saksomkostninger.[3] Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør. Også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten.[4] Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett og ble her frifunnet.[5]

I 2018 debuterte han som forfatter med Nini, en biografi om barndomsvenninnen Nini Stoltenberg.[6]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lars Lillo-Stenbergs diskografi

Andre låter[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.stavernfestivalen.no/program/
  2. ^ 9. jun. 2018, Strilen, nynorsk, 9. jun. 2018, https://www.strilen.no/kultur/i/A2mozz/Lars-Lillo-Stenberg-far-Medaasprisen
  3. ^ «Kjendispar vant over Se og Hør». Aftenposten. 22. november 2006. Besøkt 2. september 2008. 
  4. ^ «Se og Hør tapte bryllupskrangel». Aftenposten. 14. februar 2008. Besøkt 2. september 2008. 
  5. ^ Kjetil Olsen (2. september 2008). «Se og Hør vant i Høyesterett». Aftenposten. Besøkt 2. september 2008. 
  6. ^ Guri Hjeltnes (20. april 2018). «Bokanmeldelse – Lars Lillo-Stenberg: «Nini» – Åpenhjertig portrett». VG. Besøkt 9. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]