Langøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°52′16″N 10°43′15″Ø

Langøyene
Langøyene Oslo A-20027 Uc 0001 1500.jpg
Langøyene (foran), 1965. Rambergøya, Gressholmen og Lindøya i bakgrunnen.

Langøyene
59°52′16″N 10°43′15″Ø

Langøyene med badestranda (foran), 1952.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Langøyene sett fra Ekeberg i Oslo.

Langøyene er ei øy på 0,3 km² i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden, som tilhører Nesodden kommune i Akershus,[1] men leies og disponeres av Oslo kommune. Langøyene er et populært friluftsområde og badeplass,[2] også for naturister. Naturistdelen er i dag på den sørlige delen, med klipper og tildels vanskelig tilgjengelige partier. Det er lov å telte på øyenes nordlige del. Langøyene nås med ferge fra Aker Brygge i Oslo om sommeren. En kiosk på Langøyene holder åpent i høysesongen og på varme dager. Vannet som finnes, kan ikke drikkes på grunn av forurensning. Det er enkle toalettfasiliteter.

Langøyene var opprinnelig to øyer, med et langstrakt sund imellom. Norges første sementfabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938. Råstoffet var kalkstein fra Malmøya.[3] Også på Ulvøya ble det gjort forsøk med kalkbrenning fra 1841, men dette ble ingen suksess.[4]

Mellom Langøyene og Malmøya er en skipskirkegård, der 30-40 vrak har funnet hvile. En rekke ringformede kratre utenfor Langøyene kan tolkes som merker etter mineeksplosjoner eller dumpet ammunisjon.[5]

Søppelfylling[rediger | rediger kilde]

Den store gressletta vi finner midt på Langøyene i dag, er hovedstadens gamle søppelfylling. I 1899 fikk Kristiania kommune avslag på å ta i bruk Nakholmen som søppelfylling under henvisning til Aker kommunes nylig vedtatte sunnhetsforskrifter. Men i 1900 dukket Langøyene opp som en mulighet; de to øyene var privat eid og lå i Nesodden kommune, der det ennå ikke var vedtatt noen sunnhetsforskrifter. Nesodden kommune protesterte, men kjøpet gikk likevel igjennom i 1902. Først og fremst trengte Veivesenet å kvitte seg med søppel feid opp fra gater og veier.[6]

Fra 1904 til 1948 var stedet søppelfylling. I 1908 stanset Aker kommune all søppeltømming i Oslo by, og sundet mellom Langøyene ble tatt i bruk for fullt. Lenser utlagt i sundet skulle holde søppelet på plass, men det kom stadig klager på avfall som drev inn til sjøkantene i området. Ikke minst ble det klaget på vond lukt. I 1910 ble det senket skipsvrak i hver ende av søppelsundet for å holde avfallet på plass, men klagene fortsatte å komme. Likevel klarte aldri Nesodden kommune å få stengt deponiet.[7] Lasteprammer med bunnluker til å åpne gikk i skytteltrafikk fra byen, med opptil 70 tonn avfall ombord. På øyene jobbet 30 mann med trillebår og spade for å spre søppelet.

I 1922 ble det anlagt en stor kranbane på hver side av sundet, med wire og stor grabb mellom. Den kunne losse og spre tre tonn av gangen. Dagens snorrette gangvei fra fergekaia til stranda ligger på en av kranbanene. I 1938 ble de vedtatt å nedlegge fyllingen. I stedet skulle tømming primært foregå på Fornebu og i Fetsund. Den 8. april 1940 meldte Arbeiderbladet at nå var «siste lørje til Langøyene gått». Men dagen etter okkuperte tyskerne Norge, og noe av det første de gjorde, var å stanse søppeltømmingen på Fornebu. I stedet ble Langøyene gjenåpnet som avfallsdeponi for Oslo.[8] I dag er det fortsatt mulig å finne rester av «gammeldags» søppel på stranda øst på øya.[9]

I en menneskealder fikk beboerne på Bekkelaget og Nordstrand somrene «forpestet av lukt, sur røyk og myriader av fluer fra søppelfyllingen på Langøyene». Først sommeren 1946 bevilget Oslo en halv million kroner til ti nye søppelbiler til renholdsverket, slik at deponiet kunne avvikles.[10] I stedet ble avfallet kjørt til Fornebu og delvis til Stubberud, der det ble tømt i ravinen frem til den ble stengt i 1963.[11]

I 1949 gikk den siste lasten med søppel til Langøyene, hvoretter Oslos parkvesen overtok ansvaret for stedet. I 1950 deltok russen i oppryddingen. Da badeplassen åpnet for publikum i 1952, hadde parkvesenet fylt ekte sand på stranden. Med egen båtrute ble den nye badeplassen snart populær, men i 2013 begynte gammelt søppel å komme opp i dagen. Det ble funnet forhøyede konsentrasjoner av blant annet bly og kvikksølv, og derfor besluttet å tildekke det gamle deponiet med én meter jordmasser, tilsvarende rundt 360.000 tonn totalt. Nordsiden av øya sikres mot erosjon med en steinfylling.[12]

Oslo bystyre har bevilget 304 millioner kroner for å utbedre forholdene på Langøyene. Arbeidene vil pågå fra høsten 2019 til våren 2021, og øya vil være utilgjengelig i anleggsperioden.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]