Sesotho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sesotho
Sesotho
Kart
Brukt i Lesotho Lesotho
Sør-Afrika Sør-Afrika
Antall brukere 6 025 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Niger-kongo-språk
Atlantisk
Volta-kongo-språk
Benue-kongo-språk
Bantuspråk
Egentlig bantuspråk
Sentralt
C
Sotho-tswana
Sotho-tswana-språk
Sotho-språk
Sesotho
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Lesotho Lesotho
Sør-Afrika Sør-Afrika
Normert av Pan South African language board
Språkkoder
ISO 639-1 st
ISO 639-2 sot
ISO 639-3 sot

Wikipedia på sesotho
Portal: Språk

Sesotho eller sotho er det offisielle språk i Lesotho. Det tales, foruten i Lesotho, også i Sør-Afrika. I Lesotho dominerer språket fullstendig, og i Sør-Afrika, der det også har status som et offisielt språk, tales det av omkring åtte prosent av befolkningen. Totalt oppgår antallet som taler språket til mellom seks og sju millioner.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Sesotho er et bantuspråk og er en del av den større sotho-tswana-språkgruppen. Sotho-Tswana gruppen har tre grener: sør-sotho eller Sesotho (som er det denne artikkelen viser til,) nord-sotho eller sepedi som man snakker nord i Sør Afrika og setswana som man snakker både i Sør-Afrika og i Botswana.

Litteraturhistorie[rediger | rediger kilde]

Folkefortellinger[rediger | rediger kilde]

Legender[rediger | rediger kilde]

Legender eller ditshomo er samlinger av historiske og nesten glemte hendelser, og det er ofte vanskelig å skille mellom fiksjon og sannhet i denne sjangeren. De som kanskje er mest kjente er lengendene om en helten Senkatana og den menneskeetende Dimo. Legender av denne typen ble først nedskrevet av Rev E. Jacollett og gitt ut i to samlinger. Den første samlinga kom ut i 1909 og den andre samlinga ble gitt ut i 1911 under navnet Litsomo tsa Basotho (Basothofolkets legender)

Fabler[rediger | rediger kilde]

Fabler er fortellinger som har dyr i hovedrollene og som er ment å være belærende. Eksempel på fabel (den norske versjonen er fritt oversatt):


THE LAZY ROCK-RABBIT

Once upon a time, on a very rainy day, when all the animals had been invited to go and receive their tails – if they wished to have any – they went in great numbers to the place appointed to try them on. The lazy rock-rabbit (dassie), however, thought it was too wet for him to venture out of his cosy warm hole. So he sat there looking at the others as they passed by, and called out to each one, "Here, friend, do bring my tail for me as you come back." When they returned, all adorned with their beautiful tails, some long, some short, some bushy, some smooth, no tail was brought to the lazy rock-rabbit and he was left without one forever.

DEN LATE PIPEHAREN

Det var en gang, på en veldig regnfull dag, at alle dyr hadde blitt invitert til å komme for å motta halene sine – dersom de ville ha noen da. De gikk til stedet de hadde blitt tilkalt til for å prøve halene. Den late pipeharen (dassie) derimot, mente det var alt for vått for ham å begi seg ut av det koselige og varme harehiet sitt. Derfor satt pipeharen og så ut på de som gikk forbi. Han ropte til hvert dyr "Hei, der! Ta med halen min for meg når du drar tilbake." Dyrene kom etterhvert tilbake, alle utsmykket med sine nye pene haler, noen var lange, noen var korte, noen var buskete, noen var glatte. Men det var ingen som hadde tatt med noen hale til den late pipeharen, og han forble haleløs for all tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 2001

Kilder[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.