Trine Skei Grande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trine Skei Grande
Trine Skei Grande (Venstre) - February 2019 (47090437131) (cropped).jpg
Grande i februar 2019
Foto: Jo Straube
Født2. okt. 1969[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Overhalla[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1], lobbyist[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo[1], Universitetet i Trondheim[1]Rediger på Wikidata
Far Helge GrandeRediger på Wikidata
Parti Venstre[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Norges kunnskaps- og integreringsminister
24. januar 2020 – 13. mars 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerJan Tore Sanner
EtterfølgerGuri Melby
Norges kultur- og likestillingsminister
17. januar 2018 – 24. januar 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerLinda Hofstad Helleland
EtterfølgerAbid Raja
Venstres leder
17. april 2010 – 26. september 2020[3]
ForgjengerLars Sponheim
EtterfølgerGuri Melby
Stortingsrepresentant
2001–2021
ValgkretsOslo
Oslos byråd for kultur og utdanning
29. november 2000 – 7. november 2001
ForgjengerBård Folke Fredriksen
EtterfølgerKjell Veivåg

Trine Skei Grande under Oslo Pride Parade 2015.

Trine Skei Grande (født 2. oktober 1969 i Overhalla i Trøndelag) er en norsk tidligere politiker (V). Hun var leder i Venstre fra 17. april 2010 til 26. september 2020,[4] og fast innvalgt på Stortinget fra Oslo fra 2005 til 2021. Fra 2001 til 2005 var hun fast møtende for Odd Einar Dørum som var justisminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

Grande var kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering fra 24. januar til 13. mars 2020,[5] og kultur- og inkluderingsminister fra 17. januar 2018 til 24. januar 2020.

I november 2021 ble hun ansatt i kommunikasjonsbyrået Footprint.[6]

Bakgrunn og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Trine Skei Grande er datter av byggmester, kunstner og trekkspillmusiker Helge Grande.

Hun gikk samfunnsfaglig linje ved Namsos videregående skole 1986–1988 og har grunnfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Trondheim fra 1989, mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1991 og grunnfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1992.[7]

Grande var frilansjournalist i Namdal Arbeiderblad 1984–1988, jobbet som lærer ved Hunn barneskole i Overhalla i 1989, jobbet som lærer ved Levanger videregående skole 1992–1994, var foreleser i sosialfag ved Høgskolen i Levanger i 1993, informasjonssekretær i Norsk Studentunion 1994–1995, generalsekretær i Norges Bygdeungdomslag 1995–1997 og generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner 1997–1999.

I midten av 1990-årene flyttet hun fra Nord-Trøndelag til Oslo.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Grande var leder i Nord-Trøndelag Unge Venstre 1987–1989, valgkampsekretær i Nord-Trøndelag Venstre i 1989, medlem av Unge Venstres sentralstyre 1989–1991, politisk sekretær i Venstre i 1990, kampanjesekretær i Unge Venstre i 1990, leder i Norges Venstrekvinnelag 1990–1992 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1991–1995. Grande var senere leder i Oslo Venstre 1997–2000, medlem av Oslo bystyre 1997–2003 og Oslos byråd for kultur og utdanning 2000–2001.

Grande var medlem av Venstres sentralstyre 1990–2000 og 1. nestleder 2000–2010 før hun ble valgt til ny leder etter Lars Sponheim i 2010. Grande er også parlamentarisk leder fra 2009, hvilket hun også var i perioden 2001–2005.

I 2017 var hun partiets førstekandidat til stortingsplass fra Oslo foran Ola Elvestuen og Guri Melby.[8]

Grande har videreført det feministiske arbeidet etter tidligere partileder Eva Kolstad;[9] Grande er også selv medlem av Norsk Kvinnesaksforening.[10]

Den 11. mars 2020 kunngjorde Grande at hun ville gå av som partileder og statsråd,[11] og ikke stille til valg i 2021.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

I 2015 boikottet[12] hun en framtidig reise til Iran sammen med andre medlemmer av Utenrikskomiteen, fordi hun mener at det er diskriminerende at hun som kvinne er tvunget til å dekke til sitt hår for å komme inn i landet.[12]) Også Marit Nybakk boikottet.[12] Den norsk-iranske kvinneforeningen Kvinner Opplyser ser boikotten som «å stå opp mot undertrykking av kvinner i Iran».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f stortingsrepresentant-ID TSG, www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.abcnyheter.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/trine-skei-grande-i-sin-avskjedstale--na-er-dere-endelig-kvitt-meg/3424024299.html
  4. ^ «Guri Melby: Hadde neppe blitt Venstre-leder med landsmøte i april». www.vg.no. Besøkt 26. september 2020. «Som lederforgjengerne Trine Skei Grande og Odd Einar Dørum er Guri Melby en såkalt Oslo-trønder. Født og oppvokst i Orkdal, men har levd sitt voksne liv i Oslo..» 
  5. ^ Regjeringen.no: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), 22. januar 2019
  6. ^ [1]
  7. ^ «Grande, Trine Skei (1969-)». stortinget.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2018. 
  8. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  9. ^ «Eva Kolstad (1918-1999): En av de store i etterkrigstidens likestillingshistorie». Venstre. Besøkt 3. mars 2020. 
  10. ^ «Avduking av blått skilt over Eva Kolstad». Oslo Byes Vel. Besøkt 3. mars 2020. 
  11. ^ Alf Bjarne Johnsen, Runa Fjellanger og Eirik Mosveen (11. mars 2020). «Trine Skei Grande går av – trekker seg som partileder og statsråd, og tar ikke gjenvalg». VG. Arkivert fra originalen 11. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  12. ^ a b c Boikotter reise til Iran
  13. ^ Reiser til Iran

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Trine Skei Grande – sitater


Forgjenger:
 Bjarte Rørmark 
Generalsekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Etterfølger:
 Christian Hellevang