Hustad kirke (Inderøy)
| Hustad kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Eier | Fortidsminneforeningen | ||
| Område | Inderøy | ||
| Plassering | Gangstadhaugen | ||
| Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
| Byggeår | 1150 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Adresse | Hustadvegen 91, 7670 Inderøy[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | romansk arkitektur | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 150[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Hustad kirke 63°58′07″N 11°21′06″Ø | |||
Hustad kirke er en langkirke i stein fra 1150 på Sandvollan i Inderøy kommune i Trøndelag.
Både denne kirken og Sakshaug gamle kirke i samme kommune eies av Fortidsminneforeningen, og de er ikke menighetskirker. Heggstad kirke fra 1887 overtok som menighetskirke. Kirka har 150 plasser.
Den lille høgendekirka på Hustad ble bygget av en jordherre, nesten samtidig som Sakshaug kirke og som fylkeskirken på Mære med kongemaktensom byggherre for. Områdene rundt var et maktsenter i vikingetiden mye på ressurstilgangen, med mange synlige bevis i naust og opptil 12% av norges store gravhauger fra eldre jernalder[2], og ved byggingen av disse kirkene ble kalkforekomstene utnyttet. Kalkbrennere i Frøsetvågen og Kroksvågen hadde god tilgang på skjellsand. Kunsten å bygge murer med tilhogget stein som ble muret sammen med kalkmørtel kom som en revolusjon på 1100-tallet[3]. Fra Sparbyggjafylket brukte en Kleber fra Slipsteinberget til å bygge Hustad kirke.
I likhet med de 5 andre trønderske kirkene Mære, Sakshaug, Alstadhaug og Værnes hadde også Hustad flere bjelkehoder av tre, bl.a fremst på nordveggen ansiktet til et kattedyr og mest sannsynlig hadde en katt også på sørsiden. Ett av de skadde bjelkehodene på Hustad er sannsynligvis en drage[4]
Kirka fikk et laftet sakristi i 1656–1657. I årene fra 1891 til 1931 var sakristiet fjernet fra kirka. I denne tida var det først brukt som bu på fisketørkeanlegget på Stornesøra, og deretter som pakkhus ved dampskipskaia på Skjelvågen; begge steder ligger i samme kirkesogn. I 1931 ble sakristiet tilbakeført,[5] og i 2018 ble det restaurert.[6]
Odinsteinen som står i sakristiet, ble funnet på kirkegården i 1961. Steinen har et innhugget kors og et mannsansikt som tolkes som Odin. Steinen kan være fra 900-1100-tallet, og tolkes som et uttrykk for brytningstiden mellom den gamle og den nye religionen.[7] Et gullbrodert klede fra middelalderen som har tilhørt kirka og var oppbevart der fram til 1974, kan ha vært brukt til nattverd, eller omtales også som et relikvieklede.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Hustad kirke, Inderøy», Den norske kirke bygg-ID 2509, publisert i Kirkesøk, besøkt 9. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Grønnesby, Geir; Grav, Ellen (1. januar 2012). «Geir Grønnesby og Ellen Grav Ellingsen: Naustene på Lænn og Lø. En manifestasjon i landskapet av krigerfølgets status.». Vitark 8. Besøkt 9. juli 2026.
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juli 2026.
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juli 2026.
- ↑ Årsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. 1931. s. 191.
- ↑ Merethe Skjelfjord Kristiansen. «Sakristi ute på eventyr»: I: Fortidsvern; nr 4, 2023. Side 38-41
- ↑ Odinsteinen; fortidsminneforeningen.no
- ↑ Historisk gull og glitter; NRK, 26.4.2016
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jan Brendalsmo. Kirkebygg og kirkebyggere, byggherrer i Trøndelag ca. 1000-1600. Unipub, 2006. ISBN 82-7477-226-1. Bearbeidet utgave av doktoravhandling fra 2001. Avsnitt om Hustad s 627-629
- Audun Dybdahl. «Naturvitenskapelige dateringer av steinkirker i Trøndelag». I: Spor, nytt fra fortiden, nr 2, 1996 ISSN 0801-5376
- Øystein Ekroll. «Hustad kyrkje». I: En Reise gjennom norsk byggekunst, Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. Utgitt av Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, 1994. ISBN 82-90052-44-8
- Øystein Ekroll. «Trønderske steinkyrkjer frå mellomalderen». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag, 1997 ISSN 0333-0400
- Øystein Ekroll (1997). Med kleber og kalk. Samlaget. ISBN 8252147542.
- Øystein Ekroll. «Hustad kirke». I: Kirker i Norge. Bind 1. Middelalder i stein. ARFO, 2000. ISBN 82-91399-09-3
- Erling Gjone. «Hustad kirke i Inderøy». I: Fortidsminneforeningens årbok, 1969
- Morten O. Haugen og Øystein Ekroll. Sakshaug gamle kirke. Hustad kirke. Utgitt av Inderøy fortidsminneforening, 2018. Ekrolls tekst om Hustad er den samme som i Kirker i Norge. Bind 1. Middelalder i stein. ARFO, 2000
- Asbjørn Klepp. «Hustad kirke, en av våre minste og mest særpregede steinkirker». I: Adresseavisen, 16. desember 1965. Også som særtrykk
- Gudmund Leren. «Hustad kyrkje». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag, 1963/64; side 73-90 ISSN 0333-0400
- Sæbjørg Walaker Nordeide. «Fra Odin til Kvitekrist». I: Spor, nytt fra fortiden, nr 1, 2005 ISSN 0801-5376. Om «Odinsteinen»
- Ingrid Lunnan Nødseth. «Kledet fra Hustad kirke». I: Eynni Idri, 2021
- Merete Røskaft. «Endringer i maktens landskap ved overgangen fra vikingtid til kristen middelalder». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag, 2005 ISSN 0333-0400
- Rolv Arne Solem. «Hustad-kjerka på Sandvollan». I: Trøndelag : årbok for Trøndelag. 1982.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Hustad kyrkje i Nord-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Hustad kirke (Inderøy)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Hustad kirke (Inderøy)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||