Kristiansand

Må ikke forveksles med Kristiansund.

Kristiansand
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		kommune
Innbyggernavn		kristiansander, kristiansandar
Grunnlagt		1641
Adm. senter		Kristiansand
Postnummer		4604–4698
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		644,16 km² 609,55 km² 34,61 km²
Befolkning		115 569 (2023)
Bef.tetthet		189,6 innb./km²
Antall husholdninger		41 978
Kommunenr.		4204
Kommuneblomst		strandnellik hvitpestrot (før 2020)
Høyeste topp		Havsåsknuten (414 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Mathias Bernander (H) (2023)
Varaordfører		Charlotte Beckmann Finnestad (KRF) (2023)
Kristiansand 58°08′48″N 7°59′44″Ø
Kristiansand på Commons

Kristiansand (inntil 1877: Christian(s)sand) er en by og en kommune i Agder fylke (tidligere Vest-Agder). Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 116 986 innbyggere pr 1. januar 2024. Tettstedet Kristiansand hadde 66 576 innbyggere per 1. januar 2023. Byen er oppkalt etter Christian IV av Danmark-Norge.

Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Region Kristiansand inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.

Navn

Byen er oppkalt etter kong Christian IV, som grunnla byen Christianssand 5. juli 1641. I 1877 ble skrivemåten Kristiansand innført i Norges Statskalender, og samme skrivemåte ble gjort gjeldende for Kristiania og Kristiansund, og senere ble stavemåten tatt i bruk i kommunale sammenhenger. Skrivemåten Christian(s)sand, fra 1800-tallet – på 1700-tallet var det vanligst med bare én s – har vært beholdt i navn på en del bedrifter og foreninger, slik som Christianssands Bryggeri, Christianssands Byselskab, Christianssand Storband og politiske partier i byen o.a.

Natur, geografi og klima

«Gravane» med den gamle losstasjonen, som vitner om byens beliggenhet ved Skagerrak og strategiske betydning for skipsfarten gjennom flere hundre år.

Kristiansand ligger strategisk plassert ved Skagerrak, og før åpningen av Kiel-kanalen var området viktig militært og geopolitisk. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, først Danmark-Norges festningsanlegg og senere som garnisonsby. Kristiansand er en innfallsport til og fra Kontinentet, med ferjesamband til Danmark og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen Kristiansand-Porsgrunn.

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte. Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 millioner år gamle, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter Bamblefeltet og strekker seg østover til Grenland.

De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning. Vulkansk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av diabas ved for eksempel Kroodden.

Kristiansand har et kystklima med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et innlandsklima. Snøfall er periodisk og ikke årvisst. Golfstrømmen gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs Norskerenna. Det er også Golfstrømmen som gjør at Kristiansand har milde vintre ved oppvarming av kysten.

Klimadata for Kristiansand (2013) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 13.9 16.3 21.9 23.7 27.7 30.4 32.0 32.6 28.0 28.0 15.5 13.6 32,6 Normal maks. temp. °C 3.0 4.0 9.0 14.0 18.0 23.0 25.0 23.0 17.5 13.5 10.0 4.0 9,0 Døgnmiddeltemp. °C -1.7 -1.8 1.5 4.6 10.0 14.0 15.5 14.8 11.5 7.9 3.1 0.0 7,0 Normal min. temp. °C −3.0 −3.5 0.0 2.0 6.0 13.0 14.2 13.5 8.5 4.5 2.0 −2.0 5,0 Kulderekord °C -25.0 -27.3 -18.5 -14.3 -5.0 2.0 3.0 2.5 -2.5 -5.0 -12.0 -19.0 −27,3 Nedbør (mm) 121 80 87 59 86 75 88 118 141 164 164 116 1 380 Snøfall cm 15 20 5 0 0 0 0 0 0 0 0.5 15 50,5 Normal antall nedbørsdager (≥ 1.0 mm) 13 10 8 8 9 9 9 11 10 15 14 13 129 Normal antall snødager 8 8 2 0 0 0 0 0 0 0 1 6 25 Normal månedlige solskinnstimer 55.8 89.0 134.9 186.9 245.8 279.9 256.7 212.9 153.0 95.6 50.0 32.6 1 793,1  Diagram  • Kilde: [1], The Weather Network, Minifacts about Norway (Statistics Norway) Sunshine & Daylight Hours in Kristiansand, Norway     121   3 -3     80   4 -4     87   9 0     59   14 2     86   18 6     75   23 13     88   25 14     118   23 14     141   18 9     164   14 5     164   10 2     116   4 -2

Historie

Hovedartikkel: Kristiansands historie

«Kristian Kvart» – byens grunnlegger

N.S. Krums kart over Kristiansand fra 1887

Kristiansand sommeren 1800, 1800, malt av J.W. Edy

Kristiansand som by ble grunnlagt av Christian IV (Christian Quart) ved fundasjonsbrev av 5. juli 1641, da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom Arendal i Nedenes len og Stavanger i Stavanger len.

I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder, ca. 3400 f.Kr., ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. 400 e.Kr. I 1907 ble det funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.

Oddernes kirke i Kristiansand, reist omkring 1040.

Christiansand. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848)

Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før Svartedauden.

Allerede på 1300–1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde byen meget stor strategisk betydning.

Kong Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på «Sanden» på andre siden av Torridalselva (Otra). Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I 1666 ble Christianssand garnisonsby, og i 1682, besluttet kongen at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. Bispedømmet endret samtidig navn til Christianssands stift.

I 1734 opplevde byen sin første, og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte frem til Napoleonskrigene, som med sin blokade og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om Terje Vigen vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.

En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.

Kristiansand domkirke

Foto: Knut Arne Gjertsen

Den siste store bybrannen i 1892 la halve Kvadraturen, opp til Christianssands domkirke i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.

Med utbyggingen av vannkraft på Sørlandet ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere Falconbridge Nikkelverk, nå Glencore Nikkelverk) i 1910. Første verdenskrig ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.

Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer i byen, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var Arnulf Øverland som tok ham med seg fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936. I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at arkitekten Thilo Schoder slo seg ned i byen i 1932.

Kristiansand ble angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd med delbydelene Voiebyen og Slettheia i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20 000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Geografi og demografi

Kristiansand har to store tettsteder, definert av Statistisk sentralbyrå; tettstedet Kristiansand og tettstedet Korsvik som er forbundet med Varoddbrua. Kart fra SSB, 2020.

Kart over Kristiansand delt inn i delbydelene

Vågsbygd er den største bydelen i Kristiansand

Høivold Brygge på Lund

Grim sett fra Tinnheia

Flekkerøy

Tettsteder i Kristiansand kommune

Kristiansand kommune har flere tettsteder innenfor kommunens grenser; disse er definert av Statistisk sentralbyrå. Vest for Topdalsfjorden m/Varoddbrua finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. 1. januar 2023 et folketall på 66 576. I tillegg har man Skålevik på (Flekkerøy) med 3 637 innbyggere. Øst for Topdalsfjorden i tidligere Randesund kommune har man Korsvik med 19 405 og Tveit med 1 613 innbyggere per 1. januar 2023. Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet Vennesla ligger også i Kristiansand kommune.

Mesteparten av befolkningen bor vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, Sørlandsparken med handel etc.), og biltrafikken dette skaper, er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.

Tettstedet plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn dobbeltbyene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og tettstedet Drammen.

Delområder

Se også: Delområder i Kristiansand

SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.

Vågsbygd er den største bydelen i befolkning mens Oddernes er den største bydelen i areal. Kvadraturen er minst i areal og folketall.

Nr	Delområde	Folketall
1	Flekkerøy	3 270
2	Voiebyen	6 520
3	Vågsbygd	36 250
4	Slettheia	4 460
5	Hellemyr	2 990
6	Tinnheia	3 880
7	Grim	19 000
8	Kvadraturen	5 200
9	Lund	30 500
10	Kongsgård øvre-Gimlekollen	5 750
11	Strai	1 860
12	Mosby	2 090
13	Justvik	2 770
14	Ålefjær	410
15	Tveit	2 980
16	Hånes	4 210
17	Søm	9 500
18	Randesund	17 464

Kommuneutvikling

Byplanen som Christian IV godkjente i 1641 gav rom for 15 000–20 000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette. Den første utvidelsen av grensene kom etter 280 år, da byen ved lov av 14. juni 1921 ble tillagt ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes kommune.

Med virkning fra 1. januar 1965 ble alle de omliggende kommuner – Oddernes, Randesund og Tveit – slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk da et innbyggertall på vel 50 000.

Den 1. januar 2020 ble kommunene Søgne og Songdalen innlemmet i Kristiansand kommune.

Kristiansandregionen

Utdypende artikkel: Kristiansandregionen

Kristiansandregionen består av kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Lindesnes og Vennesla og har en befolkning på 166,830 innbyggere (2020).

Det bor om lag 87.000 (2019) innbyggere i Kristiansand kommunes tettsteder. Det peker kommunen ut som et markant befolkningstyngdepunkt mellom Porsgrunn/Skien i nordøst og Stavanger/Sandnes i vest. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (storbyområdet eller metro-området på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i Kristiansandregionen, da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe begrepet Agderbyen sammenfatter. Dagens grense for pendleromland avgrenses av Vigeland i Lindesnes i vest og Tvedestrand i øst).

Oddernesbrua fra Kvadraturen til Lund, med Klynga til venstre og Kjøita til høyre. Broen krysser elven Otra, og den er en del av E18.

Kultur

Dyreparken

Kristiansand sentrum kalles Kvadraturen

Kristiansand Dyrepark er en populær attraksjon

Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt Dyreparken trekker mange tilreisende. Dyreparken er den nest mest besøkte turistattraksjonen i Norge, bare slått av Holmenkollen. I 2013 hadde parken 870 000 besøkende.

Festivaler

Norges største musikkfestival, Quartfestivalen, ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av juli hvert år fra 1991. Festivalen strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på Odderøya, samt på en del mindre scener rundt om i byen. Quartfestivalen satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på Quartfestivalens mindre scener. Sommeren 2007 fikk festivalen sterk konkurranse fra Hovefestivalen på Tromøya og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av juni 2008. I 2009 ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.

Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som Protestfestivalen, Punkt-festivalen, Southern Discomfort i september og Dark Season i oktober.

Symfoniorkester

Kilden teater- og konserthus

Foto: Knut Arne Gjertsen

Kristiansand Symfoniorkester har ca. 65 heltidsansatte musikere. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra 2013.

Kulturhuset «Kilden»

Et nytt teater- og konserthus, «Kilden», ble åpnet i januar 2012.

Bildekunst

I Kristiansand ligger også Sørlandets Kunstmuseum. Museet er det andre, store, regionale kunstmuseum i Norge. Sørlandets kunstmuseum ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som tidligere rommet Kristiansand katedralskole. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i 1995, med de daværende fylkene Aust-Agder og Vest-Agder som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med billedkunst og kunsthåndverk.

Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager. Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.

Christianssands Kunstforening, som nå har tatt navnet Kristiansand Kunsthall, er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i 1881. Kunstforeningen er en medlemsstyrt forening, delvis finansiert med offentlige midler. Kristiansand Kunsthall er et moderne utstillingssted for samtidskunst og besitter ca. 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum. Foreningen startet oppbyggingen av Det Faste Galleri i 1902. Det bestyres av kunstforeningens styre, og er i dag deponert i Sørlandets Kunstmuseum.

Annet

Bystranda i Kristiansand

I 2007 vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.

Cultiva er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i Agder Energi til Statkraft. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i 2011.

Fiskebrygga i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På 1990-tallet ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt fiskemottak, men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av Gravane-kanalen, som skiller sentrum fra Odderøya. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.

Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn – var et av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, som pågikk fra 2006 til 2010.

Trosliv

I Kristiansand er 62,2 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke

Idrett

Byens mest kjente fotballag, Start, spiller i 2024 i Obosligaen etter å ha rykket ned i 2018. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Fram til og med sesongen 2006 hadde klubben sine hjemmekamper på Kristiansand stadion, men fra og med 2007 ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, Sør Arena, senere kalt Sparebanken Sør arena. Andre fotballklubber i byen er bl.a. Fløy (Flekkerøy), Donn, FK Vigør og IK Våg. Det finnes også gode håndballklubber (KIF, fra 2019 del av Kristiansand Topphåndball (https://www.krstopp.no) og Vipers Kristiansand), basketklubb (Kristiansand Pirates) og volleyballklubb (Grim VBK).

Kristiansands byvåpen

Hovedelementene i byvåpenet er Den norske løve foran et furutre. Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en konge. Under kronen står bokstavene R.F.P.. Dette er en forkortelse for Regna Firma Pietas, som betyr Gudsfrykt styrker rikene. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten Cavsa Triumphat Tandem Bona, som betyr Den gode sak seirer til slutt. Dette er byens valgspråk.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er «Tresse» – Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i Festningsgata mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt. Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse.

Bypatriotiske sanger

• «Kristiansands sangen» (Adolf Hansen). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
• «Kristiansand-visen» (Vilhelm Krag/Eyvind Alnæs). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.

Politikk

Kristiansand rådhus ligger på Torvet og huser bystyre- og formannskapssalene.

• Se også: Liste over ordførere i Kristiansand
• Se også: Kommunestyrevalg i Kristiansand

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	29,2	+11,5	16 594	+6 668	17	+4	3
Arbeiderpartiet	14,2	−4,1	8 050	−2 200	8	−5	2
Kristelig Folkeparti	12,3	+0,8	6 982	+551	7	−1	3
Fremskrittspartiet	9,1	+3,6	5 189	+2 096	5	+1	2
Sosialistisk Venstreparti	6,2	+0,1	3 523	+92	4		1
Pensjonistpartiet	4,8	+3,7	2 745	+2 119	3	+2	1
Venstre	4,5	+1,2	2 555	+698	3	+1	1
Miljøpartiet De Grønne	4,2	−3,3	2 396	−1 820	2	−4
Rødt	2,8	−0,1	1 609	−1	2		1
Senterpartiet	2,7	−1,9	2 575	+1 059	2	−1
Industri- og Næringspartiet	2,5	+2,1	1 418	+1 171	1	+1
Kleppelista	2,3	+2,3	1 307	+1 307	1	+1
Konservativt	1,6	−0,1	890	−88	1
Partiet Sentrum	1,5	+1,5	864	+864	1	+1	1
Sørlandspartiet	0,8	+0,8	456	+456
Folkets parti	0,5	+0,5	284	+284
Norgesdemokratene	0,3	9,6	181	−7 330		−10
Liberalistene	0,3	0	161	−16
Norges Kommunistiske Parti	0,2	+0,2	101	+101
Andre		−5,5		−3 071		−4
Valgdeltakelse/Total	63,5 %		57 417		57		15
Ordfører: Mathias Bernander (H)				Varaordfører: Charlotte Beckmann Finnestad (KrF)

Utdanning og forskning

Universitetet i Agder holder til i moderne lokaler på Gimlemoen øst for bykjernen.

Universitetet i Agder ble etablert i 2007, basert på Høgskolen i Agder, som var dannet i 1994 som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: Kristiansand lærerhøgskole, Agder distriktshøgskole, Kristiansand sykepleierhøgskole, Arendal sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole (Grimstad) og Agder musikkonservatorium. Universitetet har om lag 10.000 studenter. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i Grimstad. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en campus på den tidligere ekserserplassen Gimlemoen på Gimle øst for Otra, mellom Spicheren og Gimlevang. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På Gimlemoen ligger også Sørlandet kunnskapspark, bygget opp med midler fra blant annet Cultiva-fondet (salget av Agder Energi). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som Agderforskning, en del av Cappelen Damm forlag, o.a.

1. januar 2013 fusjonerte NLA Høgskolen med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. I Kristiansand tilbyr høgskolen studier innen journalistikk, interkulturelle studier, teologi, religion og filosofi, og fra høsten 2021 er det mulig å studere økonomi og administrasjon, gjennom høgskolens «Hauge School of Management».

Kristiansand ble garnisons- og kirkeby fra 1664, og fikk katedralskole i 1684 og latinskole i 1734. Offentlige videregående skoler i dag er Kristiansand katedralskole Gimle, Vågsbygd videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole.

Private videregående skoler er blant annet Noroff Videregående Kristiansand (avviklet) og Sonans utdanning. Privatskolen Sørlandets maritime videregående skole har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, TIP og maritime fag. Skolen er en internatskole, der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet MS «Sjøkurs».

Industri og næringsliv

Hannevika er et stort industriområde med blant annet firmaer som Hennig-Olsen Is og Glencore

Sørlandssenteret er Norges største kjøpesenter

Christianssands bryggeri er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i 1859, og alle CBs produkter brygges på kildevann fra bryggeriets egen kilde, Christian IVs kilde.

Hennig-Olsen er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i 1960, men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden 1924, da Sven Hennig-Olsen startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.

Falconbridge Nikkelverk ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i 1910. Selskapet eies av sveitsiske Xstrata og har omtrent 500 ansatte. I oktober 2006 fikk det offisielt navnet Xstrata Nickel Nikkelverk.

I mai 2013 fusjonerte de to selskapene Glencore plc og Xstrata plc.  I ett år het selskapet GlencoreXstrata, men det ble endret i 2013 til Glencore Nikkelverk AS.

I Korsvik industriområde på østsiden av Kristiansandsfjorden er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for oljeindustien verden over. Blant disse er National Oilwell Varco og MH Wirth (tidligere Aker MH)

Orklaeide Elkem har drevet et raffineringsverk for ferrosilisium og microsilica på Fiskå i Vågsbygd gjennom mange år. Det er bygd en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for solcelleindustrien, Elkem Solar. Elkem Solar er 50% eid av Elkem og 50% eid av kinesiske Guangyu International. Anlegget har en kapasitet på 6 000 tonn årlig.

Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk Kristiansands Mekaniske Verksted og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av rederiene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til 1900-tallet, og under overgangen til motordrift i mellomkrigstiden ble rederiene på Østlandet ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som Einar Rasmussens Rederier som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.

Samferdsel

Hovedartikkel: Samferdsel i Kristiansand

Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for E18, E39 og riksvei 9 gjennom Setesdalen. Kristiansand havn har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i Nasjonal transportplan (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt med bl.a hurtigbåt- og ferjeforbindelse til Hirtshals (Danmark) og Eemshaven (Nederland). Byen har jernbaneforbindelse til Stavanger og Oslo med Sørlandsbanen. Kristiansand lufthavn, Kjevik har direkteruter til/fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, København, Amsterdam, Alicante og Gdańsk.

Kollektivtrafikken lokalt i byen og i distriktet skjer med base i Kristiansand rutebilstasjon og trafikkterminalene til Bussen Trafikkselskap, frem til 1. oktober 2010, da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av Nettbuss Sør.

Kristiansand havn

Transport

E18 i Kristiansand

Vei

Buss mot Søm

E18 er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens E39 er hovedveien vestover mot Stavanger, og også sydover mot Aalborg. I tillegg har man riksvei 9 som er hovedveien nordover i Setesdal til Haukeligrend og møter E134.

Riksvei 41 går fra Timeneskrysset ved E18 og Sørlandsparken, forbi Kjevik lufthavn og igjennom Tveit før den forlater kommunen og fylket til og fortsette i Birkeland. Fylkesvei 420 går fra E18 ved Sørlandsparken nord og var Gamle E18 før den nye veien åpnet. Fylkesvei 401 går fra E18 ved Rona, forbi Søm og igjennom Randesund og ender i Høvåg, Lillesand.

Vågsbygdporten er ved Hannevika, det er en firefelts motorvei som begynner som E39 før man må kjøre av til en ny vei for og fortsette mot Stavanger. Mens Vågsbygdporten fortsetter som fylkesvei 456 videre inn til Vågsbygd og slutter som motorvei ved Lumberkrysset med en rundkjøring. 456 går videre igjennom Vågsbygd til Voiebyen før den fortsetter som Langenesveien til Tangvall i Søgne. Fra Voiebyen og ut til Flekkerøy går fylkesvei 457.

Tog

Det er daglig tog fra Stavanger stasjon til Oslo S som går innom Kristiansand stasjon. Kristiansand har også egne tog til både Stavanger og Oslo daglig. Jernbanen fra øst kommer nord fra Vennesla stasjon og fra vest kommer den fra Nodeland stasjon og går forbi Hellemyr, sporene møtes på Krossen og Dalane. Det er ingen andre stasjoner i Kristiansand kommune.

Fly

Kristiansand lufthavn, Kjevik er hovedflyplassen og den eneste flyplassen på Sørlandet. I 2014 var det over 1 000 000 reisende over flyplassen. Kjevik har daglig flyvninger til norske og europeiske storbyer, det er også charterflyvninger fra flyplassen. Lufthavnen ligger på Kjevik i Tveit, ca. 20 minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.

Buss

Agder kollektivtransport driver lokale busser i Kristiansand med Boreal som transportfirma. Bussene er hvite og de fleste rutene går fra 05 til 24 hver dag. Fredag og lørdag er det nattbuss og i rushtidene er det direktebusser og ekstrabusser. Hovedlinjene M1, M2, M3 og M4 går fra Flekkerøy - Sørlandsparken, Hånes - Voiebyen, Søm - Slettheia og Hellemyr - Tømmerstø..

Vennskapsbyer

Kristiansand har formalisert vennskapssamarbeid med en rekke vennskapsbyer, hvorav fire i Norden, de resterende i øvrige Europa, Afrika og Asia:

Trollhättan Hjørring Kervo Reykjanesbær Münster Orléans Gdynia Letchworth Rajshahi Walvis Bay

Kjente kristiansandere

Utdypende artikler: Liste over kjente personer fra Kristiansand og Kjente personer med tilknytning til Kristiansand

• Henrik Wergeland (1808–1845), forfatter
• Camilla Collett (1813–1895), forfatter
• Vilhelm Krag (1871–1933), forfatter
• Bernt Balchen (1899–1973). norsk-amerikansk flypionér
• Jens Bjørneboe (1920–1976), forfatter
• Kåre Valebrokk (1940–2013), redaktør
• Kjell Nupen (1955–2014), billedkunstne
• Kronprinsesse Mette-Marit (f. 1973)
• Katrine Lunde (f. 1980), håndballspiller for Vipers Kristiansand

Se også

• Songdalen
• Søgne
• Kristiansand lufthavn, Kjevik
• Delområder i Kristiansand
• Badeplasser i Kristiansand
• Historiske bedrifter i Kristiansand
• Liste over Nordens største byer

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Kristiansand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kristiansand – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune
• (no) Kommunefakta Kristiansand - Statistisk sentralbyrå
• (no) Kristiansand - Store norske leksikon
• (no) Historiske bilder fra Kristiansand