Gravfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gravfelt er en arkeologisk term som beskriver en større samling av førhistoriske graver. I Norge er definisjonen på et gravfelt at det skal være minst fem synlige gravminner som ligger i nær kontakt i terrenget. Som regel dreier det seg da om gravhauger, men det kan også være steinsetninger, steinlegninger og bautasteiner.[1] Ved arkeologiske undersøkelser av hele gravfelt viser det seg ofte at det kan ligge graver under flat mark i nær kontakt med de synlige gravminnene. Som regel vil et gravfelt ligge i nær kontakt med gårdstun, og det tolkes da som at det er den førkristne gravplassen for gården.

Som regel vil det være opptil 20 – 30 graver i et felt. Norges største gravfelt ligger på Vang i Oppdal i Trøndelag. Det inneholder 758 gravminner, og representerer et helt særskilt fenomen innenfor norsk arkeologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gravfelt. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 24. november 2016 fra https://snl.no/gravfelt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]