Nasjonal transportplan
Nasjonal transportplan (NTP) er en plan som gjelder i ti år for transport og samferdselsprosjekter i Norge. Fra 2018 er planperioden utvidet til tolv år. Planen revideres hvert fjerde år og oversendes som en melding til Stortinget i forkant av stortingsvalg. Gjeldende plan omhandler perioden 2018–2029.[1]
Oversikt[rediger | rediger kilde]
| Planperiode | Lagt fram | Vedtatt av | Planramme | Investering i vei | Investering i bane | Bompenger | Bompengeandel | Bane vs vei | Investering vs drift | Samferdsel i % av BNP |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2002–2011 | 29. september 2000 | 165 mrd | 45 mrd | 17 mrd | 17 mrd | 27 % | 22–78 % | 38–62 % | 1,3 % | |
| 2006–2015 | 12. mars 2004 | Ap, SV, Sp, Frp, Kp | 215 mrd | 58 mrd | 26 mrd | 11 mrd | 16 % | 27–73 % | 39–61 % | 1,4 % |
| 2010–2019 | 13. mars 2009 | Ap, SV, Sp | 322 mrd | 75 mrd | 45 mrd | 60 mrd | 44 % | 25–75 % | 37–63 % | 1,3 % |
| 2014–2023 | 12. april 2013 | Ap, SV, Sp | 508 mrd | 177 mrd | 92 mrd | 98 mrd | 36 % | 25–75 % | 53–47 % | 1,7 % |
| 2018–2029 | 5. april 2017 | Frp, H, V, KrF | 929 mrd | 143 mrd | 171 mrd | 95 mrd | 40 % | 42–58 % | 36–64 % | 2,4 % |
Planenes ambisjonsnivå har økt kraftig siden starten. Forholdet mellom investering i bane og vei har som tabellen viser vært nærmest uendret, om man regner inn bompengene på veisiden.
Derimot har brorparten av veksten i planrammene gått til investeringer generelt, ikke drift og vedlikehold.
Gjeldende plan var et trendbrudd ved at planrammen utgjorde en betydelig større del av norsk økonomi enn tidligere, målt mot bruttonasjonalprodukt i året før vedtaksåret.
Den økte satsingen gjorde også at bompengeandelen av veiinvesteringene gikk ned, tross kraftig vekst i bompengebruken.
Den siste transportplanen, gjeldende for 2018–2029, ble lagt fram i april 2017.[2]
Prosess[rediger | rediger kilde]
Forslag til Nasjonal transportplan utarbeides i samarbeid mellom blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av regjeringen som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortingsmelding. Transportplanen behandles siden i Transport- og kommunikasjonskomiteen, før den vedtas av Stortinget.
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Ordningen med Nasjonal transportplan har møtt kritikk. Kritikken har blant annet gått på at planen ikke er et forpliktende vedtak, men forslag som må følges opp gjennom årlige budsjettbevilgninger. Det er også reist kritikk mot at en relativt stor del av finansieringen hentes fra bompengeinnkrevinger i stedet for å bevilges over statsbudsjettet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023 er deler av kritikken forsøkt imøtekommet ved at enkeltprosjekter favoriseres som «prioritert prosjekt». De favoriserte prosjektene varsles bevilgninger fram til ferdigstlling, for å gi prosjektene økt forutsigbarhet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2014—2023 er Follobanen et slikt prioritert prosjekt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Samferdselsdepartementet: Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029
- ^ «Regjeringen varsler 23,7 milliarder til ytterligere tre samferdselsprosjekter». Teknisk Ukeblad. Besøkt 7. mars 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nasjonal transportplan - temaside på regjeringen.no
- www. ntp.dep.no – Hjemmeside i regi av de statlige transportetatene
- blogg.regjeringen.no/ntpdiskusjon2012 – Diskusjon- og innspillsside på regjeringen.no
- St.meld. nr. 16 (2008–2009). Nasjonal transportplan 2010–2019 - Lagt fram 13. mars 2009
- St.meld. nr. 024 (2003–2004).Nasjonal transportplan 2006–2015 – lagt fram 12. mars 2004
- St.meld. nr. 46 (1999–2000). Nasjonal transportplan 2002–2011 – lagt fram 2. september 2000
- Nasjonal transportplan 2014–2023: Utredningsfasen – Hovedrapport