Fredag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til Grimnesmål, 1895.

Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag. I de land som etter den internasjonale standarden ISO 8601 har innført mandag som første dag i uka, er dagen den femte i uka. I slaviske språk kalles fredag derfor «femtedagen» (kroatisk petak, slovakisk piatok, lånord i ungarsk som pentek). [1]

Fredag er den sjette dagen i de landene som etter abrahamittisk tradisjon har søndag som ukas første dag. I mange land er det den siste dagen i en normal skole- og arbeidsuke.

Fredag er oppkalt etter Frigg, Odins hustru og mor til Balder. Ordet kom alt på 300-tallet inn i germanske språk som et lånord fra latin dies Veneris. [2]

Inspirert av gresk «Afrodites dag» ble fredag i den romerske kalenderen «Venus' dag», dies Veneris, som er lett gjenkjennelig i moderne romanske språk som fransk vendredi og italiensk venerdí - mens portugisisk danner unntak ved å kalle fredag sexta-feira [3] (= sjettedagen, dvs. sjette dag med liturgisk feiring).

I kristen tradisjon er fredagen forbundet med Kristi korsfestelselangfredag. Derfor var fredagen i katolsk tid en fastedag, og denne betegnelsen har overlevd på Island, der fredag fremdeles kalles föstudagur. [4]

I eldre norsk folketro var fredag en ulykkesdag. I nyere tid er spesielt fredag den 13. knyttet til overtro og frykt for uhell og ulykker. Forsikringsselskapenes statistikk avkrefter imidlertid at det er noe hold i dette. [5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fredag den 13.