Flekkerøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°4′8,9796″N 7°59′39,372″Ø

Flekkerøy på kartet (rødt)
Paulen på Flekkerøy

Flekkerøy er en egen bydel som ligger på den største øya i Kristiansand, utenfor Vågsbygd helt sørvest i kommunen. Øya er 6,22 km² stor. Den har 3 274 innbyggere (1. januar 2013). På øya ligger tettstedet Skålevik. Øya har tilknytning til fastlandet via den 2 321 meter lange Flekkerøytunnelen.

Det er mange teorier om hvordan Flekkerøy fikk navnet sitt. En sier at man på vest-siden kan se flekker på fjellet (noe som kommer av at fjellet er av kvarts som har to farger). En annen variant er at sett ovenfra ser man at Flekkerøy består av mange mindre øyer, slik at det ser ut som flekker.

Bydelen består av grunnkretsene Kjære-Andås, Mæbø-Høyfjellet og Lindebø-Skålevik. Disse er i hovedsak sammenfallende med de tidlige gårdsnavnene på Flekkerøy: Mebø (g.nr. 1), Skålevik (g.nr. 2), Lindebø (g.nr. 3), Kjære (g.nr. 4), Berge (g.nr. 5) og Andås (g.nr. 6 i Oddernes).

Flekkerøy Idrettslag er fotballaget til Flekkerøy som spiller i 2. divisjon Avdeling 4.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet «Flekkerøy» kan komme av norrønt Flekkar, som er ubestemt form flertall av ordet flekkr. Navnets opphav er enten flekk, som betyr «oppdyrket jordstykke», eller så kan navnet sikte til «flekkene» lagd av fire dype kiler i øyterrenget.[1]

Den eldste kjente skriftlige varianten er Flekkerøen, og stammer fra 1550.[1] I 1556 forteller en kilde om «den vide berømte hafn Fleckeröen», der flere tusen skip fra forskjellige nasjoner samlet seg for å seile i konvoi.[2]

I hollendertiden var navnet på Flekkerøy for nederlenderne Vlecker; dette navnet kan man på nederlandske kart fra 1500- og 1600-tallet se skrevet med store bokstaver over området ved dagens Kristiansand, og kom for nederlenderne til å referere til hele det større området av sørlandskysten rundt dagens Kristiansand.[3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Se også: Hollendertiden

Flekkerøy var en viktig havn i Skagerrak1500-tallet, og fra 1540 var Flekkerøy den viktigste uthavnen for skipstrafikken mellom Nordsjøen og ØstersjøenAgdesiden. De første befestninger i området ble anlagt i 1555 og hadde navnet Flekkerhus festning. Stedets og havnens betydning fremgår også av at lenet fra 1559 (forbigående) hadde navnet Flekkerhus len.[trenger referanse]

I hollendertiden var Flekkerøy havn en av de aller viktigste havnene i Norge for nederlandske handelsskip, og Vlecker kan ses skrevet på nederlandske kart fra 1500- og 1600-tallet over området hvor dagens Kristiansand ligger. Topografien og geografien ved Flekkerøy havn, som Flekkerøya, Øster- og Vestergabet og seilmerker, ble kraftig overdimensjonert på disse kartene, som viser hvor viktig det var for nederlandske skip å finne fram til Flekkerøy havn.[2] Grunnen til dette er at de nederlandske Generalstendene i 1596 gjorde det forbudt å seile alene fra Nederland til handelen på Norge eller på Østersjøen. Videre var hollandske skip pålagt å seile innom Flekkerøy for å samle seg i en konvoi på minimum 30 skip samt to orlogsskip – hvis bestykning skulle finansieres av konvoideltakerne – for å sikre skipene fra kapere og pirater, før de skulle seile til Holland.[2]

På 1600-tallet utøvde nederlenderne sterk innflytelse på Flekkerøy, og i 1650-årene måtte kong Fredrik 2. se seg nødt til å anlegge en havnefestning i forbindelse med krigene mellom England og Nederland; denne havnen kom til å hete Fredriksholm, og skulle hindre britene i å hærta Flekkerøy havn, som var frustrerte over at nederlenderne hadde et fristed ved Flekkerøy.[4]

9. januar 1628 gikk et kongebrev til Christopher Giøe som var lensherre på Agdesiden med befaling om å bygge et blokkhus på Slottsholmen på Flekkerøy. Det stod ferdig i 1635. Slottsholmen kaltes også Gammeløya, siden Christiansø.[trenger referanse]

Hovedtollstedet for Nedenes og Mandals len ble i 1634 etter kongelig befaling langt til Flekkerøy. Alle kromenn som bodde på fastlandet (Indre Flekkerøy/Kroodden) ble pålagt å flytte til Slottsholmen. Det samme gjaldt toller og visitør. Flekkerøy havn ble av riksrådet på denne tiden sagt å være skapt «av naturen likesom nøkkelen til Øster- og Vestersjøen.» Etter kongelig besøk våren 1635 fikk Slottsholmen navnet Christiansø.[trenger referanse]

Kongen ville gjøre Flekkerøy til en sterkt befestet havn og til et midtpunkt for hele lenets administrasjon. I 1635 fikk lensherren derfor ordre fra kongen om at residensen skulle legges i nærheten av Christiansø. Om sommeren, i skipnings- og sjørøversesongen skulle lensherren bo på selve den befestede øya. Sommerresidensen ble bygd i murstein og stod ferdig i 1642. Lindebø gård på Flekkerøy var ladegård under festningen.[trenger referanse]

1800-tallet bodde 250 personer på øya. Det var fem gårder, men de fleste livnærte seg ved fiske. Dampskipet D/S Flekkerøy ble satt i drift til fastlandet i 1894. I 1904 startet D/S Skjærgaard fergerute mellom Flekkerøya og Møvig som ligger på fastlandet.[trenger referanse]

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Flekkerøy er kjent for et kulturliv som i stor grad springer ut av et lavkirkelig engasjement. Flekkerøyguttene og Flekkerøy Sangkamerater er to mannskor på Flekkerøya. I tillegg så fins det tre menigheter på den lille øya, en i kirka, en i bedehus og den tredje i Solkollen Barnehage.[trenger referanse]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Flekkerøy. (2015, 8. august). I Store norske leksikon. Hentet 1. juni 2016 fra https://snl.no/Flekker%C3%B8y.
  2. ^ a b c Stylegar, s. 13
  3. ^ Stylegar, s. 13 og 18
  4. ^ Stylegar, s. 14

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]