Vågsbygd
| Vågsbygd | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Kristiansand | ||
| Status | Bydel | ||
| Befolkning | 36 210 (2015) | ||
| Høyde o.h. | 19 meter | ||
| Postnummer | 4620, 4621, 4622, 4623 og 4624 | ||
![]() Vågsbygd 58°06′30″N 7°57′18″Ø | |||




Vågsbygd er den største bydelen i Kristiansand med om lag 20213 innbyggere i 2024, 23947 om Flekkerøy regnes med.[1] Frem til 1965 var Vågsbygd en del av Oddernes kommune. Bydelen ligger sørvest i byen og grenser til Grim i nord og Søgne og Songdalen i vest. Delbydelene i bydelen er Flekkerøy, Slettheia, Voiebyen og Vågsbygd (sentrum). Fra Møvig ser man over til Fredriksholm festning og videre til Flekkerøya, som ofte ikke regnes til Vågsbygd. På Kroodden ligger Møvik fort. Vågsbygd kirke er fra 1967. Det er også en kirke på Flekkerøy, bygd i 1960, mens Voie kirke er en såkalt «arbeidskirke» fra 1990. Vågsbygd har en videregående skole og et kjøpesenter. Fylkesvei 456 er hovedveien inn til Vågsbygd og er en firefelts motorvei frem til Lumberkrysset fra Hannevika med E39, veien går så videre til delbydelen Voiebyen også til Søgne via Langenes. Fylkesvei 457 går fra Flekkerøy til Voiebyen, før den møter Fylkesvei 456.
Natur
[rediger | rediger kilde]På Vågsbygdsiden (vestsiden) av Kristiansandsfjorden ligger øyene Bragdøya, Andøya og Flekkerøy med Christiansø festning. I tillegg finnes en rekke mindre øyer som Sumatra, Madeira, Kinn og Skjede. Øyene Sumatra og Madeira har sine navn fra Hans Kielland som eide øyene i 1812. Øyene hadde opprinnelig navnene Møvig- og Brøvigholmene.
Det er et fint utsiktspunkt på Jaktodden. Her ser man rett ut Steinsundet mot Grønningen og Oksøy fyr. Vågsbygdmarka har mye varmekjær blandingsskog og er et typisk sørlandsterreng med knatter og knauser. Marka har mange fine badevann, bl.a Nordtjønna, Grimsvannet, Bråvann, Buvann og Storevannet, og flotte utsiktspunkter som f.eks Bruliheia. Her finnes også en liten tjønn med det merkelige navnet Bispelona.
Vågsbygdskauen er skogsområdet vest for Vågsbygd, og inneholder Svingervann naturreservat. Skogsområdet har mange merkede stier og flere populære badeplasser.[2] Ny E39 til Mandal var tidlig i planleggingen lagt gjennom dette området. Lokalt engasjement i 2015 bidro til at statsforvalteren sa nei til motorvei gjennom dette området, og veien ble lagt lenger inne. [3]
Møvik har en stor bestand av slettsnok, som er rødlistet. [4]
Næringsliv og sysselsetting
[rediger | rediger kilde]Jordbruket er i stor grad forlatt i Vågsbygd, de fleste jordbruksområdene er for lengst bygd ut for boliger. Bare Kjos gård har noe særlig jordbruksmark tilbake. De gamle gårdene i Vågsbygd er (regnet fra nord mot sør): Myren (lystgård med stort parkanlegg og meget spesiell vegetasjon), Fiskå, Augland, Kjos gård, Voie og Møvik. Merk også Andøya gård (Andøen gård) ute på øya Andøya, den har vært eid bl.a av Ole Bull.
Vågsbygd har betydelig industri, som har overlevd den store omstillingen som norsk industri har gjennomgått.
Fiskå
[rediger | rediger kilde]Kristiansand Elektrokemiske A/S ble startet kunstgjødselproduksjon på Fiskå i 1907 men ble overtatt av Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem) i 1917. Fiskaa Verk satset på elektrisk smelting og utviklet seg mye i mellomkrigstiden. Fiskå Verk slapp ut mye røyk og støv frem til 1974 da en ny filterløsning kom på plass.[5]
Den største arbeidsplassen var frem til 2023 Elkem Solar som produserte superrent silisium til solceller, og som holder til i lokalene hvor Elkem tidligere drev ferrosilisium-fabrikken.
Elkem Carbon Fiskaa hadde i 2025 100 ansatte og hadde pyrometallurgi som hovedbeskeftigelse.[6] Elkem Silicon Products ligger like ved siden av.
Andøya industripark
[rediger | rediger kilde]På Andøya er det etablert en betydelig og avansert mekanisk industri som har produsert offshore- og skipskraner og annet skipsutstyr. Andøya Industripark består av kontorer, industrihaller, lager og en stor skipsdokk. Hydramarine ble grunnlagt her i 2000, på området der Westamarin tidligere lå. MacGregor kjøpte Hydramarine i 2010 og kort tid etter overtok OneCo produksjonsområdet. Stena Recycling driver per 2025 metallgjenvinning på området, og flere ingeniørbedrifter holder til på andre siden av sundet.
Blant virksomhetene i Andøya Industripark har det vært selskaper som TTS Sense, Norsk Metallretur, Hydramarine (MacGregor), Voca, Origo Engineering, AEG og OneCo. Et eget maritimt klyngesenter samme sted går under navnet Kristiansand teknologipark.
Rige og Kartheia
[rediger | rediger kilde]Rige ligger mellom Slettheia og bydelen Hellemyr og regnes av kommunen som del av Vågsbygd. Rige/Kartheia er et industriområde med 40000 kvadratmeter med kontorer og forretninger.
Detaljandel
[rediger | rediger kilde]
Vågsbygd har stor detaljhandel med Vågsbygd senter som største handelssentrum. Senteret inneholdt i 2025 35 butikker samt kulturhus, bibliotek, svømmebasseng, tannlege og helsestasjon.[7] Senteret ble bygd tidlig på 1970-tallet for å avlaste presset mot Kristiansand sentrum.[8]
Lumberområdet er delvis uregulert og har mange boliger. Arealene nær Fiskå industriområde er regulert for kombinerte formål og har flere butikker. [9]
Otra Maling fra 1965 produserer sin egen OTI-maling som selges sammen med andre produkter fra butikken i Steindalen.[10]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Vågsbygd videregående skole ligger ved Vågsbygd sentrum og skolene Fiskå skole (ungdomsskole) og Vågsbygd skole (barneskole). Nær disse ligger også Karuss skole som er kombinert barne- og ungdomsskole. Møvig skole er en ungdomsskole i Voiebyen, mens Lindebøskauen skole er ungdomsskolen på Flekkerøy. Flekkerøy skole er barneskolen på Flekkerøy. Det er ingen ungdomsskoler på Slettheia, men to barneskoler: Slettheia skole og Øvre Slettheia skole. I delbydelen Vågsbygd ligger barneskolene Vågsbygd skole og Oasen skole Vågsbygd, som tidligere het Åsane skole. I Voiebyen ligger barneskolene Sjøstrand skole, Torkelsmyra skole og Voie skole.
Delbydeler og nabolag
[rediger | rediger kilde]Vågsbygd som bydel regnes noen ganger med Flekkerøy, bl.a. av kommunen og politiet. [11] Vågsbygd bydelsråd, som ble opprettet i 2022, omfattet Slettheia og Voiebyen, samt Vågsbygd men uten Flekkerøy.[12]
Tabellen under viser de fire forskjellige delbydelene som kan omtales som Vågsbygd og nabolagene i delbydelene. Befolkningen (2024) er for hele delbydelen og plasseringen er for enten Ytre Vågsbygd, Midtre Vågsbygd eller Øvre Vågsbygd.[8][13][14]
| Delbydel | Nabolag | Befolkning | Plassering |
|---|---|---|---|
| Flekkerøy | Berge, Lindebø, Mebø, Skålevik, Åshavn | 3,734 | Ytre |
| Slettheia | Blørstad, Fiskåtangen, Gislemyr, Gislemyrkollen, Kartheia, Karuss, Rudge, Slettheitoppen, Trane, Trekanten, Øvre Slettheia | 4,665 | Øvre |
| Voiebyen | Andøya, Bråvann, Kroodden, Løvika, Møvik, Møviklia, Rådyr, Skutevika, Spinneren, Steindalen, Ternevig, Voie, Voietun, Voielia, Voieåsen | 6,566 | Ytre |
| Vågsbygd | Augland, Auglandsbukta, Auglandskollen, Auglandslia, Bjørklia, Furulia, Granlia, Kjerrheia, Kjos haveby, Kjosneset, Lumber, Nordtjønnåsen, Skyllingsheia, Smiebrygga, Storenes, Vågsbygd sentrum, Åsane | 8,982 | Midtre |
Demografi
[rediger | rediger kilde]Vågsbygd passerte rundt årtusenskiftet 20000 innbyggere, og har vokst med omtrent 1% per år etter det. I 2020 var 31% av befolkningen under 19 år, men befolkningen hadde en stor grad av mobilitet både inn og ut av bydelen men også mellom områdene i samme bydel.[8]
I 2020 bodde 45% av innbyggerne bodde da i enebolig, 31% i flermannsboliger, 21% i blokk og 3% bodde i andre typer bygg eller på institusjon.
Slettheia skole hadde i 2020 en sosioøkonomisk belastningsindeks som var det dobbelte av kommunens beregninger for alle skolene samlet. Vågsbygd og Voiebyen lå på 1,25 og 1,27, mens Sjøstrand lå på 0,80 og Lindebøskauen på Flekkerøy hadde 0,64.[15]
Transport
[rediger | rediger kilde]Fylkesvei 456 er hovedveien inn til Vågsbygd, det er motorvei igjennom Vågsbygdporten, den starter med E39 i Hannevika. Fv456 går igjennom Vågsbygd til Voiebyen, hvor veien møter på fylkesvei 457. Fv456 fortsetter til Søgne, mens Fv457 går fra Voiebyen nordøst til Flekkerøy igjennom Flekkerøytunnelen. E39 går imellom Slettheia og Hellemyr til Songdalen.
Busslinje M1 går fra Flekkerøy igjennom Vågsbygd via Vågsbygd sentrum til Sørlandsparken, Dyreparken og IKEA. M2 går rundt Voiebyen via Vågsbygd sentrum til Hånes og Sørlandssenteret. M3 går fra Slettheia og videre til Søm. Linje 12 går fra Vågsbygd senter, til Åsane, rundt delbydelen Vågsbygd også videre til Justvik og Jærnesheia.
Bragdøya Kystlag kjører rutebåt fra Lumber til Bragdøya på virkedager, samt søndagsrute om sommeren. [16]
Kultur
[rediger | rediger kilde]
Vågsbygd kirke har ca 400 sitteplasser, ble tegnet av arkitekt Chr. A. Christensen og var ferdig i 1967. I 2022 fikk kirken nytt orgel bygd av nederlandske Verschueren Orgelbouw.[17]
På Andøya i Vågsbygd ligger Norsk fartøyvernsenter på området til tidligere Bredalsholmen verft. Fartøyvernsenteret er et nasjonalt knutepunkt for vedlikehold av museumsskip og verneverdig kystkultur, og har komplett tørrdokk med betydelig kapasitet.
Ytterst på Møvig finner man i vest Batterie Vara, som ble bygget opp av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. En betydelig del av området brukes i dag som museum[18] mens resten er åpent for turgåere. Dette er et av landets best bevarte kanonanlegg fra krigen, med komplett 38 cm kanontårn, ammunisjons- og ladeanlegg, verksted, kontorer og forlegninger.[19]
Vågsbygd har et godt idrettsmiljø. Idrettsklubben Våg driver med en rekke idretter. Mest kjent er kanskje Våg håndball, som ble Våg Vipers og senere Vipers Kristiansand. Våg Fotballklubb ble stiftet i 1938. Vågsbygd Karateklubb har vært og er en av Norges største rene karateklubber med over 300 medlemmer. [20]
Noen kjente personer fra Vågsbygd er:
- Kronprinsesse Mette-Marit
- sopran Kirsten Flagstad [21]
- spydkaster Andreas Thorkildsen
- syvkjemper Ida Marcussen
- fotballspiller Espen Børufsen
- fotballspiller Sten Glenn Håberg
- fotballspiller Pål Lydersen
- politiker Vidar Kleppe
- rapgruppa Vågsbygd Handy
- dirigenten og komponisten Rolf Gupta
- skuespiller Agnes Kittelsen
- politiker Trond Blattmann
- politiker Dagrun Eriksen
- forfatter Annabelle Despard [22]
Historie
[rediger | rediger kilde]Nord for industriområdet på Fiskå ligger det en gravrøys fra jernalderen. Veten på Møvik er kanskje 1000 år gammel, og ble sist brukt da engelskmennene kom i land i 1807.[23]
Fra 1500-tallet var Flekkerøy en viktig havn, og i 1555 ble Flekkerhus festning anlagt. En kort stund het lenet Flekkerus len.[24] I 1634 la kongen hovedtollstedet for Nedenes og Mandals len til Flekkerøy, som var kjent som en god havn. Kristiansand ble grunnlagt i 1641 for å verne Flekkerøy havn.[25] 18. september 1807, under Napoleonskrigene, ble Flekkerøy plyndret av engelskmennene og det da nedlagte festningsverket Fredriksholm ble sprengt.[26]
I 1837 ble Vågsbygd del av Oddernes kommune, og var det til kommunesammenslåingen med Kristiansand i 1965.[27]
Verftet på Bredalsholmen ble ble påbegynt i 1873 av Christiansand Dokcompagnie, og stod ferdig i 1876.
Fra 1904 var det fergerute mellom Flekkerøya og Møvig. Kristiansand Elektrokemiske A/S startet kunstgjødselproduksjon på Fiskå i 1907. Busselskapet Vågsbygdruta ble etablert i 1925 og bygde bussgarasjer ved Storenes i 1937, som da var et landlig område. [28]
I 1941-1942 bygde tyskerne en stor kanon på Møvik, Batterie Vara, samt luftvern for å beskytte kanonen. 20 kanonstillinger ble etablert i området.[29] I 1959 ble Møvik fort nedlagt, og to kanonen gikk til opphugging. Fra 1993 har kanonen vært museum.
Utbyggingen av Vågsbygd startet i 1950-årene. [30] Fiskå Verk var viktig for utbygingen av Vågsbygd. I 1939 hadde bedriften 200 ansatte, noe som de neste tiårene økte til rundt 1500 ansatte.[31][32]
Flekkerøytunnelen, som åpnet i 1989 gjorde det mulig å komme til Flekkerøy uten båt. I 2014 åpnet tunnelen Vågsbygdporten, som reduserte bilkøene i den stadig voksende bydelen.[33]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Trond Bjerkås, Fra bygd til bydel - Vågsbygds historie etter 1950, utgitt 2019. ISBN 978-82-303-4405-7.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Region Kristiansand». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 11. desember 2012.
- ^ «Vågsbygdskauen - Vågsbygd Sentrum». www.vagsbygd-sentrum.no. Besøkt 8. august 2025.
- ^ Sommerset, Thomas (16. juli 2015). «Sier nei til ny E39 i turområde». NRK. Besøkt 8. august 2025.
- ^ Kartleggingsnotat-38-2024-Slettsnok-amfibier-husspissmus.pdf
- ^ http://industrimuseum.no/bedrifter/Fiskaa
- ^ https://www.elkem.com/about-elkem/worldwide-presence/norway/elkem-carbon-fiskaa
- ^ «Butikker». AMFI Vågsbygd (på norsk). Besøkt 7. august 2025.
- ^ a b c https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/880734a5240d47269035913f2d030147/vagsbygd---planbeskrivelse-071101.pdf
- ^ https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/58378213047d4080acb73d0b4dbc5b7d/fagnotat-naring-og-plasskrevende-handel.pdf?_gl=1*1t8tj10*_up*MQ..*_ga*NTEzOTM5MTAyLjE3NTQ1NTM1OTQ.*_ga_S7SN856Z4K*czE3NTQ1NTM1OTQkbzEkZzAkdDE3NTQ1NTM1OTQkajYwJGwwJGgw
- ^ «Otra Maling». Otra Maling. Besøkt 7. august 2025.
- ^ Vegge, Tormod Flem (27. august 2024). «(+) Satser på folkefest: – Første gang i historien». fvn.no. Besøkt 23. juni 2025.
- ^ «Om bydelsrådet | Vågsbygd bydelsråd». 9. oktober 2023. Besøkt 23. juni 2025.
- ^ https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/57fd977d377c4cbcb242d4e1b07b5c80/vagsbygd.docx
- ^ Vegge, Tormod Flem (27. august 2024). «(+) Satser på folkefest: – Første gang i historien». fvn.no. Besøkt 8. august 2025.
- ^ https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/57fd977d377c4cbcb242d4e1b07b5c80/vagsbygd.docx?_gl=1*9f2ata*_up*MQ..*_ga*NTEzOTM5MTAyLjE3NTQ1NTM1OTQ.*_ga_S7SN856Z4K*czE3NTQ1NTM1OTQkbzEkZzAkdDE3NTQ1NTM1OTQkajYwJGwwJGgw
- ^ «Rutetider – Bragdøya Kystlag». Besøkt 23. juni 2025.
- ^ Redactie (25. oktober 2022). «Nieuw Verschueren-orgel Vågsbygd kirke Kristiansand (N) in gebruik genomen». Orgelnieuws.nl (på nederlandsk). Besøkt 7. august 2025.
- ^ Kanonmuseet Arkivert 3. januar 2012 hos Wayback Machine..
- ^ Lunde, Thorunn (26. mai 2022). «Batterie Vara 1941-1945 – Kanonene på Møvik». Vest-Agder-museet. Besøkt 23. juni 2025.
- ^ Karateklubb, Terje Årdal, Vågsbygd (6. mars 2020). «(+) Erik Olsen – en ekte ildsjel». fvn.no. Besøkt 8. august 2025.
- ^ «Kirsten Flagstad». Vågsbygd Vel. Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 24. mai 2016.
- ^ Frantzen, Jan (13. februar 2015). «(+) Varm poet». fvn.no. Besøkt 23. juni 2025.
- ^ https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/JQ4d1j/sandvigsheia-1000-aars-forsvarshistorie
- ^ https://www.fvn.no/mening/i/1wovJ/grip-sjansen-til-aa-sikre-gammeloeya-for-allmennheten
- ^ https://arkeologi.blogspot.com/2011/05/verdens-beste-havn.html
- ^ https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JRWr7/27-september-1807
- ^ Thorsnæs, Geir (25. november 2024). «Oddernes». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. august 2025.
- ^ https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/wgdzlA/vil-rive-bussgarasje-og-bygge-blokker
- ^ https://www.vestagdermuseet.no/kanonmuseum/historikk/
- ^ https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/Gg36V/offentliggjoer-10000-ukjente-historiske-flyfoto-over-soerlandet
- ^ https://snl.no/Fiskaa_Verk
- ^ https://www.n247.no/de-er-bonder-i-fra-vagsbyen/235215
- ^ https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/ewqV9/vaagsbygdporten-er-aapnet
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Vågsbygd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

