Oslo (tettsted)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tettstedet Oslo i 2020.
Statistisk sentralbyrås kart over de østre deler av tettstedet Oslo (i kommunene Lørenskog, Rælingen, Skedsmo og Sørum) pr. 1. januar 2012.

Tettstedet Oslo er hele det SSB-definerte området med sammenhengende bebyggelse omkring Oslo. Begrepet Osloregionen brukes noen ganger om tettstedet, men kan alternativt også vise til den større Stor-Osloregionen.

Dette tettstedet strekker seg fra Bødalen i Asker i sørvest, til Vardfjellet i Lillestrøm i nordøst (45 km i luftlinje), og helt ned til Langhus i Nordre Follo i sørøst. Tettstedet Oslo hadde 1 043 168 innbyggere per 1. januar 2021[1]. Tettstedet Oslo hadde i 2020 23 % av Norges samlede tettstedsbefolkning. Tettstedet dekker et areal på 270 km² og hadde en befolkningstetthet på 3 857 per km².[2] Tettstedet Oslo passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.[3][4]

SSB kom med nye definisjoner på tettsteder i 2014: Tettstedene Lommedalen, Heggedal og Nærsnes ble da skilt ut fra Oslo tettsted. Det bodde i alt 16 700 personer i de utskilte områdene. Heggedal ble igjen regnet som del av Oslo tettsted fra 2020.

Tettstedet Oslo er ikke identisk med Oslo kommune, byregionen eller Stor-Osloregionen. Oslo kommune er vesentlig mindre enn tettstedet med samme navn, mens storbyregionen er vesentlig større og defineres oftest slik at også byene Drammen og Moss inngår.

Innbyggerne i Oslo tettsted[rediger | rediger kilde]

Utvikling [5]
År Innbyggere
2000 773 498
2002 783 829
2003 794 356
2004 801 028
2005 811 688
2006 825 105
2007 839 423
2008 856 915
2009 876 391
2011 906 681
2012 925 242
2013 925 228
2014 942 084
2015 958 378
2016 975 744
2017 988 873
2018 1 000 467
2019 1 019 513
2020 1 036 059

Innad per kommune[rediger | rediger kilde]

[trenger oppdatering]

Kommune i tettstedet Oslo (2021[1]) Innbyggere totalt (2021)[6] Andel (2020) Dekker områder
Oslo 692 901 697 010 99,4 % Alt minus Oslomarka m/Movatn (294 innb.)
Lørenskog 42 381 42 740 99,1 % Alt minus bygd
Bærum 115 543 128 233 90,1 % Alt minus Lommedalen (11 225 innb.) og bygd
Rælingen 14 537 18 730 77,8 % Løvenstad og Blystadlia
Asker 68 546 94 915 72,1 % Nordlige del
Lillestrøm 56 927 86 953 65,8 % Strømmen, Lillestrøm, Skjetten, Kjeller, Skedsmokorset og Heksebergåsen
Nordre Follo 39 121 60 034 65,1 % Oppegård og Langhus
Nittedal 10 766 24 454 44,2 % Gjelleråsen med Hagan, Skillebekk og Holumskog
Lier 2 446 27 118 8,9 % Lierskogen og Kjenner

Totalt 1 043 168 innbyggere per 1. januar 2021[1]. I 2020 bodde 346 817 av disse i Viken fylke, det vil si 28 % av fylkets totale befolkningen.

Bybebyggelse i tettstedet[rediger | rediger kilde]

Indre by i Oslo og kjernene rundt, pr 2005. Laget av Plan og bygningsetaten.

Tettstedet er bygd opp rundt byen Oslo. Denne er i praksis indre by pluss områdene med mange arbeidsplasser like utenfor indre by. Disse strøkene er pr definisjon ikke en del av indre by siden de har for lite boliger pr areal og lavere tetthet. I tillegg til indre by er dermed disse strøkene en del av byen Oslo (fra vest mot øst; med tilgrensende indre by spesifisert): Skøyen vest for Frogner; Blindern, Gaustadbekkdalen og videre nordover Rikshospitalet nord for Marienlyst; Nydalen og Storo nord for Bjølsen og Sandaker; Helsfyr og Bryn øst for Vålerenga.

Tettstedet forøvrig utenfor denne byen regnes som forsteder (engelsk: suburban). Men også her finnes det sentrumsbebyggelse enkelte steder: Det har oppstått såkalte forstedssentre (engelsk: suburban centers) i bl.a. Lillestrøm, Kolbotn og Sandvika[7] som gir de nærliggende forstedene et tjenestetilbud. Av disse har Sandvika i Bærum kommune og Lillestrøm i Lillestrøm kommune fått bystatus de siste 15 årene. Bystatus avgjøres (i motsetning til tettstedets omfang) av det respektive by/kommunestyre. Det er ingen reguleringer på hvor mange byer det kan være i hvert enkelt tettsted, eller pr kommune.

Språk[rediger | rediger kilde]

I tettstedet Oslo finnes det to tradisjonelle talemål, oslodialekt (og lignende østlandsdialekter i samme dialektkontinuum) og standard østnorsk. Disse talemålene har forskjellig historisk opprinnelse og er svært forskjellige. Det viktigste skillet går etter sosiale kriterier, ikke hvor man bor. Grovt sett er oslodialekt mest knyttet til Oslo øst på 18- og 1900-tallet, mens standard østnorsk dominerer på Oslo vest. Dette har endret seg de siste tiårene, ettersom standard østnorsk brer om seg på bekostning av dialekter både i Oslo og på hele Østlandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  2. ^ «Nær 1 million bosatt i Oslo tettsted». ssb.no (norsk). Besøkt 14. april 2020. «1. januar 2017 bodde i alt 4 283 000 personer i totalt 993 tettsteder i Norge. I Oslo tettsted bodde det om lag 990 000 personer, eller 23 prosent av tettstedsbefolkningen. … - Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i Oslo tettsted økte dermed fra 3 500 bosatte per kvadratkilometer i 2013 til 3 700 bosatte fire år senere.» 
  3. ^ «Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted». ssb.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 14. april 2020. 
  4. ^ Hagesæther, Pål Vegard (2. desember 2018). «Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby». Aftenposten. Besøkt 14. april 2020. «En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.» 
  5. ^ https://www.ssb.no/tabell/04859
  6. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2021». Statistisk sentralbyrå. 23. februar 2021. Besøkt 23. februar 2021. 
  7. ^ «På vei mot Oslos fjerde fase?». www.aftenposten.no. Besøkt 24. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]