Oslo (tettsted)
Tettstedet Oslo er hele det SSB-definerte området med sammenhengende bebyggelse omkring Oslo. Begrepet Osloregionen brukes noen ganger om tettstedet, men kan alternativt også vise til den større Stor-Osloregionen.
Tettstedet Oslo hadde 1 064 235 innbyggere per 1. januar 2022[1]. Tettstedet strekker seg fra Bødalen i Asker og Kjenner/Lierskogen i Lier i (sør)vest, til Kjul/Rudstein i Nittedal, Heksebergåsen i Lillestrøm og Fjerdingby i Rælingen i (nord)øst, og helt ned til Langhus i Nordre Follo i sør(øst).
Tettstedet Oslo hadde i 2020 23 % av Norges samlede tettstedsbefolkning. Tettstedet dekker et areal på 270 km² og hadde en befolkningstetthet på 3 855 per km².[2] I slutten av 2018 passerte tettstedet Oslo én million innbyggere.[3][4]
SSB kom med nye definisjoner på tettsteder i 2014; Tettstedene Lommedalen, Heggedal og Nærsnes ble da skilt ut fra Oslo tettsted. Det bodde i alt 16 700 personer i de utskilte områdene. Heggedal ble igjen regnet som del av Oslo tettsted fra 2020.
Tettstedet Oslo er ikke identisk med Oslo kommune, byregionen eller Stor-Osloregionen. Oslo kommune er vesentlig mindre enn tettstedet med samme navn, mens storbyregionen er vesentlig større og defineres oftest slik at også byene Drammen og Moss inngår.
Innbyggere i Oslo tettsted[rediger | rediger kilde]
- Utvikling [5]
| År | Innbyggere |
|---|---|
| 2000 | 773 498 |
| 2002 | 783 829 |
| 2003 | 794 356 |
| 2004 | 801 028 |
| 2005 | 811 688 |
| 2006 | 825 105 |
| 2007 | 839 423 |
| 2008 | 856 915 |
| 2009 | 876 391 |
| 2011 | 906 681 |
| 2012 | 925 242 |
| 2013 | 925 228 |
| 2014 | 942 084 |
| 2015 | 958 378 |
| 2016 | 975 744 |
| 2017 | 988 873 |
| 2018 | 1 000 467 |
| 2019 | 1 019 513 |
| 2020 | 1 036 059 |
| 2021 | 1 043 168 |
Innad per kommune[rediger | rediger kilde]
| Kommune | i tettstedet Oslo (2022[1]) | Innbyggere totalt (2023)[6] | Andel (2020) | Dekker områder |
|---|---|---|---|---|
| Oslo | 696 400 | 709 037 | 99,4 % | Alt minus Oslomarka m/Movatn (312 innb.) |
| Lørenskog | 44 368 | 46 797 | 99,1 % | Alt minus bygd |
| Bærum | 127 577 | 129 874 | 90,1 % | Alt minus Lommedalen (Feil tettstedskode/navn innb.) og bygd |
| Rælingen | 14 634 | 19 618 | 77,8 % | Løvenstad, Blystadlia og Fjerdingby |
| Asker | 69 702 | 97 784 | 72,1 % | Hele tidligere Asker kommune minus Konglungen og bygd, i tillegg til nordlige deler av tidligere Røyken kommune slik som Bødalen og Slemmestad |
| Lillestrøm | 58 247 | 91 515 | 65,8 % | Strømmen, Lillestrøm, Skjetten, Kjeller, Skedsmokorset og Heksebergåsen |
| Nordre Follo | 39 925 | 62 245 | 65,1 % | Oppegård og Langhus |
| Nittedal | 10 891 | 25 440 | 44,2 % | Gjelleråsen (med Hagan, Skillebekk, Slattum og Holumskog) og Kjul/Rudstein |
| Lier | 2 491 | 28 167 | 8,9 % | Lierskogen/Kjenner |
Totalt 1 064 235 innbyggere per 1. januar 2022[1]. I 2020 bodde 346 817 av disse i Viken fylke, det vil si 28 % av fylkets totale befolkningen.
Bybebyggelse i tettstedet[rediger | rediger kilde]
Tettstedet er bygd opp rundt byen Oslo. Denne er i praksis indre by pluss områdene med mange arbeidsplasser like utenfor indre by. Disse strøkene er pr definisjon ikke en del av indre by siden de har for lite boliger pr areal og lavere tetthet. I tillegg til indre by er dermed disse strøkene en del av byen Oslo (fra vest mot øst; med tilgrensende indre by spesifisert): Skøyen vest for Frogner; Blindern, Gaustadbekkdalen og videre nordover Rikshospitalet nord for Marienlyst; Nydalen og Storo nord for Bjølsen og Sandaker; Helsfyr og Bryn øst for Vålerenga.
Tettstedet forøvrig utenfor denne byen regnes som forsteder (engelsk: suburban). Men også her finnes det sentrumsbebyggelse enkelte steder: Det har oppstått såkalte forstedssentre (engelsk: suburban centers) i bl.a. Lillestrøm, Kolbotn og Sandvika[7] som gir de nærliggende forstedene et tjenestetilbud. Av disse har Sandvika i Bærum kommune og Lillestrøm i Lillestrøm kommune fått bystatus de siste 15 årene. Bystatus avgjøres (i motsetning til tettstedets omfang) av det respektive by-/kommunestyret. Det er ingen reguleringer på hvor mange byer det kan være i hvert enkelt tettsted eller kommune.
Språk og talemålform[rediger | rediger kilde]
I tettstedet Oslo finnes det to tradisjonelle talemål, oslodialekt (og lignende østlandsdialekter i samme dialektkontinuum) og standard østnorsk. Disse talemålene har forskjellig historisk opprinnelse og er svært forskjellige. Det viktigste skillet går etter sosiale kriterier, ikke hvor man bor. Grovt sett er oslodialekt mest knyttet til Oslo øst på 18- og 1900-tallet, mens standard østnorsk dominerer på Oslo vest. Dette har endret seg de siste tiårene, ettersom standard østnorsk brer om seg på bekostning av dialekter både i Oslo og på hele Østlandet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022.
- ^ «Nær 1 million bosatt i Oslo tettsted». ssb.no (norsk). Besøkt 14. april 2020. «1. januar 2017 bodde i alt 4 283 000 personer i totalt 993 tettsteder i Norge. I Oslo tettsted bodde det om lag 990 000 personer, eller 23 prosent av tettstedsbefolkningen. … - Den gjennomsnittlige befolkningstettheten i Oslo tettsted økte dermed fra 3 500 bosatte per kvadratkilometer i 2013 til 3 700 bosatte fire år senere.»
- ^ «Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted». ssb.no (norsk). 3. desember 2018. Besøkt 14. april 2020.
- ^ Hagesæther, Pål Vegard (2. desember 2018). «Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby». Aftenposten. Besøkt 14. april 2020. «En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.»
- ^ https://www.ssb.no/tabell/04859
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «På vei mot Oslos fjerde fase?». www.aftenposten.no. Besøkt 24. desember 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]