Arnulf Øverland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arnulf Øverland
Portrett av Arnulf Øverland.jpg
Arnulf Øverland
Født 27. april 1889
Kristiansund
Død 25. mars 1968 (78 år)
Oslo
Begravet Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Hildur Arntzen (1918-1939)
Bartholine Eufemia («Effi») Leganger (1940-1945)
Margrete Aamot 1945
Nasjonalitet Norsk
Religion ateisme
Utmerkelser Doblougprisen, Mads Wiel Nygaards legat, Gyldendals legat, Lytterprisen
Sjanger Lyrikk og prosa
Debut Den ensomme fest, 1911

Ole Peter Arnulf Øverland[1] (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Arnulf Øverland ble født i Kristiansund, men vokste opp i småborgerlige kår i Bergen.[2] I 1904 flyttet han, foreldrene og de to brødrene hans til Kristiania. To år seinere døde faren. I 1911 fikk han tuberkulose og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatoriumKongsvinger.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1923 og i Forfatterforeningen 1923–28.

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby, en høvding innen den ortodokse del av norsk protestantisme. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også den katolske kirke. Han sammenlignet nattverden med «kannibalisk magi».

Saken, som endte med at Øverland, som selv førte saken i retten, ble frikjent etter reglene om ytringsfrihet. Den siste domfellelsen for blasfemi var funnet sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «sovende» lovbestemmelse, og ingen ble tiltalt etter den før den ble endelig opphevet i mai 2015.

Han stilte seg meget kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet Du må ikke sove, som ble trykket i tidsskriftet Samtiden.[3] Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi - Europa brenner». Diktets sikkert mest kjente bit lyder «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»

Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 og satt i Møllergata 19, Grini og Sachsenhausen, men overlevde.

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952–53.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte Tungetaledebatten på 1950-tallet. Debatten brøt ut med hans tale Tungetale fra parnasset, som ble publisert i Arbeiderbladet i 1954.[4]

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten fra 1946 til sin død.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

  • 1965 Livets minutter – lyrikk
  • 1962 På Nebo Bjerg – lyrikk
  • 1960 Den rykende tande – lyrikk
  • 1956 Sverdet bak døren – lyrikk
  • 1947 Fiskeren og hans sjel – lyrikk
  • 1946 Tilbake til livet – lyrikk
  • 1945 Vi overlever alt! – lyrikk
  • 1940 Ord i alvor til det norske folk – lyrikk (ny utgave 1959)
  • 1937 Den røde front – lyrikk
  • 1936 Du må ikke sove – dikt (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
  • 1934 Riket er ditt – lyrikk
  • 1934 Jeg besværger dig – lyrikk
  • 1929 Hustavler – lyrikk
  • 1927 Berget det blå – lyrikk
  • 1919 Brød og vin – lyrikk
  • 1915 Advent – lyrikk
  • 1912 De hundrede violiner – lyrikk
  • 1911 Den ensomme fest – lyrikk

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1964 Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller
  • 1931 Gud plantet en have – noveller
  • 1923 Deilig er jorden – noveller
  • 1916 Den haarde fred – noveller

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

  • 1917 Venner, drama
  • 1930 Gi mig ditt hjerte, drama

Essays og artikler[rediger | rediger kilde]

  • 1967 Sprog og usprog – artikler
  • 1964 Hvor gammelt er Norge? – essays
  • 1963 I tjeneste hos ordene – artikler
  • 1959 Verset – hvordan blir det til? – essays
  • 1958 Om Gud skulde bli lei av oss – artikler
  • 1956 Riksmål, landsmål og slagsmål – essays
  • 1954 I beundring og forargelse – artikler
  • 1952 Har jorden plass til oss? – artikler
  • 1949 Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler
  • 1949 Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler
  • 1948 Nøitralitet eller vestblokk – artikler
  • 1948 Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler
  • 1947 Norden mellom øst og vest – essays
  • 1946 Det har ringt for annen gang – artikler
  • 1940 Er vort sprog avskaffet? – artikler
  • 1939 Forpostfektninger – essays
  • 1935 Det frie ord – essays
  • 1933 Tre foredrag til offentlig forargelse – artikler (gjenutgitt 2006, e-bok 2011)
  • 1927 Kapital og åndsarbeide – essays
  • 1926 Olav Duun – essays
  • 1920 Norske kunstnere. Edvard Munch – essays

Priser, utmerkelser og nominasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dahl
  2. ^ Ustvedt, Yngvar (1988). Arnulf Øverland om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 11. ISBN 8252516122. 
  3. ^ Øverland, Arnulf (1936). «Du må ikke sove!». I Jac. S. Worm-Müller. Samtiden (Norwegian), 47, s. 318–320. 
  4. ^ Dahl, Willy (1989). «Tungetale-debatten». Tid og tekst 1935–1972. Norges litteratur, 3. Oslo: Aschehoug. s. 157–159. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Olav Duun 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Peter Egge
og Herman Wildenvey

(1935)
Neste mottaker:
 Gabriel Scott 
Forrige mottaker:
 (første mottager 
Norsk vinner av Doblougprisen
(1951)
Neste mottaker:
 Tore Ørjasæter