Harstad (by)
| Harstad Hárstták | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||||
| Kommune | Harstad | ||||
| Innbyggernavn | Harstadværing | ||||
| Grunnlagt | 1904 | ||||
| Areal | 11,15 km² | ||||
| Befolkning | 20 920[a] | ||||
| Bef.tetthet | 1 889,69 innb./km² | ||||
| Høyde over havet | 3 meter | ||||
 Harstad 68°47′56″N 16°31′53″Ø | |||||
Harstad (nordsamisk: Hárstták) er en by og administrativt senter i Harstad kommune. Med et folketall på omkring 21 000 er byen nest størst i Troms og Finnmark. Harstad ligger nordøst på Hinnøya; der møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.[1] Byen, som var ladested fra 1904, er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Harstad kalles ofte for kulturbyen i nord,[2][3] og er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.
Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer:
I 2016 tok ordføreren i Barnstaple i England initiativ til å knytte til seg Harstad som vennskapsby. Barnstaple er hovedbase for Royal Marines, som i mange år har hatt øvelser ved Alliert treningssenter på Åsegarden i Harstad.[4]
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Trondenes kirke og Trondenes Historiske Senter
- «Anna Rogde», verdens eldste seilende skonnert
- Grottebadet, badeanlegg/svømmehall
- Harstad kirke, fra 1958
- Kanebogen kirke, fra 1999
Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken. Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk; dessuten er idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.
Historie[rediger | rediger kilde]
Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
- Hver morgen møtes den nord- og sørgående Hurtigruten i Harstad.[5]
- Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.[1]
- Hurtigbåter går mellom Harstad og Tromsø, Finnsnes, Senja m.fl.[6]
- Det er en fergeforbindelse mellom Stangnes i Harstad og Sørrollnes på Rolla.[6]
- Helikopter-selskapet Heli-Team er lokalisert i Harstad.[7]
Bydeler[rediger | rediger kilde]
Bergseng, Blåbærhaugen, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Eineberget, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika og Ruggevika.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Harstad/Narvik lufthavn Evenes (besøkt 11.06.2011). supersaver.no.
- ^ "Harstad, kulturbyen i nord" Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 16.01.2010). tourist-magazine.no.
- ^ "Harstad er kulturbyen i nord"[død lenke] (09.10.2009). harstad.kommune.no.
- ^ Harstad Tidende: Vennskapsby med britenes hjemby (s. 2-3, 23. februar 2016)
- ^ Hurtigruten i Norge (besøkt 30.06.2011). hurtigruten.no.
- ^ a b Troms fylkestrafikk (besøkt 17.10.2013). tromskortet.no.
- ^ Heli-Team (besøkt 30.06.2011). heliteam.no.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Harstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Destination Harstad offisiell turistinformasjon
- Folkeparken i Harstad lokalhistoriewiki.no
