Garnison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En garnison (fra fransk garnison, som kommer fra garnir, «å utstyre») er en militær styrke som er stasjonert på et spesielt sted. I den opprinnelige betydningen av ordet hadde denne styrken til oppgave å vokte stedet, gjerne en festning, et slott eller en by. Byer som har en militærforlegning kalles ofte garnisonsbyer.

Senere har man begynt å bruke ordet om styrker som er stasjonert et spesielt sted uten at de har noen oppgaver knyttet til nettopp dette stedet. Ordet brukes på denne måten i Norges forsvar, der man f.eks. har Garnisonen i Porsanger og Garnisonen i Sør-Varanger. Noe lignende gjelder i Storbritannia, der de større militære basene, med mer enn en leir og eget hovedkvarter, kalles garnisoner.

I Israel er en garnisonsenhet (hebraisk חיל מצב; cheil matzav) en regulær enhet som forsvarer et spesifikt område som en by, en provins, en festning eller en enkelt bygning.