Lensherre
Lensherre betegnet i eldre norsk lenets øverste herre, som oftest kongen.[1] Den som forvaltet lenets innehaver var «lensmann». I senmiddelalderen var lensherren den som hadde i oppgave å sørge for innkreving av skatter og bøter til kongens kasse, og han hadde ansvar for den lokale rettshåndhevelsen og militærvesenet.[2]
Lensherrene i Norge hadde fogder under seg som krevde inn skatter og bøter, og var utstyrt med politimyndighet med ansvar for ro og orden. I starten var de lensherrens personlige tjenere, men i starten av 1600-tallet var de overgått til kongens tjeneste. Lensherrene mistet også sin militære makt. Under svenskekrigene på 1500- og 1600-tallet hadde kongen innkalt «bondeoppbudet» i Norge. Lensherrene ledet bondesoldatene og viste seg som udugelige offiserer. Bøndene fant ingen grunn til å respektere dem, og kongen sørget derfor for å organisere en norsk hær på 1640-tallet, med profesjonelle offiserer og stattholderen i Norge som overhode. Økonomisk fikk lensherrene også færre muligheter til å tuske til seg penger, slik de hadde gjort da de krevde inn avgifter til statskassen. Nå opprettet kongen et tollvesen som overtok dette arbeidet.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «lensherre», Danske ordbog
- ^ Veier-Olsen, Martin; Norseng, Per G.: «lensherre» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. april 2022 fra [1]
- ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 95), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5