Kongsgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En kongsgård er en storgård som har tilhørt kongemakten, og ble brukt som kongelig residens i vikingtiden. Den ny styreformen til Harald Hårfagre var basert på store gårder langs kysten, til underhold for konge og hird. I fjordområdene innenfor knyttet kongen til seg lokale stormenn med delegert kongelig myndighet og militær makt. Systemet ble gradvis endret da kongen fikk fastere foranking i byene og med framveksten av statssamfunnet på 11-1200-tallet.

Harald Hårfagres kongsgårder[rediger | rediger kilde]

Ifølge Snorre Sturlasons Heimskringla utnevnte Harald en jarl i hvert av fylkene han erobret eller hadde arvet. Hver jarl skulle ha under seg fire herser eller flere. Hver herse skulle ha en kongsgård verdsatt til 20 mark landskyld.[1] Med de 26 fylkene som er nevnt skulle det totale antallet kongsgårder dermed overstige hundre.

Kongen selv vekslet på hvor han bodde. Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.

Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[2]

Verken Theodoricus monachus[3] Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.

Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein klosterMosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».[4]

Ifølge Heimskringla[5] og Egils saga[6] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, FitjarStord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.

Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert.

Olav Tryggvasons kongsgård[rediger | rediger kilde]

Olav Tryggvason fikk seg bygd en kongsgård i Nidaros[7], videreført av etterfølgeren Olav den hellige[8] og etterkommerne hans.[9]

Andre norske kongsgårder[rediger | rediger kilde]

Listen nedenfor presenterer kongsgårder i Norge som fremdeles er i drift eller bebodd:

Kongsgårder i det danske riksfellesskapet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald Hårfagres saga, avsnitt 6
  2. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
  3. ^ Theodoricus monachus: Historien om de gamle norske kongene kapittel 16.
  4. ^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
  5. ^ Heimskringla, «Harald Hårfagres saga», vers 38.
  6. ^ Egils saga, 1970, side 74.
  7. ^ Olav Trgvesons saga, avsnitt 70
  8. ^ Olav den helliges saga, avsnitt 53 Arkivert 15. juni 2013 hos Wayback Machine.
  9. ^ Harald Hardrådes saga, avsnitt 38 Arkivert 11. mars 2012 hos Wayback Machine.