Nicolai Solner Krum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
N.S. Krum: Kobberstikk fra Folkebladet nummer 11, 1904.

Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. Krum) (født på Fiskum 24. desember 1840 [1], død i Kristiania 21. desember 1917 [2]) var en norsk landmåler og kartograf. I 1881 grunnla han N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Krum fikk landmåleropplæring under førstegangstjenesten. Senere arbeidet han som landmåler og materialforvalter ved jernbanen, og fra 1876 for Kristiania Ingeniørvæsen. En kort periode var han også brannsjef.[3]

I 1881 patenterte Krum et forbedret nivelleringsapparat,[4] og han grunnla sitt eget oppmålingsfirma som han drev ved siden av arbeidet i kommunen. I desember samme år gav han ut et nyoppmålt Kristiania-kart i seks blad. Kartet utmerket seg med stor detaljrikdom og lettlesthet, og ble fort utsolgt.[5] Kartet ble også premiert ved Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888 [6] og ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Kristiania kommune kjøpte trykkeplatene og forlagsretten til kartet.[7] Dette ble etter hvert Krums faste forretningsmodell: Han målte opp byer på oppdrag, tegnet opp kart, og solgte forlags- og revisjonsretten til de enkelte byene. Det finnes derfor en rekke reviderte utgaver av Krum-kartene, utgitt av byene selv. Firmaet utførte også anleggstekniske beregninger, veiplanlegging og byregulering. I 1894 sluttet Krum i kommunen for å drive firmaet på heltid. I 1895 tok han likevel jobben som amtskonduktør i Kristians Amt. [8]

Krum foretok selv terrengoppmåling i langt fremskreden alder, men fra 1902 tok sønnene Rudolf (1868–1960) og Oscar Krum (1877–1941) over mye av selve karttegningen. Oscar Krum overtok firmaet i 1911, og drev det fra 1912 sammen med ingeniør Georg Frederik von Krogh (1884–1969), under navnet Krums Opmaalingskontor. Etter en periode med økonomiske problemer, ble von Krogh eneeier i 1918. Utover 1920- og 1930-tallet publiserte firmaet flere nyoppmålinger av Krums eldre bykart. Firmaet ble avviklet i 1965.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Blad 5 (sentrum) av Krums Kristiania-kart fra 1888.
Krums kart over Lillehammer fra 1890.
Krums kart over Kristiansund fra 1887.
Blad 3 av Krums kart over Stavanger fra 1885

Bykart utgitt av Krums Opmaalingskontor [9]

  • Tegnet av N.S. Krum:
    1881: Hamar, Sandefjord, Kristiania (1:5000)
    1882: Stavanger (1:15 000)
    1883: Kristiania (1:15 000)
    1884: Kongsberg, Laurvig, Tønsberg (1:2500), Tønsberg (1:4000)
    1885: Moss, Stavanger (1:2500)
    1886: Frederikshald, Horten, Staværn
    1887: Kristianssand, Kristiansund, Lahelle, Lillestrømmen, Porsgrund, Sarpsborg, Tistedalen, Vestfossen
    1888: Drammen, Hønefos, Kristiania (1:4000), Sandvigen, Vikersund
    1889: Flekkefjord, Fredriksstad, Kragerø, Aasgaardstrand, Skien
    1890: Drøbak, Gjøvik, Hommelviken, Lillehammer, Lillesand, Riisøer, Stjørdalshalsen, Tvedestrand, Grimstad-Riisøer
    1891: Bygdø-Vækkerø, Brevig, Bækkelaget, Lian, Lysaker, Nordstrand, Randsfjord
    1893: Bodø, Moss
    1894: Christiansand med Lahelle, Hamar, Laurvig
    1895: Brumunddalen, Lillehammer, Mandal, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg
    1896: Egersund
    1897: Molde
    1900: Drammen, Sandnæs
    1902: Haugesund
    1904: Kongsberg
    1905: Løiten St., Stange St.

  • Tegnet av Rudolf Krum:
    1904: Elverums Leir
    1905: Sandviken-Lysaker, Skøien-Lysaker
    1906: Villabebyggelsen langs Holmenkolbanen

  • Tegnet av eller under ledelse av Oscar Krum:
    1898: Aalesund
    1902: Fredrikstad, Sandefjord, Sarpsborg
    1903: Holmestrand, Larvik
    1904: Elverums Leir, Svelvik, Farsund, Hamar, Moss, Tistedalen, Vikersund
    1905: Frederikshald, Strømmen, Mysen, Toten Cellulosefabrik, Kristiansund, Porsgrund, Sarpsborg, Skien
    1906: Arendal, Drammen-Gulskogen, Bekkelaget-Nordstrand-Ljan
    1911: Lillehammer
    1912: Frederiksstad, Såheim, Arendal, Larvik, Vossevangen, Sandnæs
    1913: Horten
    1914: Greåker, Brevik, Drøbak, Egersund, Fabrikkdistrikterne mellem Fredrikshald og Sarpsborg, Flekkefjord, Kragerø, Kristiansund, Langesund, Lillesand, Mandal, Mjøndalen, Moss, Stathelle, Nøkleby
    1915: Arendal samt Fevig, Farsund, Florø, Hamar, Tvedtevand, Porsgrund, Risør, Sandefjord, Minde-Nesttun, Svelvik, Vestfossen
    1916: Laksevaag
    1917: Hønefoss
    1918: Kristiansand

  • Tegnet av eller under ledelse av Georg Frederik von Krogh:
    1919: Drammen
    1920: Kongsberg
    1921: Frederikshald
    1922: Drammen, Namsos
    1923: Holmestrand, Tønsberg
    1924: Moss
    1925: Sannsund-Greåker, Sarpsborg, Strømmen, Hvitsten
    1926: Fredrikstad, Larvik, Nanset, Staværn
    1927: Lillehammer, Fana
    1928: Mandal, Narvik
    1929: Glemmen, Aasgaardstrand, Askim, Florø, Grimstad, Kragerø, Tvedestrand
    1930: Arendal, Skien, Brumunddal
    1932: Stavanger, Torp-Moum-Hauge-Walle, Porsgrunn
    1933: Kirkenes
    1934: Holmestrand, Brumunddal
    1936: Vardø
    1937: Narvik
    1938: Kongsberg
    1939: Lillestrøm
    1940: Fredrikstad
    1945: Grimstad
    1954: Drøbak
    1955: Langesund
    1956: Fredrikstad

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Buskerud fylke, Fiskum, Klokkerbok nr. 2 (1794-1850), Kronologisk liste 1841, side 102. (Digitalarkivet)
  2. ^ Aftenposten 22. desember 1917 (NBDigital)
  3. ^ Folkebladet nummer 11, 1904.
  4. ^ Aftenposten 1. oktober 1881 (NBDigital)
  5. ^ Aftenposten 5. desember 1881 (NBDigital)
  6. ^ Norske Intelligenssedler 24. juli 1888 (NBDigital)
  7. ^ Aftenposten 9. september 1915 (NBDigital)
  8. ^ Aftenposten 22. desember 1917
  9. ^ Oversikten er basert på katalogen ved Nasjonalbibliotekets kartsamling.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]