Bangladesh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 24°07′00″N 90°07′55″Ø

Gôno Projātontrī Bānglādesh
গনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ
Folkerepublikken Bangladesh

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Gôno Projātontrī Bānglādeshগনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ

Innbyggernavn Bangladesher, bangladeshisk
Hovedstad Dhaka
Tidssone UTC+6
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 94
144 000[a] km²
7 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 8
168 957 745[b]
Bef.tetthet 1 173,32 innb./km²
HDI 0,558 (rangert som nr. 142)
Styreform Parlamentarisk demokratisk folkerepublikk
President Abdul Hamid
Statsminister Sheikh Hasina
Offisielt språk Bengali
Uavhengighet fra Pakistan
26. mars 1971
Valuta Bangladeshisk taka (BDT)
Nasjonaldag 26. mars
Nasjonalsang «Amar Sonar Bangla»
ISO 3166-kode BD
Toppnivådomene .bd
Kart over Folkerepublikken Bangladesh
Kart over Folkerepublikken Bangladesh

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Folkerepublikken Bangladesh (bangla: Gôno Projātontrī Bānglādesh (গনপ্রজাতন্ত্রী বাংলাদেশ)) er en republikk i det sørlige Asia. Landet dekker den østlige delen av den historiske regionen Bengal. Bangladesh ligger nord for Bengalbukta, og grenser til India og Myanmar (Burma).

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde av Bangladesh

Mesteparten av Bangladesh ligger i elvedeltaet der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta og Indiahavet. Dette deltaet er verdens største. Elvedeltaet gjør at jordsmonnet i Bangladesh er svært fruktbar, men fører også til store årlige oversvømmelser.

Bangladesh er også et veldig flatt land, det er bare i områdene rundt Chittagong i sørøst og ved Sylhet i nordøst at landskapet er mer variert. Bangladeshs høyeste punkt kalles Keokradong, og ligger i nærheten av Chittagong.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av folketallet i Bangladesh 1960 - 2010. Klikk på grafen for å se en større versjon
Befolkningsframskrivning til 2100.

██ Høy fruktbarhet

██ Middels fruktbarhet

██ Lav fruktbarhet

Av verdens land med en viss størrelse er Bangladesh det med høyest befolkningstetthet, med 1002 personer pr. km².

Befolkningen er etnisk homogen, bengalere utgjør 98 %. En stor majoritet av disse snakker bengali. Bengali er statens offisielle språk, men engelsk er også utbredt i offentlig sektor og i utdanningssystemet.

83 % av landets innbyggere er muslimer, med en stor minoritet (16 %) hinduer.

Befolkningen i Bangladesh vokser raskt. I løpet av de siste 40 årene har innbyggertallet doblet seg to ganger (se figur). En tredel av befolkningen er under 16 år, og medianalderen er 21,87 år.

Spedbarnsdødeligheten i Bangladesh er på 63 døde pr tusen fødte. Forventet levealder er 62 år for begge kjønn.

Analfabetismen i landet er samlet sett på 57 %, for menn er tallet 46 % og for kvinner 68 %.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frem til like etter andre verdenskrig var Bangladesh en del av den britiske kolonien India. Dagens Bangladesh overlapper med det som den gang var den indiske provinsen Øst-Bengal.

Ved Indias deling i 1947 ble India delt i den sekulære staten India og den islamske staten Pakistan. Bengal ble delt i to, den vestre delen ble værende i India mens den østre delen ble med i Pakistan. Denne delen fikk navnet Øst-Pakistan, men lå 1 500 km unna resten av landet (Vest-Pakistan, det nåværende Pakistan).

Vest-Pakistan dominerte den nye staten fullstendig, både politisk og kulturelt. Dette opprørte mange i Øst-Pakistan, da denne delen av landet hadde sterkest økonomi, samt et eget språk som ikke er nærmere beslektet med urdu, Pakistans offisielle språk.

Etter at politiske partier som gikk inn for uavhengighet for Øst-Pakistan vant valgene i 1971 med en overveldende majoritet, begynte prosessen med å skille seg fra Vest-Pakistan. Dette ble gjort under ledelse av Sheikh Mujibur Rahman.

Den Pakistanske hæren var fullstendig dominert av Vest-Pakistan, og gikk inn for å stoppe opprøret. Den 25. mars 1971 begynte blodbadet, i løpet av tre dager ble 50 000 sivile bengalere drept av hæren. Ti millioner mennesker måtte flykte til India, og Rahman ble arrestert. Før han ble arrestert kom han med en formell uavhengighetserklæring den 26. mars.

India grep etterhvert inn til fordel for Bangladesh, og invaderte Pakistan den 4. desember. I løpet av to uker var den pakistanske motstanden knust, og Rahman kunne vende tilbake som det uavhengige Bangladeshs første statsminister.

Sheikh Mujibur Rahman ble drept i et attentat den 15. august 1975. Den 3. november gjennomførte de militære et kupp, men allerede den 7. november ble lederen, generalmajor Khaled Mosharraf, kastet i et motkupp.

General Ziaur Rahman ble nå landets sterke mann. Han ble senere også valgt til president ved valgene i 1978. Rahman ble myrdet i mai 1981, og Bangladesh ble styrt av de militære frem til 1991, da Bangladesh ble demokratisk.

Begum Khaleda Zia, enken etter Ziaur Rahman, vant nå valget og ble statsminister. Hun ble gjenvalgt i 1996, men ble senere samme år felt. Fra 2001 kom hun tilbake i posisjon, som leder av en koalisjonsregjering.

Etter frigjøringen i 1971 etablerte Norge diplomati med det nye landet med den norske ambassadør sideakkreditert fra Norges ambassade i New Delhi, og fra 1996 med egen stedlig ambassadør, stasjonert ved Norges ambassade i Dhaka.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Bangladesh er en demokratisk republikk. Landets president har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Det er statsministeren som er regjeringssjef.

Presidenten velges for fem år av gangen. Det er presidentens oppgave å utpeke statsministeren, denne må velges blant parlamentsmedlemmene. Regjeringsmedlemmene velges så av statsministeren, men må godkjennes av presidenten.

Parlamentet i Bangladesh kalles Jatiya Sangsad, og består av 300 representanter. Representantene velges for fem år av gangen.

Landets høyeste dømmende makt er høyesterett, der lederen og de andre dommerne utnevnes av presidenten.

Det er to dominerende politiske partier i Bangladesh, Bangladesh Jatiyatabadi Dal (Nasjonalistpartiet) og Awamiforbundet.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Bangladesh er inndelt i seks provinser, kalt divisjoner. Disse har navn etter sine respektive provinshovedsteder:

Disse divisjonene er igjen inndelt i underenheter kalt distrikter. Det er 64 distrikter i Bangladesh.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Bangladesh er et svært fattig og underutviklet land. BNP pr. innbygger er bare 1 400 USD. To tredeler av landets befolkning er sysselsatt innenfor landbrukssektoren, der ris, bomull og jute er de viktigste produktene. Bangladesh er verdens største produsent av jute.

Mesteparten av landets industriproduksjon består av tekstiler. Tekstilindustrien i Bangladesh ekspanderte sterkt i løpet av 1980-årene, da det lave lønnsnivået tiltrakk seg utenlandsk kapital. 40 % av kvinnene i Bangladesh jobber innenfor denne sektoren, mange under svært dårlige arbeidsforhold. Tekstiler utgjør 75 % av eksportverdien, og Bangladesh overgås bare av Kina i den internasjonale handelen med tekstiler (ready-made garments, RMG). I 2013 ble det avslørt elendige forhold i denne industrien, og en større dødsulyukke førte til at Regjeringen økte minstelønnen til 5.300 Taka (68 dollar) fra desember 2013.

På 1990-tallet har telekomindustrien skutt fart, etterhvert også IT-tjenester i konkurranse med indisk IT-industri. Landets største selskap og skatteyter, Grameen Phone, er 63% eid av norske Telenor, og 37% eid av Grameen Bank. GrameenPhone står for 1% av all verdiskapning i Bangladesh, og en betydelig andel av skatteinntektene. Ellers er den statlige industrisektoren betydelig. Staten er dominerende innenfor prospektering og utvinning av råolje i Bengalbukta, og i energisektoren med en rekke statlige eide varmekraftverk. Bangladesh er netto importør av olje, og subsidierer landbruksvarer og drivstoff. Amerikanske Chevron har investert i salg av bensin og drivstoff, men tildelingen av produksjonsblokker i Bengalbukta har i mange år blitt utsatt og de utenlandske investeringene i landet er små.

Bangladesh har vært svært avhengig av utviklingshjelp, men denne er redusert og landet er ikke lenger hovedsamarbeidsland for Norge på dette feltet. Verdensbanken og IMF er største bistands- og lånegiver, men også den asiatiske utviklingsbanken ADB har gitt en del kreditter i nyere tid.

Økonomiske nøkkeltall

[1] [2] [3]

2006  % av BNP 2009  % av BNP 2012  % av BNP 2015  % av BNP Kilder
BNP mrd Taka 4.725 6.148 9.181 15.136 IMF
BNP mrd US$ [4] 71,8 102,5 133,4 194,8 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [5] 495,9 683,6 858,9 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [6] 6,7 5,0 6,5 6,5 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 7,2 6,7 7,8 6,4 IMF
Renter, 3 mnd 7,6 5,0 9,5 7,5 IMF
Investering [7] 18,8 26,1 26,9 26,2 37,7 28,3 56,5 29,0 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [8] 4,2 5,0 4,5 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [9] 13,1 16,4 17,6 16,9 27,6 20,2 17,3 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [10] 18,4 21,8 25,0 23,2 39,7 27,9 48,3 24,8 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [11] -3,9 -5,4 -6,4 -6,2 -10,4 -7,8 -14,5 -7,5 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [12] 1,04 1,4 3,84 3,7 2,58 1,9 -1,6 -0,8 IMF, Verdensbanken
Overføringer fra diaspora, mrd US$ 6,00 10,15 13,32 15,82 IMF
Utenlandsk investering (FDI), mill US$ 728,6 1,0 941,0 0,8 1.256,4 1,0 1.700 0,9 IMF, Verdensbanken
Utenlandsk bistand og lån, mill US$ 430 650 624 891 IMF
Budsjettbalanse, primær (ekskl bistand) -1,4 -1,3 -1,1 (-1,7) -1,9 (-2.4) IMF

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Arne Fjørtoft (1972). Spelet om Bangladesh. Stavanger: Nomi. ISBN 8250101073. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bangladesh – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IMF Ch IV Report 2015
  2. ^ IMF Ch IV Report 2014
  3. ^ IMF Ch IV Report 2010
  4. ^ Verdensbanken - BNP, løpende dollar
  5. ^ Verdensbanken - BNP per innbygger, løpende priser
  6. ^ Verdensbanken - BNP realvekst, faste 2005-dollar.
  7. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  8. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  9. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  10. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  11. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  12. ^ Betalingsbalanse - Verdensbanken. Besøkt november 2015.