Otra
| Otra | |||
|---|---|---|---|
 Otra sett fra Oddernesbrua mot Lundsbrua | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Agder | ||
| Kommuner | Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla, Kristiansand | ||
| Lengde | 246,7 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 3 751,71 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 146,7 m³/s[1] | ||
| Start | Breidvatn, Bykle | ||
| – Høyde | 896,5-894 moh. | ||
– Koord.  | 59°37′14″N 7°25′35″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Skyvassnuten, Bykle | ||
| – Høyde | ca 1300 moh. | ||
– Koord.  | 59°38′18″N 7°07′43″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn – Skyvatn – Kaldsåi – Sæsvatn – Breidvatn – Otra | ||
| Munning | Skagerrak ved Kristiansand, der den også kalles Torridalselva | ||
– Koord.  | 58°08′36″N 8°00′48″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Nipaåi, Kaldsåi, Førsvassåni, Fjordungsbekken, Løyningsåni, Bosvassåi, Hisåni, Ljosåni, Skiptesbekken, Flosse, Svinevadsåni, Hovestøylåni, Faråne, Fjellskardevja, Kvernåni (1.), Skåmåni, Meleåni, Dåselva, Kjetsåna, Lindåna, Eljansåna, Røyknesvassdraget, Drivenesbekken, Rauåna, Rinkebekk, Kjeksebekk, Høyebekken | ||
| – Venstre | Hemla, Lislefjøddåi, Byrtemannsbekken, Auversvassåi, Gjeiskeliåni, Tverråni, Berdøl, Bjorbekken, Trydalsbekken, Vasstøylsåni, Veiåni, Kveasåni, Bjørgåni, Kvernåni (2.), Heisåni, Kvernåni (3.), Hovassåni, Søråni, Longerakåni, Nordåna, elv fra Øynavatnet, Frøysåna, Skjerkedalselva, bekk fra Eikelandsvatnet, bekk fra Dalletjønna, bekk fra Lågetjønn, Sagebekken | ||
    Otra (Agder) | |||
 Otra 58°08′36″N 8°00′48″Ø | |||
Otra er den største elva på Sørlandet og i Agder. Den har sitt løp fra Setesdalsheiene i Bykle kommune i nord til Kristiansand i sør. Elva renner ut i Østre havn i Kristiansand mellom Galgeberg og Tangen. Nederste del av Otra kalles også Torridalselva. Elva er lakseførende opp til Vigeland i Vennesla. I tillegg finnes den spesielle relikte laksen bleke i Byglandsfjorden.
Norges åttende lengste elv[rediger | rediger kilde]
Se også Liste over elver i Norge. Otra er 245 kilometer lang og er dermed Norges åttende lengste elv. Middelvannføringen er 150 m³/s. Høyeste vannføring er målt i oktober 1987 med ca. 1000 m³/s. Nedbørfeltet er 3 740 km² stort.
Det er to store innsjøer i vassdraget, Åraksfjorden og Byglandsfjorden.
Fisk[rediger | rediger kilde]
Laks[rediger | rediger kilde]
Vannkvaliteten de siste årene har vært så god at det ikke er registrert forsuringsskader på smolten. Laksen klarer seg godt i Otra fordi elvevannet ikke er så surt. Det er kalkrik berggrunn i nedbørfeltet øverst i Setesdal som gir elvevannet en viss bufferevne mot forsuring.
Fangstene de siste årene har vært varierende:
- 2001: 7,2 tonn
- 2002: 5,3 tonn
- 2003: 7,4 tonn
- 2004: 5,8 tonn
- 2005: 9,9 tonn
- 2006: 10,7 tonn
- 2007: 5,9 tonn
- 2008: 7,9 tonn
- 2009: 4,3 tonn
- 2010: 6,8 tonn
- 2011: 6,7 tonn
Ved Vigeland ender ferden til laksen da dette er nederste demning for kraftstasjon tilhørende fabrikken Vigeland Metall Refiney. Den totale lakseførende strekning er på ca. 15 km, fordelt på 6 soner. Se også www.otralax.no
Bleke[rediger | rediger kilde]
Bleke er en laksefisk som bare finnes i Otravassdraget. I likhet med småblank i øvre deler av Namsen er bleke en laksevariant som tilbringer hele livet i ferskvann, i motsetning til alle andre norske laksebestander som vandrer mellom ferskvann og saltvann. Bleka finnes nå bare i Byglandsfjorden. Tidligere fantes den også i Otra oppstrøms Byglandsfjorden. Som følge av forsuring og vassdragsregulering ble bleka nesten utryddet på 1970-tallet, men en større redningsaksjon var vellykket og sikret blekebestanden i et kultiveringsanlegg. Etter mange års bevaringstiltak med årlige utsettinger av bleke har det nå blitt reetablert en naturlig blekebestand i Byglandsfjorden. b
Aure[rediger | rediger kilde]
Ørekyt[rediger | rediger kilde]
Også karpefisken ørekyt har fått innpass i Otravassdraget. Frem til 2008 var det bare funnet ørekyt i hele vassdraget ovenfor Hekni. Denne fisken er uønsket i vassdraget, og det foregikk et arbeid for å hindre videre spredning. Dette arbeidet var mislykket og sommeren 2008 ble det først funnet ørekyt på Frøysnes og senere andre steder i Åraks- og Byglandsfjorden. Den vil trolig også gå videre ned vassdraget.
Regulering[rediger | rediger kilde]
Otra er en av Norges mest regulerte elver med en rekke kraftverk:
- Holen kraftverk
- Brokke kraftverk
- Bjørgum småkraftverk
- Hekni kraftverk
- Hovatn kraftverk
- Langerak kraftverk
- Iveland kraftverk
- Nomeland kraftverk
- Steinsfoss kraftverk
- Hunsfoss kraftverk
- Vigelandsfoss kraftverk
I tillegg til kraftstasjoner er det etablert pumpestasjoner for overføring av vann mellom reguleringsmagasin:
Elveløp[rediger | rediger kilde]
Bykle[rediger | rediger kilde]
Valle[rediger | rediger kilde]
Sideelver:
Bygland[rediger | rediger kilde]
Sideelver:
Evje og Hornnes[rediger | rediger kilde]
- Dåsåna er ei sideelv som har sitt utspring i noen mindre bekker som renner ut i Dåsvatn øverst i Dåsvandsdalen i Hornnes i Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder. Elva renner gjennom hele Dåsvandsdalen og munner ut i Otra fra vest i Dåsnes i Hornnes.
Vennesla[rediger | rediger kilde]
Kristiansand[rediger | rediger kilde]
- Otra renner gjennom Torridal, nord for Kvadraturen og benevnes også Torridalselva.
- Otra har sitt elveos, der den renner ut i Kristiansandsfjorden ved Østre havn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 27. juli 2017
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Otra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Otras nedbørsfelt
