Münster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Münster
Münster rådhus

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalens flagg Nordrhein-Westfalen
StatusBy (Kreisfreie Stadt)
Postnummer48143–48167
Retningsnummer0251
Areal303,28 km²[1]
Befolkning320 946[2] (2022)
Bef.tetthet1 058,25 innb./km²
Høyde o.h.60 meter
Nettsidewww.muenster.de/
Kart
Münster
51°57′45″N 7°37′32″Ø

Münster: Prinzipalmarkt
Slottet i Münster, fyrstbiskopens tidligere residens
St. Paulus-domen
Den romersk-katolske katedralen i Münster: St. Paulus Domen av 805

Münster er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger nord i staten og anses som Westfalens kulturelle sentrum.

Byen har en befolkning på 300 267 innbyggere (2014) og et areal på 302,83 km². Munster er en relativt stor studentby med 58 146 studenter (2013/2014) hvorav 9 410 var førsteårsstudenter.

Av de største severdighetene er kirkene og dyreparken Allwetterzoo. Allwetterzoo har bortimot en million besøkende i året.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byens navn er avledet fra latin monasterium (kloster) og refererer til grunnleggelsen av bispedømmet Münster av Karl den store i år 793. I middelalderen var Münster en ledende hanseatisk by.

I 1534 tok gjendøperne makten i byen. Det kom til billedstorm og ødeleggelser i kirker og klostre. Alt sølv og gull ble plyndret. Deretter ble alle de innbyggere som ikke hadde flyktet, gjendøpt i løpet av tre dager. De som ikke lot seg døpe, ble fordrevet. Gjendøperne grunnla så en demokratisk proto-sosialistisk stat. Den var særlig inspirert av en forventning om verdens snarlige undergang. Blant deres religiøse anførere var Melchior Hoffmann, som forkynte at Gud forlangte av de troende at de fysisk skulle tilintetgjøre de vantro. De trodde også på en lære om et guddommelig indre lys i mennesket; slik kom guddommelige inngivelser som var viktigere enn det som lot seg avlede av Bibelen. Byen ble gjenerobret i 1535, overløpere innenfor bymurerne hjalp beleirerne inn. I dagene etter gjenerobringen ble rundt 600 gjendøpere drept eller henrettet. Året etter ble tre av de overlevende anførere, Jan van Leiden (som var blitt torturert i ukevis), Bernd Knipperdollnick og Heinz Krechting dømt til døden for kirkeskjending og opprør, De ble henrettet ved at kjøtt ble revet av deres knokler med glødende tenger og etterpå hjertet gjennomboret av glødende jern, og likene ble hengt opp til skrekk og advarsel.

Inngåelsen av freden i Westfalen etter religionskrigene i 1648 i Münster og Osnabrück garanterte fremtiden til fyrstbiskopen og bispedømmet; området skulle være eksklusivt romersk-katolsk.

I 1802 ble Münster erobret av Preussen under Napoleonskrigene, og ble hovedstad for den prøyssiske provinsen Westfalen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Westfälische Wilhelms-Universität i Münster er et av Tysklands største universiteter, og ble åpnet i 1780.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Bydeler[rediger | rediger kilde]

  • Coerde
  • Kinderhaus
  • Sprakel
  • Handorf
  • Gelmer
  • Wolbeck
  • Gremmendorf
  • Angelmodde
  • Hiltrup
  • Amelsbüren
  • Berg Fidel
  • Mecklenbeck
  • Albachten
  • Gievenbeck
  • Roxel
  • Nienberge
  • Häger

Politikk[rediger | rediger kilde]

Münster hadde et byråd allerede på 1100-tallet. Det er idag en utpreget konservativ by. CDU er største parti. Byens 20 æresborgere inkluderer generalfeltmarskalk og rikspresident Paul von Hindenburg (siden 1933), rikskansler Heinrich Brüning (siden 1932) og kardinal Clemens August von Galen (siden 1946).

Overborgermestre siden 1824[rediger | rediger kilde]

  • 18241842: Joseph von Münstermann
  • 18421848: Johann Hermann Hüffer
  • 18481851: Münster hadde ingen Overborgermester i 28 måneder pga. diskusjoner om hva jobben skulle innebære i Nationalsamlingen i Frankfurt
  • 18511855: Johann Heinrich von Olfers
  • 18561879: Caspar Offenberg
  • 18791886: Theodor Scheffer-Boichorst
  • 18871897: Karl Windthorst
  • 18981916: Dr. Mathias Maximilian Franziskus Jungeblodt
  • 19161920: Dr. Franz Wilhelm Bernhard Dieckmann
  • 19201932: Dr. Dr. Georg Sperlich
  • 19321933: Dr. Joseph Ludwig Karl Magnus Zuhorn
  • 19331945: Albert Anton Hillebrand
  • 1945: Dr. Fritz-Carl-Peus
  • 19451946: Dr. Joseph Ludwig Karl Magnus Zuhorn, CDU
  • 1946: Dr. Wilhelm Siehoff, Zentrum
  • 19461948: Franz Rediger, CDU
  • 19481951: Gerhard Boyer, CDU
  • 19511952: Dr. Wilhelm Siehoff, Zentrum
  • 19521964: Dr. Busso Peus, CDU
  • 19641972: Dr. Albrecht Beckel, CDU
  • 19721984: Dr. Werner Pierchalla, CDU
  • 19841994: Dr. Jörg Twenhöven, CDU
  • 19941999: Marion Tüns, SPD
  • 19992009: Dr. Berthold Tillmann, CDU
  • fra 2009: Markus Lewe, CDU

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]