Kontinentalblokaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europa i 1811. Fargekoder:
- Mørk blå - Det franske keiserdømme,
– Lys blå – Franske vasallstater,
– Blågrå – Stater som deltok i kontinentalblokaden
Storbritannia og Portugal var tilnærmet de eneste land i Europa som ikke ble formelt dekket av blokaden

Kontinentalblokaden eller kontinentalsperren (fransk blocus continental) var en økonomisk blokade av Storbritannia som Napoleon Bonaparte igangsatte. Blokaden ble kunngjort den 21. november 1806 i det franskokkuperte Berlin.

Målet med blokaden var å stenge hele det europeiske kontinentet for handel med Storbritannia, både gjennom å forhindre britene i å selge varer i Europa og ved å forhindre britene i å få forsyninger fra kontinentet. Slik ville Napoleon tvinge britene i kne, og kontinentalblokaden ble hans fremste utenrikspolitiske mål i perioden frem til 1812.

En rekke land ble tvunget av Napoleon til å slutte seg til kontinentalblokaden. Da Sverige nektet å slutte seg til kontinentalblokaden ble landet angrepet av Frankrikes forbundsfelle Russland i 1808 og den såkalte finskekrigen endte med at Sverige mistet Finland til Russland i 1809.

Storbritannias svar på blokaden var dels å forsøke å unngå den gjennom å handle med nøytrale land, dels ved å straffe de land som sluttet seg til blokaden. Danmark-Norge ble tvunget til å slutte seg til Kontinentalblokaden i 1807, etter å ha mistet det meste av krigsflåten i Slaget om København og Norge ble sterkt rammet, med sterkt redusert kornimport og hungersnød som resultat. Det kjente diktet Terje Vigen av Henrik Ibsen beskriver nettopp forholdene rundt den britiske «motblokaden».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]