Hopp til innhold

Mo i Rana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mo i Rana
Måefie
Mo i Rana, sett fra Tjuvtrappa i nordøst den 26. juli 2020. I midten ser vi Mjølan, til venstre (sør) ser vi bysenteret, og til høyre (nord) ser vi Båsmoen.
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneRana
Grunnlagt1997
Postnummer8600 Mo i Rana
Areal12,9 km²
Befolkning18 755[a] (2023)
Bef.tetthet1 453,9 innb./km²
Høyde o.h.26 meter
Preposisjoni Mo i Rana, på Mo Mo i Rana
Måefie
Kart
Mo i Rana
66°19′00″N 14°10′00″Ø

Mo i Rana (sørsamisk: Måefie[1], umesamisk: Måhvie[2]) er en by på Helgeland i Nordland fylke. Den er administrasjonssenter i Rana kommune.

Byen Mo i Rana hadde 21 036 innbyggere per 6. oktober 2020[3] og består av tettstedene Mo og Hauknes.

Fra 1923 til 1964 var Mo i Rana et ladested og en egen bykommune. I 1964 ble bykommunen slått sammen med Nord-Rana og deler av Sør-Rana til den nye Rana kommune. I 1997 vedtok kommunestyret å gi Mo i Rana bystatus.

Geografi, historie og virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]
Ranafjorden sett fra Selforslia, den 9. mars 2020

Mo i Rana ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Ranelva, som er Nordlands nest lengste vassdrag, har sitt utløp i byen. Utenfor bykjernen finner vi Langneset på sørsiden og Båsmoen og Ytteren på nordsiden av Ranfjorden. Øst for bykjernen ligger Gruben på sørsiden og Selfors på nordsiden av Ranelva.

Byens betydning i distriktet

[rediger | rediger kilde]

Siden 1964 har byen vært hovedsete for Rana kommune, som i areal er den største kommunen i Nordland og den fjerde største i Norge.

Mo i Rana er en av fire byer på Helgeland; de tre andre er Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. Den er også en av tre industribyer i Nordland, sammen med Narvik og Mosjøen.

Den 1. januar 1838 ble Mo sete i Mo herred, som frem til 13. mars 1839 også omfattet Sør-Ranen sogn (senere Hemnes herred). Fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963 var Mo også en selvstendig bykommune. Siden 1. januar 1964 har den vært administrativt sentrum i Rana kommune.

Næringsliv og arbeidsplasser

[rediger | rediger kilde]
«Havmannen», skulptur av den engelske billedhuggeren Antony Gormley fra laget av arktisk granitt i . Ligger i Ranfjorden, rett utenfor Mo i Rana

Mo i Rana ble tidligere ofte omtalt som «Jernverksbyen», hvor Norsk Jernverk var en hjørnesteinsbedrift. I byens industrihistorie har også virksomheter som DIOC, Rana Gruber, og Norsk Koksverk hatt en sentral plass. I dag finner det meste av industrivirksomheten sted i Mo Industripark, med Celsa Armeringsstål og Elkem som sentrale foretak. Siden 1989 har byen gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen». Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral og NAF Helgeland befinner seg i Mo i Rana. Av private aktører kan nevnes EVRY Mo i Rana, to sparebanker, fire kjøpesentre, fire hoteller og en rekke andre foretak innenfor transport, handel og turisme. Etter åpningen av Campus Helgeland i 2013 er byen også blitt en studentby.

Idrettsliv og kulturliv

[rediger | rediger kilde]

Sagbakken stadion ble åpnet i 2009 og brukes av de lokale fotballklubben Rana Fotballklubb. Hoppbakken Fageråsbakken befinner seg i Langneset, og eies av Mo Skilag. Skillevollen idrettspark ligger på Båsmoen. Det innbefatter Skillevollen alpinsenter med to hoppbakker, skiskytterarena, lysløype og en bakke for barn. Idrettshallen Ranahallen inneholder en 3 500 m² storstue for idrett og kommersielle messer, innbefatter svømmehallen Moheia bad. Utenfor hallen er det en utendørs kunstgressbane med fjernvarme. Kulturelle aktiviteter ivaretas av Rana museum, Kinoteateret, Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater), såvel som av musikkfestivaler og en rekke foreninger og lag.

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Byen er et kommunikasjonssentrum og et møtepunkt for transportårer. E6 passerer gjennom byen, nordover til Bodø (229 km), og sørover til Mosjøen (87,9 km) og Trondheim (477,5 km). Øst for bykjernen møtes E6 og riksvei 12 (Rv12); der skifter Rv12 navn til Europavei 12 og knytter byen sammen med Sverige og Finland. Østover er det ca 40 km til riksgrensen, 97,4 km til Hemavan og 473,6 km til Umeå, før veien fortsetter med ferje over til Vasa, og videre til Helsingfors (1013 km). I vestlig retning skifter Rv12 navn til fylkesvei 17, populært kalt «kystriksvegen», og gir vegforbindelse med Helgelandskysten. Det er 68 km til Nesna og 96,9 km til Kilboghamn i Rødøy kommune.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Mo er et utbredt og gammelt gårdsnavn, som flere steder er blitt til navn på sokn eller bygder.[4] Det kommer fra norrønt mór, pluralis móar, som betyr «mo» eller «tørr sandslette».[4] Det var opprinnelig navnet på en gård på stedet, og har gjennom historien forekommet i flere ulike former: Møe og Moe i 1567, Mou i 1610, Moe i 1614, Moen og Moenn i 1661 og Mo i 1666.[5] Gården omtales under manntallet i 1666 som Mo i Raens fiering, i Helgeland prosti, i Alstahaug prestegjeld.[6] I 1723 og senere brukes navnene Moe og Mo.[5]

Det pågår i 2021 navnesak for å vedta offisiell skrivemåte av bynavnet på samisk. Flere varianter har vært i bruk, på sørsamisk: Måefie/Måehvie, umesamisk: Måhvie/Måhfie, eldre: Mååfie/Mååfe og nordsamisk: Muoffi.

Betydningen av ordet Rana er mer usikker. I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ)[trenger referanse], men ble brukt som nominativ, hvorav navnet Ranen oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

'Rana' kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og knyttes til Ranelva,[7][8] men det kan også henvise til strømmen i Ranfjorden. Elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland har en beslektet urindoeuropeisk opprinnelse i *rodhos, «elveløp».[9][10][8]

Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems, Byporten kjøpesenter og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentre, rådhus og gågater.

Sistnevnte er for en stor del oppvarmet med fjernvarme fra stålverket i byen.

Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, 11 km fra sentrum.

Navnet Rana er avledet fra norrønt Raðund, som synes opprinnelig å ha vært navnet hovedelva gjennom byen, Ranaelva/Ranelva, men har også gitt navn til fjorden, Ranfjorden, og landskapet rundt fjorden. Stedsnavngransker Oluf Rygh knyttet Raðun til gammelnorske (h)raðr i betydningen «snøgg, snar, rask», kanskje med henvisning til strømmen i fjorden.[11]

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

Under felttoget i Norge i 1940 ble det landsatt britiske styrker i Mo i Rana for å stoppe de framrykkende tyske styrkene. Den 1. mai ble en britisk jager satt inn for å bevokte kysten. I tillegg kom ett britisk uavhengig kompani direkte fra Storbritannia til Mo den 3. mai. Dette kompaniet var en del av Operasjon Scissors Force.

Under det tyske felttoget i Norge var østerrikske gebirgsjäger i front hele veien fra Trøndelag til Narvik. Disse elitesoldatene kommer fra det 6. bergjegerkompani. Tekst på baksiden av bildet: «Beim vormarsch muss schon in Mo? Sein. Die männer tragen schon erbeutete englische sonnenbrillen. Ganz vorne Otto Erlacher!»
«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.[12]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca. 3 200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Under Operasjon Asfalt var det kun i Mo i Rana at myndighetenes representanter ble fysisk hindret i å fjerne levninger av sovjetiske krigsfanger fra kirkegården.[13] Det russiske gravstedet på kirkegården i Mo i Rana er derfor det eneste som er bevart i opprinnelig stand.

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

Bykommunen Mo (1923–1963)

[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret til Mo bykommune

[rediger | rediger kilde]
Tidligere Mo herredshus

Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens kemneren i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

Folketall i bykommunen

[rediger | rediger kilde]

Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen

År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1930 1 340 1952 4 717 1956 7 246 1960 8 096
1946 3 150 1953 5 263 1957 7 777 1961 8 368
1950 4 211 1954 6 257 1958 8 027 1962 8 646
1951 4 215 1955 6 886 1959 8 186 1963 9 134

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Mo i Rana stasjon

Utdypende artikkel: E6 Helgeland nord

E6 går gjennom byen og har tilknyttingsveier (gjennom RV12) til kystriksveien og Europavei 12. Sistnevnte starter her og går til Helsingfors i Finland gjennom Sverige.

Nordlandsbanen nådde Mo i Rana 20. mars 1942 og Mo i Rana stasjon er en del av Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø. Dagens jernbanebygning ble åpnet 22. september 1990. På sin vei nordover passerer banen først på sørsiden langs Ranfjorden. Deretter deler den byen i to, før den løper inn mot Dunderlandsdalen og Saltfjellet.

Mo i Rana havn består av Toraneskaia, Koksverkskaia og Langneskaia.

I april 2024 startet arbeidet med en ny dypvannskai, slik at større skip kan ankomme Mo i Rana.[14][15][16] Mo Industripark AS, Mo i Rana Havn KF og Rana kommune har lenge utredet en dypvannskai/tungvektskai i Mo i Rana. Siden 2015 har den blitt utredet av Rana Industriterminal (RIT). Prosjektet vil utvide seilingsdybden ved Langneset kai fra 8 til 15 meter.[17]

Sjøbunnen er forurenset av utslipp fra den tiden staten drev jernverk og koksverk. Miljømudring og sikker lagring av sedimenter ved industrikaia og Torneskaia vil bidra til å rydde opp i forurenset sjøbunn.[14] Prosjektet vil være avsluttet sommeren 2026.[16]

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske kortbanenettet. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av Avinor AS, med daglige avganger til Bodø, Mosjøen og Trondheim. Den betjenes av flyselskapet Widerøe. Fra 1968 ble det benyttet Twin Otter og fra 1981 også Dash 7. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for Dash 8.

Den 6. september 2022 startet byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia. Flyplassen åpnes våren 2027 og kan ta ned større fly fra Norwegian og SAS.

Gågata i Mo sentrum.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, havn, jernbane og flyplass.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

I Rana er det 10 barneskoler, én ungdomsskole og to tiårige skoler på Storforshei og i Utskarpen.

Rana ungdomsskole ble åpnet den 19. august 2019 etter en sammenslåing av ungdomsskolene på Mo, Selfors og Gruben.

Polarsirkelen videregående skole ble opprettet 1. august 2007 gjennom en sammenslåing av tre videregående skoler på Moheia, Kongsvegen og Mjølan. Den 28. august 2019 var skolen samlokalisert på Mjølan.

Campus Helgeland ble åpnet 20. august 2013 og er en avdeling av Nord universitet.[18]

Den eneste avisen på Mo var lenge den tidligere arbeiderpartiavisen og idag A-presseavisen Rana Blad. Høsten 2017 ble det imidlertid startet opp en ny nettavis i byen, Rana No. I tillegg finnes også egen lokalradio, Radio Rana.

NRK Nordland har et lokalkontor i byen med to ansatte.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Næringsliv i Mo i Rana

I perioden 1946–1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen. Fra 1964 til 1988 var også Norsk Koksverk i drift. Rana har en lang industrihistorie som begynner med Dunderland Iron Ore Company fra 1902 til 1937. I 1937 ble selskapet videreført i Rana Gruber, som fortsatt er i drift. Industrialiseringen etter andre verdenskrig førte til en stor befolkningsøkning. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra 9 364 i 1946 til 22 492 i 1964.

I 1988 ble jernverket og koksverket nedlagt, og det ble igangsatt en omstilling fra 1988 til 1991. Etter omstillingen er de ulike delene av industrivirksomheten videreført i Mo Industripark med 110 bedrifter og 2900 ansatte (september 2024).

Polarsirkelrådet, Helgeland Boligbyggelag, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral har sin adresse i byen. Fra 1991 til 2019 var også NRKs lisensavdeling tilstede.

Blomsterbutikken Plantasjen hadde en avdeling i Mo i Rana fra 2009 til 2024.

Også den tidligere IT-bedriften TAG systems, og etterfølgerne EDB Business Partner, Evry og TietoEVRY har vært representert. Siden 2022 er Tietoevry representert, og Evry Card Services AS har sitt kontor i Mo i Rana.

Byen har seks kjøpesentre (AMFI Meyer/AMFI Domus, Coop Obs!, Byporten og Kiwi), og en rekke handels- og servicebedrifter.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Statuen «Heiagjengen» laget av Solveyg W. Schafferer står i gågata.

Kultur og aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum

Flere kulturinstitusjoner ligger i byen med

  • Vitensenter Nordland er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.
  • Rana museum dekker lokal industrihistorie og naturliv.
  • Nordland Teater ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana.
  • Rana kommunale kino er en moderne 2-sals kino som ligger i sentrum
  • Åarjelhsaemien Teatere har siden 1985 arbeidet med det sørsamisk kulturuttrykk.
  • Havmanndagene arrangeres årlig i mai.

Festivaler og musikk

[rediger | rediger kilde]

Tidligere festivaler

Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag og IL Stålkameratene tradisjonelt har dominert i fotball. Nå er det Rana Fotballklubb (3.div) som står for toppsatsingen, mens Mo Idrettslag, Stålkameratene, Selfors UL og Gruben IL spiller i 5. divisjon og Bossmo Ytteren holder til i 4.div. Det ble lagt nytt kunstgress på hovedarenaen Sagbakken stadion i 2022

Kjente ranværinger

[rediger | rediger kilde]
Inge Myrvoll

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sentralt stadnamnregister
  2. ^ Barruk, Henrik (2019). Báhkuogirjjie. Ordbok. Ubmejesámien-dáruon/Dáruon–ubmejesámien. Umesamisk-svensk/Svensk-umesamisk. 
  3. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett. 
  4. ^ a b Sandnes 1997, side 222
  5. ^ a b Frøholm 1965, side 61
  6. ^ Digitalarkivet: Mo Arkivert 22. mars 2014 hos Wayback Machine., Helgeland prosti, Salten prosti, Prestemanntall 35, 1664 - 1666, Alstahaug prestegjeld, Rana fjerding
  7. ^ Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh i Christiania, 1904
  8. ^ a b Sandnes 1997, side 250
  9. ^ Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953
  10. ^ Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594
  11. ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): Norsk stadnamnleksikon, 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 355
  12. ^ (no) Intervjuer Jan Eidi (26. juni 1999). «Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen». Stiftelsen neveragain.no. Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 22. januar 2009. 
  13. ^ Thjømøe, Silje Løvstad; Næss, Øyvind Nordahl (19. januar 2016): «Oppdrag fra regjeringen: Grav opp 8000 fanger: Byen som stoppet likskjenderne», VG(betalingsmur)
  14. ^ a b Ny dypvannskai vil bidra til ny næringsvirksomhet og sikring av arbeidsplasser, ru.no, besøkt 11. september 2022
  15. ^ [1], kystverket.no, 27. mai 2024.
  16. ^ a b Benedicte Steinbakk: 11. april 2024 kl 12:46Nå er det klart hvem som skal drifte den nye dypvannskaia. – Dette anser vi som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør, Rana Blad,
  17. ^ NY DYPVANNSKAI UTREDES VED RIT, mip.no, 28. mai 2015 kl 15:25
  18. ^ Øyvind Bratt, Kenneth Johan Gabrielsen, Viktor Leeds Høgseth: Åpnet Campus Helgeland, Rana Blad, 20. august 2013 ll 21:41
  19. ^ Smeltedigelen
  20. ^ Verket
  21. ^ «Nyheter». RØD SNØ. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 2. september 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet., Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, 1932
  • Norges Offisielle Statistikk XI, 2: Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger., Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950
  • Norges Offisielle Statistikk XI 221: Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker, Statistisk sentralbyrå, Oslo, 1956

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]