Hopp til innhold

Hellas

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Greece»)
Den hellenske republikk
Ellinikí Dimokratía
Ελληνική Δημοκρατία

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Gresk: Elefthería í thánatos
(Ελευθερία ή Θάνατος)
(Frihet eller døden)

Kart over Den hellenske republikk

Ligger vedMiddelhavet
InnbyggernavnGreker, gresk
Grunnlagt25. mars 1821 (Julian)
Oppkalt ettergrekere
HovedstadAthen
TidssoneUTC+ 2
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 96
131 957 kvadratkilometer
0,86 %
Vannfylt arealandel2,3 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 82
10 482 487[1] (2021)
Bef.tetthet79,44 innb./kvadratkilometer
HDI0,887 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentKaterina Sakellaropoulou
StatsministerKyriakos Mitsotakis
Offisielt språkGresk
Uavhengighet fraDet osmanske riket
25. mars 1821
ValutaEuro1 (EUR)
Nasjonaldag25. mars
Nasjonalsang«Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» (Hymne til friheten)
ISO 3166-kodeGR
Toppnivådomene.gr
Landskode for telefon+30
Landskode for mobilnett202
Hellas på Commons
1Før 2001: Drakme

Hellas,[a] offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens tolvte lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe.

Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005.

Ifølge OECD hadde en gjennomsnittlig greker i 2022 en årlig disponibel inntekt på 20 791 amerikanske dollar (216 000 kr). Dette er betydelig lavere enn OECD-snittet på 30 490 dollar (317 000 kr).[2] BNP per innbygger var 20 192 dollar i 2021.[3]

Athen er hovedstad. Thessaloniki, Pireus, Patras, Kalamata, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

På norsk het landet Grekenland fram til 1932, da nynorsk- og samnorsk-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes, fordi det var importert fra det tyske ordet Griechenland, via det danske språk. I ettertid har det offisielle landsnavnet vært Hellas på norsk.[4]

Opprinnelsen til navnet Hellas er ikke kjent, men i oldtiden ble et mindre område i Thessalía kalt Hellas. I klassisk tid tilsvarte navnet omtrent det nåværende landet, men uten Makedonia og Trakia.[5]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hellas' geografi

Hellas grenser til Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen av Balkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøya Peloponnes. Hellas' to største byer, Athen og Thessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik som Kykladene, Dodekanesene, Sporadene, De joniske øyer, de nordøstlige egeiske øyer og De saroniske øyer. Øya Kreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikke Kypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmere Tyrkia.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Hellas er et typisk middelhavsklima. I Nord-Hellas kan vinteren ha kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder. Men størstedelen av landet har forholdsvis mild, fuktig vinter og tørr varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen i Hellas om sommeren er 28 ℃, men det er ofte mye varmere. Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 ℃. Det er varmt i Hellas fra april til oktober, og det er på denne tiden at det er mest ideelt å reise dit.[trenger referanse] Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

Øyer

[rediger | rediger kilde]
Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya, Evvia (Εύβοια).

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.

14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

År Befolkning Endring
1971 8 768 372 -
1981 9 739 589 11.1 %
1991 10 259 900 5.3 %
2001 10 964 020 6.9 %
2010 11 306 183 3.1 %

Religion

[rediger | rediger kilde]

Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, som er det tredje høyeste av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte katolikker, men den katolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De protestantiske kirkene har 30 000 medlemmer, pinsevenner har 12 000 medlemmer, og Jehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 mormonere, 501 adventister, og 30 metodister.

0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger islam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som har muslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i Trakia, ikke langt fra Tyrkia. Athen er det eneste EU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene[når?] har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene [6][7][8]. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, Gyllent daggry, økt til 7 %.

Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten av Thessalonikis befolkning jøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500 jøder.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hellas' historie

Satellittbilde av Hellas

I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av Det osmanske riket.

Hellas var del av Det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

Etter andre verdenskrig brøt det ut en borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 245,0 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 4,1 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 4,1 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon -0,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 3,3 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 2,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 3,90 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 -17,7 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 16,6 % Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011
Handelsbalanse -50,5 mrd USD Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse -40,9 mrd USD -10,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp -2,00 mrd USD 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -10,6 % Eurostat. 26. april 2011
BNP per innb 27,716 USD International Monetary Fund. 27. mai 2011

Utenrikshandel

[rediger | rediger kilde]

Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia.

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Se også: Gresk mytologi, Gresk arkitektur og Gresk skulptur

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Kampen om Troja

Utdypende artikkel: Gresk litteratur

Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

Matkunst

[rediger | rediger kilde]
Se også: Matstellet i antikkens Hellas
Spanakopita med feta.
Klassisk gresk salat.

Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som moussaka, stifado, gresk salat, fasolada, spanakopita og souvlaki. En del matretter har historie som går tilbake til antikkens Hellas, som skordalia (en tykk puré bestående valnøtter, mandel, opphakket løk og olivenolje), linsesuppe, retsina (hvitvin eller rosévin forseglet med furuharpiks) og pasteli (en dessert med sesamfrø bakt med honning). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som meze[9] med ulike former for dip som tzatziki, grillet blekksprut og små fisker, fetaost, dolma (grønnsaksrett med ris, solbær, og pinjekjerner pakket inn i vinblader), poltos, med oliven og ost. Olivenolje benyttes til nær enhver rett.

Søte desserter som galaktoboureko (pudding gjort av semule og filodeig), og drikke som ouzo, metaxa og et mangfold av viner, inkludert retsina (en særegen gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs Middelhavet: bergmynte (oregano), mynte, hvitløk, løk, dill, og laurbærblader. Andre vanlige urter og krydder er basilikum, timian, og fennikelfrø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis kanel og kryddernellik i sine matretter.

Sport

[rediger | rediger kilde]
En typisk gresk by på Mύκονος.

Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.

Olympiakos er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører til Pireus, og hjemmebanen Georgios Karaiskakis Stadion, som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert til OL i Athen i 2004, og har siden den gang stått i sin nåværende form.

AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.

Panathinaikos' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.

Panionios FC er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2019 – Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Hellás)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.statistics.gr/el/2021-census-res-pop-results.
  2. ^ «Greece». OECD Better Life Index (på engelsk). OECD. Besøkt 8. april 2023. 
  3. ^ «Greece | Data». data.worldbank.org. Besøkt 8. april 2023. 
  4. ^ Språkrådet (2016). «Lesarspørsmål». Språknytt (1 utg.): 3–4. Archived from the original on 7. juli 2018. Besøkt 8. august 2022. 
  5. ^ Thorsen, Kirsti des Bouvrie; Lundbo, Sten: «Hellas» i Store norske leksikon på snl.no. Henta 27. februar 2024 frå https://snl.no/Hellas
  6. ^ «Høyreekstreme vil raide sykehus», E24 15. juni 2012
  7. ^ «Attacks on Immigrants on the Rise in Greece», New York Times 1. desember 2010
  8. ^ «Greeks Shout Obscenities», Worldnewsvine
  9. ^ Den etymologiske opprinnelse til ordet meze kommer fra persiske maze som betyr «smak».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hellas&oldid=24585984»