Hades

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hades
Hades
Hades med Kerberos
(Heraklion arkeologiske museum på Kreta)
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn ᾍδης, Haidês, «den usette»
Foreldre Kronos og Rhea
Søsken Poseidon, Demeter, Hestia, Hera, Zevs, Keiron
Make Persefone
Barn Makaria, Melinoe, Zagrevs?
Aspekt Død, fruktbarhet
Bosted Dødsrike, «Hades»
Symboler Kerberos, drikkehorn, septer, sypress, narsiss, nøkkel
Tekster Hesiod
Homer
Ovid
Diodorus Siculus
I andre mytologier Dis Pater, Orcus (romersk mytologi)

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usette»[1] var den antikke greske guden for underverden eller dødsrike. Genitiv ᾍδου, Haidou, var en elisjon (utelatelse) for å angi lokalitet: «[huset/herredømmet] til Hades». Etter hvert kom nevneformen til betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. I henhold til myten beseiret Hades, sammen med sine brødre Zevs og Poseidon titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden: herredømmet over henholdsvis underverden, luften og havet, mens selve landejorda, lenge tilhørende Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre.

Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genetiv: Πλούτωνος, i betydningen «Den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto.[2] Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske gud var Aita og hvor de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «Usynlighetskappen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), og referer til de dødes oppholdssted. Det kristne konseptet om helvete er mer beslektet med det greske konseptet om Tartaros, en dyp, dyster del av «hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen.

Guden av dødsriket[rediger | rediger kilde]

Hades og Kerberos, fra Meyers Konversationslexikon, 1888

I gresk mytologi var Hades («den usette»), guden for underverden, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, Demeter, Hestia, og Hera, foruten også to brødre, Zevs, den yngste av de tre, og Poseidon, som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige olympiske gudene. Da de ble voksne klarte Zevs å tvinge sin far til gulpe opp sin søsken som han hadde svelget. Etter de seks yngre gudene ble løslatt allierte de seg for sammen å utfordre de eldre gudene for makten over kosmos, det skjedde i Titanomakien, den hellige, mytiske krigen mellom de olympiske gudene og titanene.

Poseidon og Hades hadde mottatt våpen fra de tre kykloper for å hjelpe dem i krigen: Zevs fikk tordenstrålen, Hades fikk usynlighetskappen og Poseidon fikk treforken. Natten før det første slaget hadde Hades satt sin hjelm på og usynlig hadde han gått over til titanenes leir og ødelagt deres våpen. Krigen varte i ti år og endte med at de yngre gudene var seierrike. Etter deres seier, i henhold til et berømt avsnitt i Iliaden,[3] hadde Hades og hans to brødre, Poseidon og Zevs, trukket lodd for hvilket herredømme de skulle ha.[4] Zevs fikk himmelen, Poseidon fikk havet og Hades mottok underverden,[5] det usette rike hvor de døde går til etter å ha forlatt denne verden, foruten at han var herre over alle ting under jordens overflate.

Hades fikk til sist sin dronning i Persefone ved lureri, en fortelling som knytter de gamle eleusinske mysterier med det olympisk gudeverden i en opphavsmyte for dødsriket. Helios fortalte den sørgende Demeter at Hades ikke var verdig som ektefelle for Persefone. I henhold til en homersk hymne til Demeter: «Aidoneos, herskeren over mange, er ingen upassende ektemann blant de dødeløse guder for ditt barn, være din egen bror og født i den samme slekt; også, for ære, han har den tredje del av hva han mottok da delingen ble gjort i førstningen, og er utpekt herre av de blant som han oppholder seg ved.»

Til tross for de moderne konnotasjonen av døden som det onde, var Hades faktisk tilbøyelig i mytologien til å opptre uegennyttig. Han ble ofte framstilt som passiv framfor ond; hans rolle var ofte å opprettholde balansen. Han nektet strengt sin undersåtter å forlate sitt rike og bli svært sint om noen forsøkte å dra derfra, eller om noen forsøkte å stjele sjeler fra underverden. Han vrede var like fryktelig på de som forsøkte å snyte døden eller på andre vis gå imot ham, slik Sisyfos og Peirithos fant ut i deres sorg. Ved siden av Herakles var den eneste andre levende som reiste til underverden var alle helter: Odyssevs, Aineias (fulgt av sybilene), Orfeus, Thesevs med Peirithos, og i en senere romanse, Psyche. Ingen av dem var tilfreds med hva de ble vitne til i de dødes rike.

Kult[rediger | rediger kilde]

Detalj av en romersk statue av Hades som viser hans trehodete hund Kerberos.

Hades, guden for de døde, var fryktinngytende figur for de som fortsatt levde. Det var ingen hast å møte ham, de var forbeholden å sverge eder i hans navn, og vendte bort sine ansikter når de ofret til ham. Ettersom det for mange bare det å si ordet «Hades» var skremmende i seg selv, ble det benyttet eufemismer isteden. Ettersom mange kostbare mineraler kom fra jorden, det vil si fra «underverden» styrt av Hades, ble han betraktet som den som kontrollerte disse også, og ble referert til som Plouton, Πλούτων, «den rike», derav det romerske ordet Pluto. Den greske dramatikeren Sofokles forklarte referansen til «den rike» med disse ordene: «det dystre Hades beriker seg selv med vår stønn og tårer». I tillegg ble han kalt for Klymenos («beryktet»), Polydegmon («den som mottar de mange»), og kanskje også Eubouleos («godt råd» eller «velmenende»),[6]

Selv om Hades var en olympisk gud tilbrakte han det meste av sin tid i sitt mørke rike. Overveldende i kamp, han viste sin villskap i Titanomachien, krigen mellom olymperne mot titanerne, som etablerte Zevs som øverste gud.

Fryktet og avskydd legemliggjorde Hades den ubarmhjertig døden som endemål: «Hvorfor avskyr vi Hades mer enn noen annen gud, om ikke ettersom han er så ubøyelig og stiv?» Det retoriske spørsmålet er stilt av Agamemnon i Iliaden.[7] Hades er imidlertid ikke en ond gud, for selv om han var streng, grusom og uten nåde, var først og fremst rettferdig. Hades styrte underverden og var derfor assosiert med død og fryktet av menneskene, men var ikke Døden i seg selv — den egentlige legemliggjøringen av Døden var Thanatos.

Når grekerne formidlet Hades, slo de sine håndflater mot bakken for å sikre seg at han ville høre dem.[8] Svarte dyr, som svarte sauer, ble ofret til ham, og den store heftigheten som avvisningen av menneskeoffer ble uttrykt i mytene synes å hentyde en uuttalt minne fra en fjern fortid. Blodet fra alle khtoniske (underjordiske) ofringer omfatte de som forsonet Hades ved å legges i en grop eller sprekk i bakken. Person som ofret måtte dessuten vende bort sitt ansikt.[9]

En antikk kilde sier at Hades eide Usynlighetskappen; hans vogn, trukket av fire svarte hester, var også et fryktsomt og imponerende syn. Hans andre attributter var plantene narsiss og sypress, nøkkelen til Hades og Kerberos. Han trone var gjort ibenholt.

Filosofen Heraklit, som forente motsetninger, erklærte at Hades og Dionysos, selv essensen av det uforgjengelige zoë (fra gresk ζωή, i betydningen «liv»), er den samme guden.[10] En annet bevis som den ungarske filologen Karl Kerenyi forteller er at den sørgende gudinne Demeter nektet å drikke vin, noe som var en gave fra Dionysos, etter Persefones bortførelse. På grunn av denne assosieringen og som antyder at Hades kan faktisk ha vært et «dekknavn» for en underverdens Dionysos.[11] Kerenyi foreslår ytterligere at denne dualistiske identiteten kan ha vært kjent for de som i kontakt med mysteriene.[12] En av epitetene til Dionysos var «Chthonios», som betyr «han i undergrunnen».[13]

Jødisk-kristne Hades[rediger | rediger kilde]

I Septuaginta, den tidlige greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) er «Hades» den generelle oversettelsen for Sheol eller Sjeol (hebraisk: שְׁאוֹל, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», som betegnelse på dødsriket. Det samme er tilfelle med betegnelsen hos andre jødiske forfattere i den hellenistiske verden som Josefus, Filon og andre som skrev på gresk eller ble oversatt til gresk.

I den greske versjonen av et uklart jødisk-kristent verk kjent som Tredje Baruk (aldri betraktet som autorisert av noen gruppe), er «Hades» beskrevet som et mørkt, slangelignende monster eller drage som drikker store mengder av vann fra havet hver dag, og er 200 plethra (20 000 greske fot, 6 km) lang. Som andre jødiske boklærde på 100-tallet e.Kr. benyttet også tidlige kristne det greske ordet «Hades» for å oversette det hebraiske ordet Sheol. Således, i Apostlenes gjerninger 2:27[14] ble den hebraiske frasen i salme 16:10 «For du skal ikke la min sjel bli i Hades»[15] Død og Hades er gjentatte ganger assosiert i Johannes' åpenbaring i det nye testamente.[16]

Det nye testamente brukte det greske ordet «Haders» for å referere til boligen til de døde, et skyggelignende eksistens glemt av de levende (jf. Apostlenes gjerninger 2:31; Johannes’ åpenbaring 20:13). Kun et avsnitt beskriver «Hades» som et plaget sted, fortellingen om den rike mann og Lasarus i Lukasevangeliet[17] Her framstiller Jesus en ond mann som lider de brennende kvaler i «Hades», som i moderne norsk oversettelse heter «i dødsriket, hvor han var i pine», og et sted som står i kontrast til «Abrahams fang», og hvor det er umulig å bevege seg fra det ene sted og til det andre. Denne lignelse kan reflektere et overveiende intertestamentalt (tiden mellom det gamle og det nye testamente) jødisk syn på «hades» eller sheol som inneholdt adskilte avdelinger for de onde på den ene siden og de rettmessige på den andre.[18] I Johannes’ åpenbaring 20:13-14[19]er «hades» eller dødsriket i seg selv «kastet i ildsjøen».

latin kunne Hades bli oversatt som Purgatorium, noe som ga Purgatory (skjærsilden) på engelsk, etter 1200-tallet,[20] men ingen moderne engelsk oversettelse, som på norsk, knytter Hades til denne betegnelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mike Dixon-Kennedy, ved å følge Karl Kerenyi, The Gods of the Greeks (1951, s. 230), i Encyclopedia of Greco-Roman Mythology, 1998, s. 143: «hans navn betyr «den usette», en direkte kontrast til hans bror Zevs som opprinnelig ble sett på som ¨representere dagens lyshet»; Vyacheslav V. Ivanov: «Old Novgorodian Nevide, Russian nevidal’: Greek ἀίδηλος», siterer Robert S.P. Beekes: «Hades and Elysion» i: J. Jasanoff, et al., red.: Mír Curad: Studies in Honor of Calvert Watkins, 1998. Beekes viser at Thiemes’ utledning fra *som wid- er semantisk uholdbar. Analogt, det hebraiske ordet for de dødes bosted, Sheol, betyr også bokstavelig «usett». Platons Kratylos fantaserer i stor grad om dets etymologi med karakteren Sokrates som hevder at gudens navn er ikke fra aiedes (usett) som tradisjonelt er antatt, men heller fra «hans kunnskap (eidenai) av alle edle ting».
  2. ^ Theoi Project: «Haides»
  3. ^ Homer: Iliaden, femtende sang, 187–193
  4. ^ Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age, s. 90ff sammenligner denne referansen med mesopotamiske Atra-Hasis: «den grunnleggende strukturen i begge tekster er forbausende lik.» Å trekke lodd er ikke en særskilt eller uvanlig fortelling; Hesiod i Theogonien, 883, erklærer at Zevs veltet sin far fra den guddommelige tronen og ble erklært som konge, eller overgud, av de andre gudene. «Det er knapt noe annet avsnitt hos Homer som kommer i nærheten av å være en oversettelse av et akkadisk epos,» konkluderer Burkert (s. 91).
  5. ^ Poseidon sier: «For da vi trakk lodd mottok jeg det grå hav som min bolig, Hades trakk det dystre mørket, Zevs, imidlertid, trakk den vidstrakte himmelen av skinn og skyer; jorden er felles for alle, og utstrakte Olympos.» Iliaden 15.187
  6. ^ Navnet Eubouleos er mer ofte sett som et tilnavn for Dionysos eller Zevs.
  7. ^ Iliaden, ix
  8. ^ Graves, Robert (1960): The Greek Myths, §31.e: «Hades viste aldri hva som skjedde i verden over, eller i Olympos, unntatt fra de fragmentariske informasjonene som kom til ham når de dødelige slo sine hender mot jorden og påkalte ham med eder og forbannelser.»
  9. ^ Kerenyi (1951): Gods of the Greeks, s. 231.
  10. ^ Heraklit i møte med festivalen Fallophoria hvor falli ble ført fram i parade, bemerket i et bevart fragment: «Om de ikke beordrer prosesjonen i ære for guden og adresserer fallossangen til ham, ville det være den mest skamfulle oppførsel. Men Hades er den samme som Dionysos som de farer i villelse for og oppfører seg som bakkantinner». Sitert i Kerenyi, Karl (1976): Dionysos : Urbild des unzerstörbaren Lebens
  11. ^ Kerenyi (1967), s. 40.
  12. ^ Kerenyi (1976), s. 240
  13. ^ Kerenyi, C. (1967): Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter. Princeton University Press. ISBN 0-691-01915-0; Kerenyi 1976); Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life. Princeton University Press. s. 83
  14. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 2:27; dette kommer ikke til uttrykk i den moderne norske oversettelsen hvor frasen lyder «For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket»
  15. ^ Psalm 16:10 (English Standard Version)
  16. ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 1:18; 20:13–14, «Hades» er naturlig nok oversatt som «dødsriket» i moderne norske utgaver.
  17. ^ Nettbibelen: Lukasevangeliet 16:19-31
  18. ^ Evangelical Alliance Commission on Unity and Truth among Evangelicals (2000): The Nature of Hell. Acute, Paternoster (London).
  19. ^ Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 20:13-14
  20. ^ Hahn, Scott & Suprenant, Leon red. (1998 ): Catholic for a Reason, Emmaus Road Publishing, Inc., kapittel ved Curtis Martin, s. 294-295

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hades – bilder, video eller lyd
Kart over underverden (gresk mytologi)
Guden Hades