Python (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Python
Delacroix, Eugène - Apollo Slays Python (detail) - 1850-1851.jpg
Apollon dreper Python
Eugène Delacroix, 1851
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΠύθων
ForeldreGaia
SøskenGaias barn
AspektJord, død
BostedDelfi
SymbolerSlange
TeksterHesiod: Theogonien
De homeriske hymnene

Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var jorddrage ved Delfi, alltid representert i gresk skulptur og vasemaleri som en slange. Den var lokalisert ved orakelet i Delfi som eksisterte som et kultsenter for hans mor Gaia («Jorden»). Pytho var det stedsnavn som erstattet det tidligere Krisa.[1] Grekerne betraktet stedet som jordens sentrum, representert av en stein, omfalos eller navlen som Python voktet.

Python ble den ktoniske fienden til den senere olympiske guden Apollon som drepte ham og gjorde hans tidligere oppholdssted og orakel sitt eget og til det mest berømte blant alle grekere (og andre folkeslag) i antikkens Hellas.[2] Endringene slik som disse i oldtidens myter kan reflektere en gjennomgripende endring i de religiøse konseptene i den greske antikke kulturen. En del endringer skjedde gradvis over tid mens andre skjedde brått, eksempelvis ved en større hendelse som en invasjon.

Varianter og tolkninger[rediger | rediger kilde]

Apollons triumf over Python, skulptur av Pietro Francavilla.[3] The Walters Art Museum.

Det er ulike varianter av Pythons fødsel og død. I de homeriske hymner til Apollon, nå antatt å ha vært komponert i 522 f.Kr. i klassisk tid,[4] er det gitt en mindre detalj angående Apollons kamp mot slangen, i en del seksjoner identifisert som den dødelige Drakaina, eller hennes foreldre.

Den versjonen som Hyginus[5] hevder at Zevs lå med gudinnen Leto, og da hun var gravid med Apollon og Artemis, sendte Hera uhyret Python til å jage Leto gjennom landet slik at hun ikke kunne føde noe sted hvor solen skinte. Således da Apollon vokste opp var han allerede en fiende av Python, og dro til fjellet Parnassos hvor slangen hadde sin bolig. Han jagde den til orakelet til Gaia ved Delfi, og der overskred han den hellige grense og drepte slangen med sine piler ved den kløft hvor prestinnen satt på sin offertripod.

Robert Graves, som jevnlig har lest primitive myter som en gjenfortelling av arkaiske politiske og sosiale opprør, i dette er det et ekko av grekernes erobringen av en førgresk helligdom. «Å blidgjøre den lokale oppfatning ved Delfi,» skrev han i The Greek Myths, «ble jevnlige gravleker instituert til ære for den døde helt Python, og prestinnene ble gjeninnsatt i sin posisjon.»

Denne politikken er uviss, men myten forteller at Zevs beordret Apollon til rense seg selv for vanhelligelsen og instituere de pythiske leker som Apollon selv ble beskytter av, da som en bot for sin vanhandling.

Apollo dreper Python
(Middelalderillustrasjon ved Virgil Solis).

Erwin Rohde skrev at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon, og begravd under Omfalos, og at det er et tilfelle hvor en gud setter opp sitt tempel på graven av en annen.[6]

Prestinnen ved orakelet i Delfi ble kjent som Pythia etter stedsnavnet Pytho som grekerne forklarte var navngitt etter den døde slangens råtne (πύθειν) legeme ved styrken til Hyperion (titan) eller Helios (solen).[7]

Károly (Karl) Kerényi har pekt på at eldre fortellingene nevner to drager, noe som kanskje var bevisst sammensmelt; den andre var en drage av hunkjønn (drakaina) som ble kalt for Delfyne i de homeriske hymner til Apollon, og som bodde sammen med en drage av hankjønn kalt for Typhon: «Fortellerne synes å ha forvekslet dragen til Delfi, Python, med Tyfon eller Typhoevs, den store fienden til Zevs." Slangen av hunkjønn (...) ble til sist en apolloniansk slange, og Pythia, prestinnen som ga orkelsvarene ved Delfi, ble navngitt etter ham. Mange bilder viser slangen Python som lever i vennskap med Apollon og vokter Omfalos, den hellige navnelstein og jordens midtpunkt, hvilket sto i Apollons tempel.»[8]

Denne myten har blitt beskrevet som en allegori for spredningen av giftens tåke og skyer som oppsto fra dammer og myrer (Python) av solens stråler (Apollons piler).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De homeriske hymnene, l. 254-74: Telfousa anbefalte Apollon å bygge sitt orakel på stedet «Krisa nedenfor skogslysningen til Parnassos».
  2. ^ Dodona var berømte i de tidligste tradisjoner.
  3. ^ «Apollo Victorious over the Python». The Walters Art Museum. 
  4. ^ Burkert, Walter (1979): «Kynaithos, Polycrates and the Homeric Hymn to Apollo» i: Arktouros: Hellenic studies presented to B. M. W. Knox, red. G. W. Bowersock, W. Burkert, M. C. J. Putnam (Berlin: De Gruyter), s. 53-62.
  5. ^ Hyginus: Fabulæ 140.
  6. ^ Rohde, Erwin: Psyche, s. 97.
  7. ^ Homeriske hymne til pythiske Apollon, 363-369.
  8. ^ Kerényi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, s. 136
  9. ^ Rines, George Edwin, red. (1920): «Python, in Greek mythology». Encyclopedia Americana.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]