Samos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°44′N 26°50′Ø

GreeceSamos
Σάμος
Samos.jpg
Samos by
Beliggenhet
Samos ligger i Hellas
Samos
Samos på kartet over Hellas
Periferi Nordlige egeiske øyer
Prefektur Samos
Befolkning 42 400 (2010)
Areal 477.395 km²
Befolkningstetthet 69/km²
Postnummer 931 xx
Områdenummer 22840
Bilnummer MO
Hjemmeside www.samos.gr/

Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khios, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Anatolia (dagens Tyrkia). Den er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1,6 km bred. Øya er også en adskilt regional enhet og periferier i de nordlige egeiske øyer, og er den eneste kommunen i periferien. Samos har 32 977 innbyggere per 2011. Øya var en selvstendig fyrstedømme fra 1835 og fram til det ble forent med Hellas i 1912.

I antikkens Hellas var øya et sentrum for jonisk kultur og var en mektig bystat. Helligdommen Heraion, i dag tilhørende UNESCOs verdensarven, og omfatter også Eupalinos tunnel, et underverk av antikk ingeniørkunst. Den store matematikeren og filosofen Pythagoras ble født på Samos. Det samme var filosofen Epikuros og astronomen Aristarkhos. Samos produserte en vin som var ettertraktet i antikken og som fortsatt framstilles.

Samos grunnla kolonien Perinthua ved Marmarahavet. Det er flere byer på Samos, og Vathi (av turister også kalt Samos by) er Samos hovedstad. I antikken var den varme lille havnebyen Tigani (som betyr «stekepanne») hovedstaden på Samos. Etter Pythagoras ble byen omdøpt til Pythagorion. I den nest største byen, Karlovasi og i Votsalakia kan man finne to av flere huler som Pythagoras gjemte seg i da han var på flukt fra en tyrann. Pythagoras rømte senere til Italia. I gresk mytologi regnes Samos som fødestedet til gudinnen Hera, Zevs' hustru. Det var også et Heratempel som ble bygd ca. 570 f.Kr. I det arkeologiske museet i Samos by er det mange funn fra utgravninger ved Heratemplet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øyas areal er 478 km2, 43 km lang og 13 km bred. Den er adskilt fra Anatolia av Mykalesundet som er tilnærmet 1,6 km bredt. Mens øya er i stor grad fjellrikt, har det også flere relativt store og fruktbare sletter.

En stor andel av øya er dekket av vindyrking som produserer vin fra muskat (druer). Den viktigste sletter foruten hovedstaden, Vathi, som ligger i nordøst, er Karlovasi i nordvest. Pythagoreio ligger i sørøst og Marathokampos i sørvest. Øyas befolkning er 32 977 innbyggere per 2011, noe som er den niende mest folkerike greske øya. Klimaet er typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og varm, tørre somre.

Samos' relieff er dominert av to store fjell, Ampelos og Kerkis (i antikken kalt for Kerketeos). Kollektivt er de referert til som Karvounis. Ampelos er den største av de to og utgjør midten av øya og stiger til 1 095 meter. Fjellmassen i Kerkis er langt mindre, men strekker seg likevel høyere, opp til 1 434 meter. Geologisk er fjellene er fortsettelse av Mykalefjellkjeden på det anatoliske fastlandet.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Psalidastranden. I det fjerne bak er fjellet Kerketeas.

Det er en overraskende mange dyrearter på Samos, blant annet gullsjakal, husmår, villsvin, flamingoer og munksel.[1]

Klima[rediger | rediger kilde]

Samos er et av de aller mest solrike stedene i Europa med bortimot 3300 timer solskinn årlig eller 74 prosent av tiden. Dens generelle klima er mild og våt om vinteren, og tørr om sommeren.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Kouros fra Samos, den største bevarte kourosstatue i Hellas (Arkeologiske museum på Samos).

I antikken var øya en et senter for jonisk kultur og velstand, kjent for sin vin og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i jonisk søyleorden for gudinnen Hera.

For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i Epidauros i Argolis. Samons ble en av de tolv medlemmene i det joniske forbund. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre Anatolia. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt Svartehavet foruten også med Egypt, Kyrene (Libya), byene Korint og Khalkis. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med Miletos. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til Perserriket ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første grekere som nådde Gibraltarstredet.[2]

Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den lelantinske krig på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av trirem. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende oligarki ble veltet av tyrannen Polykrates, hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over Egeerhavet. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme.

Eupalinos tunnel[rediger | rediger kilde]

På innsiden av Eupalinos tunnel.

På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av ingeniøren Eupalinos, en tunnel gjennom fjellet Kastro for å bygge en akvedukt som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var Hiskias tunnel i Jerusalem. Med en legde på 1 km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av Pythagoreion som er listet av UNESCOs verdensarven.

Perserkrigen og persisk styre[rediger | rediger kilde]

Etter Polykrates' død fikk Samos et stort nederlag da Perserriket erobret og delvis avbefolket øya. Den hadde likevel gjenvunnet mye av sin makt da øya i 499 f.Kr. gikk sammen med de joniske byene i et opprør mot Perserriket. Men grunnet sin langvarige strid med Miletos, var deres handlinger motstridende, og i det avgjørende slaget ved lade i 494 f.Kr. ble deler av Samos' kontingent på seksti skip skyldig i regelrett forræderi. I 479 f.Kr. ledet Samos opprøret mot Perserriket, i løpet av slaget ved Mykale, som var en del av offensiven til det athenske sjøforbundet, ledet av Kimon.

Peloponneskrigen[rediger | rediger kilde]

I løpet av peloponneskrigen (431–404 f.Kr.) allierte Samos seg på Athens' side mot Sparta, og ga havn til den athenske flåten. I det athenske sjøforbundet holdt de en særegen posisjon og forble aktivt lojale til Athen inntil 440 f.Kr. da en strid med Miletos, hvor Athen hadde tatt beslutning imot dem, provoserte dem til løserive seg. Med en flåte på seksti skip holdt de ut mot en større athensk flåte ledet av Perikles selv, men etter en langvaring beleiring ble de tvunget til å kapitulere. Samos ble straffet, men Thukydides forteller at de ikke var så hardt som andre bystater som gjorde opprør mot Athen. De fleste hadde blitt tvunget til å betale tributt, men Samos måtte kun betale de skader som opprøret hadde kostet Athen: 1 300 talenter som ble delt opp i 50 talenter i året.

Mot slutten av peloponneskrigen synes det som om Samons var en av de mest lojale overfor Athen og fungerte fortsatt som base for flåtekrigen mot Peloponnes og som et midlertidig hjem for det athenske demokrati under athenske kuppet i 411 f.Kr. I de siste stadier av krigen ble øya belønnet med athensk handelsavtale. Denne vennligsinnede holdningen overfor Athen var et resultat av de politiske omkastningene som endte i etableringen av et demokrati. Et at Athen ble beseiret, ble Samos beleiret av Lysandros, kommandant av over den spartanske flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr.. Samos ble da plassert under et oligarki.

I 394 f.Kr. trakk den spartanske flåten seg tilbake og Samos erklærte sin uavhengighet. Samtidig innførte de demokratiet på nytt, men ved fredsavtalen til Antalkidas i 387 f.Kr., den såkalte kongefreden, havnet Samos igjen under persisk overherredømme. Den ble frigjort av athenerne i 355 etter en beleiring på 11 måneder, og mottok en større styrke militære som bosatte seg på øya, klēroukhia, som var avgjørende i den sosiale krigen (357-355 f.Kr.). Etter den lamiske krig (322 f.Kr.), da Athen ble berøvet Samos, kunne øyas omskiftninger ikke lenger bli fulgt.

Berømte samosere fra antikken[rediger | rediger kilde]

Utsyn over Pythagoreion, fødestedet til Pythagoras.

Kanskje de mest kjente personer som er knyttet til Samos i antikken er filosofen Pythagoras og den delvis legendariske fabeldikteren Æsop. I 1955 ble byen Tigani omdøpt til Pythagoreion til ære for filosofen Pythagoras.

Andre kjente personligheter er filosofen Epikuros som ble født på Samos, og astronomen Aristarkhos, som historien har kreditert med den første nedtegnede heliografiske modell av solsystemet. Historikeren Herodotos bodde på Samos for en tid.

Det var en skulpturskole og en for arkitekter på Samos som inkluderte blant annet Rhoikos, arkitekt av Heratempelet i Olympia, og den store skulptøren og oppfinneren Theodoros av Samos, som det ble sagt hadde oppfunnet sammen Rhoikos kunsten å støpe statuer i bronse.

Vasene som ble produsert på Samos var blant de mest karakteristiske produkter av jonisk keramikk på 500-tallet f.Kr.

Hellenistisk og romersk tid[rediger | rediger kilde]

I tiden rundt 275–270 f.Kr. fungerte Samos som flåtebase for ptolemeiske Egypt, ved andre tider måtte øya anerkjenne overherredømmet til Selevkideriket i øst. I 189 f.Kr. ble øya overført av romerne som deres vasall til det hellenistiske kongeriket Pergamon i Anatolia.

Fra 133 f.Kr. ble Samos underlagt den romerske provinsen Asia, men Samos gjorde opprør i 132 f.Kr. sammen med Aristonikos fra Pergamon (som senere tok navnet Eumenes III) mot Romerriket, og på nytt i 88 f.Kr. sammen med Mitridates VI av Pontos, og som konsekvens mistet øya sitt selvstyre, og som det kun midlertidig gjenvant under styrene til Augustus og Vespasian. Likevel hadde Samos en relativ vekst og greide å konkurrere med Smyrna og Efesos om å være den fremste byen i Jonia. Byen var i denne tiden kjent for sitt kursted og for produksjon av keramikk. Siden keiser Diokletians Tetrarkiet ble øya en del av Provincia Insularum, i bispestedet Asiana under Østromerriket i prefekturet Oriens.

Bysantinsk og genuesisk tid[rediger | rediger kilde]

Havnen Pythagoreion.

Som en del av det bysantinske rike ble Samos administrativt en theme med samme navn. Etter 1200-tallet gikk øya gjennom mange av de samme regjeringsendringene som Khios, og som Khios ble også Samos en del av eiendommen til det genuesiske firmaet Giustiniani (1346–1566; i 1475 avbrutt av en osmansk periode). Den var også underlagt av seldsjukken Tzachas mellom 1081–1091.

Osmansk styre[rediger | rediger kilde]

Samos havnet inn under muslimske osmansk styre i 1475 [3] eller ca. 1479/80,[4] på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet pest og plyndring fra pirater. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.[4]

I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (hass) til Uluç Ali Reis, en pirat som konverterte til islam, og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert grekere og arvanittere (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av albansk) fra Peloponnes og de joniske øyene i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til Khios. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer. [4] Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket. [4]

Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av Kapudan Pashas eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins. [3] Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en voevoda som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under den russisk-tyrkiske krig (1768–1774) og øya var under russisk kontroll i 1771–1774.[4]

Küçük Kaynarca-traktaten som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den gresk-ortodokse befolkningen innenfor det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya. [4] Handel fra Samos ble drevet over Middelhavet, foruten også bosetning av grekere fra de joniske øyene (som i 1797 hadde gått fra republikken Venezia til den franske republikk) introduserte til Samos de progressive tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya. [4]

Den greske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Flagget til Samos' administrasjon under den greske selvstendighetskrigen (1821–1830).

I marsj 1821 brøt den greske selvstendighetskrigen ut og den 18. april ble også Samos en del av opprøret under lederskap av Lykourgos Logothetis og partiet Karmanioloi. I mai ble en revolusjonær regjering med sin egen konstitusjon satt opp for å administrere øya, hovedsakelig inspirert av Logothetis. [5]

Folket på Samos greide med hell og dyktighet å slå tilbake tre osmanske forsøk på å gjenerobre øya: sommeren 1821, i juli 1824 da de greske sjøslagene ved Samos og ved Gerontas avverget trusselen, og på nytt igjen sommeren 1826. I 1828 ble øya formelt en den del av den første hellenistiske stat (begynnelsen på staten Hellas) under guvernør Ioannis Kapodistrias, da som en del av provinsen Østlige Sporades, men Londonprotokollen av 1830 (en avtale mellom stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland) som etablerte Hellas som en egen stat, ekskluderte Samos fra grensene til Hellas. [5]

Den kristne befolkningen på Samos nektet å bli underlagt den muslimske sultan, og Logothetis erklærte da Samos som en uavhengig stat, styrt som før under konstitusjonen av 1821. Til sist, grunnet press fra stormaktene, ble Samos erklært som en selvstendig suverenitet underlagt og skattepliktig til det osmanske rike. Det var fortsatt uakseptabelt for Samos inntil en osmansk flåte tvang igjennom beslutningen i mai 1834. Lederskapet og deler av befolkningen flyktet til det frie og uavhengige Hellas hvor de bosatte seg i nærheten av Khalkis. [5]

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Flagget til den den delvis selvstendige staten Samos. Det har fargene til det gamle flagget til Hellas, men med de to øverste kvadratene i rødt som symboliserte det osmanske overherredømmet.
Gjenforening med Hellas i 1912.

I 1834 ble Samos et delvis selvstendig stat, men underlagt det osmanske rike (muslimske Tyrkia), og måtte betalte den årlige skatten som tilsvarte 2700 pund.[6] Øya ble styrt av en kristen greker som hadde tittelen «prins». Han ble støttet i sin posisjon av et senat med fire medlemmer. Disse ble valgt av ham ut av åtte kandidater nominert av fire distrikter på øya: Vathý, Khōra, Marathókampos, og Karlóvasi. Den egentlige lovgivende makten tilhørte et kammer av 36 fullmektige som presiderte over av det gresk-ortodokse metropolitt. Regjeringens sete var havnen Vathý.

Den moderne hovedstaden på øya, var fram til tidlig på 1900-tallet, ved Khora, rundt 3 km fra havet og fra stedet til den gamle byen. Etter å ha revurdert de politiske forholdene på ble hovedstaden flyttet til Vathý som lå ved enden av en dyp bukt på nordkysten. Det ble boområdet til prinsen og setet for regjeringen.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Samos ble endelig forent med Hellas i 1912 og ved utbruddet av balkankrigene (1912–1913). Under den andre verdenskrig ble øya først okkupert av fascistiske Italia og deretter av Nazi-Tyskland.

Den 3. august 1989 krasjet et propelldrevet fly av typen Short 330 fra flyselskapet Olympic Airways i nærheten av flyplassen av Samos og 32 passasjerer døde.

Regjering[rediger | rediger kilde]

Samos er en adskilt regional enhet (periferi) i Nordlige egeiske øyer, og den eneste kommunen som er en regional enhet. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble regionale enheten Samos opprettet ut av en del av det tidligere prefekturet Samos, og i den samme reformen ble den nåværende kommunen Samos opprettet ut av fire tidligere kommuner.[7] De fire kommunene er:

Provinsen Samos (gresk: Επαρχία Σάμου) var en av provinsene i prefekturet Samos, og den hadde samme område som dagens regionale enhet.[12] Den ble nedlagt i 2006.

Samos har en søsterby, Samo (på gresk kalt Samos), som er lokalisert i Calabria i Italia.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Byen Karlovasi.
Landsbyen Marathokampos.

Økonomien på Samos er hovedsakelig jordbruk og turistindustrien. Det sistnevnte har vokst jevnlig siden tidlig på 1980-tallet. De fremst jordbruksproduktene er druer, honning, oliven, olivenolje, sitrusfrukter, tørket fiken, og mandel, foruten også blomster. Vindruer (muskat) er den viktigste veksten for vinproduksjon. Vin fra Samos er også eksportert under flere andre benevnelser.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Samos er lokaliseringen for det felles stedene for verdensarven til UNESCO, Heraion på Samos, som er Heratempelet, en stor helligdom for Hera i sørlige Samos, og Pythagoreion, den antikke befestede havnen på Samos, som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1992.[13]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Samos er en øy som er populær blant utenlandske turister som ofte er der på sjarterturer. Høysesongen er mellom juli og august, men turister kommer til Samos i hele tiden mellom april og oktober. På øya finnes to verdensarvsteder, Pythagoreion og Heraion, og Eupalinos tunnel er også et populært turistmål. Øya har mange strender. Fram for alt på øyas sørlige og østlige deler er turismen påtagelig.[14]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Karlovasi finnes det egeiske universitetet representert med tre naturvitenskapelig avdelinger; matematikk, informasjon- og kommunikasjonssystemteknikk samt statistikk og forsikringsfinansiell matematikk. Universitet, som har med hovedkampus i MytileneLesbos, har bortimot 2 000 studenter på Samos.[15]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Fra opprinnelig å ha arbeidet hardt for kun å overleve dagen, har innbyggerne på Samos likevel utviklet rik kultur og tradisjon. Øya er kjent fra sin vin, sin tobakksindustri og sin keramikk. Mange innbyggernes gamle tradisjoner er beholdt, som tradisjonelle sanger og danser, gamle dikt, fester samt kiskekiou, en matrett som blir spist etter den hellige liturgien. Det finnes i dag flere organisasjoner og personer som arbeider for samle inn og bevare øyas gamle kultur.[16]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Følgende personer er født på Samos:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Conservation Action Plan for the golden jackal (Canis aureus) in Greece» (PDF).
  2. ^ «Samos (island, Greece)», Britannica Online Encyclopedia
  3. ^ a b Birken, Andreas (1976): Die Provinzen des Osmanischen Reiches. Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients 13. Reichert. ISBN 9783920153568. s. 107.
  4. ^ a b c d e f g Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): «Samos: 2.3. Ottoman rule» i: Cultural Portal of the Aegean Archipelago. Foundation of the Hellenic World.
  5. ^ a b c Landros Christos, Kamara Afroditi, Dawson Maria-Dimitra, Spiropoulou Vaso (10. juli 2005): «Samos: 2.4. The Greek War of Independence, 1821» i: Cultural Portal of the Aegean Archipelago. Foundation of the Hellenic World.
  6. ^ Chisholm, Hugh (red.) (1911): «Samos» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. Via WikiSource
  7. ^ Lovteksten i Kallikratis' reform (PDF)
  8. ^ Kommunen Karlóvasi
  9. ^ Kommunen Marathókampos
  10. ^ Kommunen Pythagorio
  11. ^ Kommunen Vathi
  12. ^ Detaljert resultat av folketelling 1991 (PDF), på gresk og fransk
  13. ^ «Pythagoreion and Heraion of Samos», UNESCO World Heritage Centre. Whc.unesco.org. 2009
  14. ^ Lindblad, Margareta; Westby, Willy (2006): Grekland Ö-luffa, under oppslagsordet «Samos». Willmaguide. ISBN 91-89590-12-0, s. 417
  15. ^ «Statistics» (engelsk). University of the Aegean.
  16. ^ Stamatia Ladikou: «Laography of Samos» (gresk og engelsk), Collection, Documentation and Creation of Digital Collection of Samos’ culture and civilization. Samos Prefecture.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Samos – bilder, video eller lyd