Den europeiske unions medlemsstater

Den europeiske unions medlemsstater, animert etter innlemmelse. Albania Østerrike Belarus Belgia Bos -Herz. Bulgaria Kroatia Kypros Tsjekkia Danmark Estland Finland Frankrike Tyskland Hellas Ungarn Island Irland Italia Latvia Litauen Luxembourg Mak. Malta→ Moldova Mont. Nederland Norge Polen Portugal Romania Russland Russl. Serbia Slovakia Slovenia Spania Sverige Sveits Tyrkia Ukraina Storbritannia

Medlemsstatenes flagg utenfor Europaparlamentet (sett i 2004 da landene var 25 i tallet).

Den europeiske unions medlemsstater er de nasjonalstater som i kraft å være tilsluttet unionens traktater, har påtatt seg medlemskapets forpliktelser. Siden 2020 har unionen bestått av 27 medlemmer.

Medlemslandenes innbyrdes forhold

Til forskjell fra medlemskapet i en mellomstatlig organisasjon, medfører EU-medlemskap at bindende lover gjelder for hvert medlem, til gjengjeld for representasjon innen EUs lovgivende og juridiske institusjoner. På den annen side beholder EUs medlemsstater en betydelig mengde suverenitet, sammenlignet med delstater i føderale land (for eksempel USAs delstater). Utenrikspolitikk og militære gestaltes eksempelvis av hver medlemsstat i EU, med mindre felles tiltak er besluttet på disse områdene (se den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk).

Det er forskjeller mellom de forskjellige medlemslandenes størrelser, økonomiske tilstand og politiske systemer, men alle har like rettigheter. Samtidig som flertallsavstemning innen unionens institusjoner innebærer at de store medlemslandene har flere stemmer enn de mindre, har de små medlemslandene forholdsmessig omfattende representasjon, deres innbyggertall tatt i betraktning.

Utvidelse

Unionen har fra 2020 bestått av 27 medlemsstater. Seks vesteuropeiske land grunnla i 1957 EUs forgjenger, Det europeiske økonomiske fellesskap. Senere er resten av medlemsstatene blitt tilsluttet ved de suksessive utvidelsene av unionen. For å kunne tilsluttes EU, må et søkerland oppfylle bestemte kriterier av politisk og økonomisk art, kjent som Københavnskriteriene. Disse innebærer dypest sett at kandidatlandet har et demokratisk styresett, rettsstat, en markedsøkonomi, med tilhørende friheter og institusjoner. Kandidatlandet må dessuten implementere unionens eksisterende lovgivning. Godkjennelse fra alle de eksisterende medlemslandene er påkrevd ved enhver utvidelse.

Liste

Årstall	Medlemsland	Medlemmer	Areal (km²)	Befolkning (2009)
1957	Belgia, Frankrike, Tyskland a Italia, Luxembourg Nederland	6	1 266 584	233 938 207 b
1973	Danmark, Irland, Storbritannia	9	3 790 864	304 702 315
1981	Hellas	10	3 922 804	315 849 315
1986	Portugal, Spania	12	2 353 891	373 117 135
1995	Østerrike, Finland, Sverige	15	3 333 203	395 818 876
2004	Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia	25	4 071 261	459 893 891
2007	Bulgaria, Romania	27	4 419 671	507 974 000
2013	Kroatia	28
2020	Storbritannia trådte ut	27

^a Forbundsrepublikken Tyskland omfattet da kun det såkalte Vest-Tyskland. Den parallelle staten DDRs territorium ble gjerne kalt Øst-Tyskland.

Se også

• Nasjonal selvråderett
• Nasjonalstat
• Internasjonal organisasjon