Guernsey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°27′10″N 2°33′5″V

Bailiwick of Guernsey
Bailliage de Guernesey
Guernsey

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad St Peter Port
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 228
78[a] km²
0 % %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 204
66 080[b]
Styreform Kronbesittelse
Viseguvernør Fabian Malbon
Fogd Geoffrey Rowland
Offisielle språk Engelsk og fransk (dgèrnésiais er anerkjent som regionalt språk)
Avhengig av Storbritannia
Valuta Britisk pund (GBP)
Nasjonaldag 9. mai (frigjøringsdagen)
Nasjonalsang God Save the Queen
Sarnia Cherie
Toppnivådomene .gg
Kart over Guernsey
Kart over Guernsey

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Guernsey (offisielt Bailiwick of Guernsey; fransk: Bailliage de Guernesey) er en britisk kronbesittelse i Den engelske kanal utenfor kysten av Normandie. Som en bailiwick, «juridisk område», består Guernsey ikke bare av de ti sognene på øya Guernsey, men også øyene Alderney og Sark, hver av dem selvstyrte besittelser med egne myndigheter, men også de små øyene Herm, Jethou, Brecqhou og Lihou og et antall mindre, ubebodde øyer. Selv om det militære forsvaret av øyene er underlagt Storbritannia,[1] er Guernsey ikke en del av Storbritannia, men en besittelse av den britiske kronen. Guernsey ligger innenfor det felles reiseområdet (Common Travel Area; CTA) på De britiske øyer, men er ikke et medlem av Den europeiske union (EU). Guernsey har isteden en særskilt forhold til EU og blir behandlet som en del av EU i henhold til frihandel med varer. Sammen med den noe større naboøya Jersey utgjør Guernsey og de mindre øyene den geografiske enheten som kalles Kanaløyene.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Guernsey, slik som med Jersey, er antagelig av norrøn opprinnelse. Det andre elementet i navnene, -ey, er norrønt for «øy», mens den første delen i navnet Guernsey, Guern(s), er av ukjent opprinnelse og betydning. En populær forståelse, men ikke bevist, er at navnet Guernsey kommer av green(s)ey, eller «den grønne øy». En mer sannsynlig opprinnelse er at det representerer et personnavn, Grane, norrønt: Grani.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

La Gran'mère du Chimquière («Bestemor fra Chimquiere») er viktig forhistorisk monument.

En gang rundt 6000 f.Kr. førte til havstigningen til at Den engelske kanal ble skapt og skilte forhøyningen som utgjør dagens Normandie fra øyene Guernsey og Jersey fra det kontinentale Europa.[3] Neolittiske bønder bosatte seg deretter langs kysten av øyene og bygde de mesolittiske steinmonumentene og dyssene som fortsatt finnes på øyene.

I løpet av de keltisktalende britonere innvandring til Bretagne fra De britiske øyer bosatte de seg også på Kanaløyene. Det tidligere navnet på Kanaløyene var Lenur,[4] inkludert Sarnia eller Lisia (Guernsey) og Angia (Jersey). Den kristne Samson av Dol reiste på begynnelsen av 500-tallet fra Gwent i dagens Wales til Guernsey og er den som er kreditert for å ha brakt kristendommen til øya. Han ble senere abbed av Dol i Bretagne. [5]

I 933 var Guernsey formelt underlagt autoriteten til Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie, og med den normanniske erobringen av England i 1066 ble hertugdømmet Normandie og kongedømmet England ble styrt under en monark.[6] I 1204 ble Normandie avstått til kong Filip II av Frankrike, men Kanaløyene forble en del av den engelske kongens besittelser og representerer i dag de siste levningene av middelalderens hertugdømme Normandie.[5]

I løpet av middelalderen var øyene et fristed for pirater som angrep forbipasserende skip. Det økte under Hundreårskrigen da øyene fra 1339 ble okkupert av de franske kongene ved flere anledninger.[5] I 1372 ble Guernsey invadert av aragonesiske leiesoldater, ledet av waliseren Owain Lawgoch (husket som Yvon de Galles), på oppdrag av den franske kongen. Lawgoch og hans svarthårete leiesoldater ble senere absorbert inn i legender på Guernsey som invaderende eventyrfigurer fra andre siden av havet.[7]

Brenningen av de tre kvinnelige martyrene på Guernsey i 1556.

På midten av 1500-tallet ble øya påvirket av kalvinistiske reformatorer fra Normandie. I løpet av den marianske forfølgelse (den katolske Maria I av Englands forfølgelse av protestanter) ble tre kvinner brent til døde for deres religiøse overbevisning.[8]

Castle Cornet om natten over havnen St Peter Port.

Under den engelske borgerkrigen gikk Guernsey sammen med parlamentarikerne som kjempet mot kongen. Alliansen var ikke total da det var noen få rojalistiske opprør sørvest på øya mens festningen Castle Cornet ble okkupert av øyas guvernør Peter Osborne og rojalistiske soldater. Castle Cornet var den siste rojalistiske utposten på De britiske øyer som overga seg.

I krigene mot Frankrike og Spania1600- og 1700-tallet fikk skipseiere på Guernsey muligheten til å utnytte øyas nærhet til det europeiske fastlandet ved å skaffe seg kaperbrev og drive kaperfart. På samme tid, fra 1700-tallet og framover, begynte beboere på Guernsey å utvandre til Nord-Amerika.[9]1800-tallet fikk Guernsey en stor økonomisk framgang grunnet øyas suksess i den globale maritime handelen, og vekst i steinindustrien.

Plakett til minne om de sivile på Guernsey som ble drept under den andre verdenskrig.

Under den første verdenskrig var det rundt 3000 menn fra Guernsey som tjenestegjorde i British Expeditionary Force. Av disse var det rundt en tredjedel som tjenestegjorde regimentet Royal Guernsey Light Infantry, opprettet fra den kongelige militsen på Guernsey i 1916.[10]

Under den andre verdenskrig ble Guernsey, som de andre Kanaløyene, okkupert av Nazi-Tyskland. Før okkupasjonen ble mange barn fra Guernsey evakuert til England for å bo sammen med slektninger eller andre under krigen. En del barn ble aldri gjenforent med sine familier.[11] De tyske styrkene deporterte en del av øyas bosettere til leirer i Tyskland, særlig Lager Lindele (Lindeleleirern) i nærheten av Biberach an der Riß. I løpet av krigen ble Guernsey tungt befestet, hinsides øyas strategiske verdi. Mange av de tyske forsvarsanleggene, bygget av utenlandske tvangsarbeidere under forferdelige forhold, er fortsatt synlige.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Guernsey hadde i 2012 en befolkning på 63 085.[12]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Guernsey er et bailiwick (fogdesogn eller juridisk område) med dronning Elisabeth II som statssjef. Dronningen er representert i fogdesognet av en viseguvernør. Det lokale styringsorganet er States of Deliberation, som består av fogden (Bailiff), generaladvokaten, generalsakføreren, 45 valgte folkerepresentanter og to representanter fra Alderney.

Guernseys regjering ledes av en statsminister valgt av States of Deliberation.

Det er ingen politiske partier på Guernsey.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kart over prestegjeld på Guernsey

Administrativt er øya Guernsey delt inn i ti prestegjeld.

  1. Castel
  2. Forest
  3. St Andrew
  4. St Martin
  5. St Peter Port
  6. St Pierre du Bois
  7. St Sampson
  8. St Saviour
  9. Torteval
  10. Vale

Transport[rediger | rediger kilde]

Det finnes havner i sognene St Peter Port og St Sampson. Guernsey har også to flyplasser, en på hver øy: Guernsey Airport og Alderney Airport. Det er dessuten en 5 km jernbane på Alderney.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Barn på stranden på Guernsey, maleri av Pierre-Auguste Renoir (1883).

Språk[rediger | rediger kilde]

Engelsk er i dag morsmålet til de fleste fastboende på øya, men guernésiais, den normanniske dialekten er fortsatt snakket flytende av rundt 2 prosent av befolkningen (i henhold til folketelling av 2001). I midlertidig hevder rundt 14 prosent av befolkningen at de har en viss forståelse av språket. Sercquais er den tilsvarende normanniske dialekten på naboøya Sark, men snakket eller forstått av kun noen få. Auregnais var den normanniske dialekten på Alderney, men døde ut tidlig på 1900-tallet. Fram til tidlig på 1900-tallet var fransk det eneste offisielle språket på Guernsey (og de underliggende øyene), og alle avtaler og traktater for salg og kjøp av eiendommer på Guernsey ble skrevet på fransk fram til 1971. Familienavn og stedsnavn reflekterer denne språklige arven. George Métivier (1790–1881), som skrev på guernesiais, er blitt fremmet som Guernseys nasjonalpoet. Tapet av øyas opprinnelige språk og anglifiseringen av dens kultur, som begynte tidlig på 1900-tallet, økte særlig da øyas skolebarn ble utdannet i Storbritannia i fem år mens Nazi-Tysklands okkupasjon i 1940–1945.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

George Métivier, fremmet som Guernseys nasjonalpoet.
Victor Hugo på Jersey (1853–55).

Den franske forfatteren Victor Hugo gikk først i frivillig eksil på Jersey før han fant det tryggest å reise til Guernsey hvor han ble boende i 15 år.[13] Her skrev han sine mest kjent verk, blant annet De elendige. Hauteville House, hans hjem i St. Peter Port, er i dag et museum som blir administrert av byen Paris.[14][15] I 1866 utga han en roman med handling på Guernsey: Travailleurs de la Mer («Havets slitere»), som han dedikerte til øya.[16]

Den fremste roman som er skrevet av en forfatter fra Guernsey er The Book of Ebenezer Le Page av Gerald Basil Edwards i 1981. I tillegg til å bli rost av kritikerne inneholder den et rikt innblikk i livet på Guernsey på 1900-tallet. William Golding har beskrevet romanen som en «ekstraordinær bok» preget av «vidunderlig skriving».[17] I september 2008 ble det satt opp en blå plakett på huset i Braye Road hvor Edwards vokste opp. En nyere roman er Rachel's Shoe (2008), av Peter Lihou, også oppvokst på Guernsey,[18] som beskriver perioden da Guernsey var okkupert av Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig.[19]

Leksikografen og lingvisten Henry Watson Fowler (1858–1933) flyttet til Guernsey i 1903. Sammen med sin bror Francis George Fowler skrev han The King's English, en bok om bruk av engelsk språk og grammatikk, Concise Oxford Dictionary og A Dictionary of Modern English Usage på øya.

TV-komedien This is Jinsy, første gang vist på BBC i mars 2010, har handling fra Guernsey selv om det fortelles om et fiktivt sted kalt «Jinsy». To av forfatterne, Chris Bran og Justin Chubb, er selv fra Guernsey.

Dyr[rediger | rediger kilde]

Guernseykyr.

Guernseys nasjonaldyr er eselet og guernseykyr. Den tradisjonelle forklaringen på at esel (âne på fransk og guernésiais) er benyttet i de bratte gatene i St Peter Port er at de er nødvendige trekkdyr for last og transport (i motsetningen til det mer flate terrenget i naboøyas hovedstad Saint Helier på Jersey), skjønt de er også benyttet som referanse til innbyggerne på Guernsey for deres stahet.

Guernseykyrne er kjent ikon på øya. Foruten å være verdsatt for sin rike, kremlignende melk som det heves har helseeffekter framfor melk fra andre kyr,[20] men guernseykyrne blir også i økende grad avlet for gylne kjøttkvaliteten som rik på smak. Siden 1960-tallet har antallet private med kyr for eget forbruk minsket betydelig.

Guernsey har også en egen art med geiter som er kjent «Golden Guernsey», kjent for sin gyllenfargete pels. Mot slutten av den andre verdenskrig var denne geitearten nærmest utryddet grunnet innavl med andre geitearter. At arten ble berget skyldes i stor grad det møysommelige arbeidet til en kvinne, Miriam Milbourne. Selv om arten ikke lenger er betraktet som utrydningstruet er arten fortsatt på overvåkingslisten til Rare Breeds Survival Trust (RBST).[21]

Folk på Guernsey har tradisjonelt hatt tilnavn som ânes («esler»), særskilt av nabofolket på Jersey, som selv blir kalt for crapauds («frosker»). Også innbyggerne av hvert sitt kirkesogn har egne tradisjonelle kallenavn, men disse er gradvis blitt mindre i bruk blant den engelskspråklige befolkningen. Disse er[22]

Sogn Guernésiais Oversettelse
St Peter Port Cllichards «spyttere»
St Sampson's Rôines «frosker»
Vale Hann'taons «oldenborrer»
Castel Ânes-pur-sàng «renraset esler»
St Saviour's Fouormillaons «maur»
St Pierre du Bois Etcherbaots «kakerlakker»
Forest Bourdons «humler»
St Martin's Dravans «rokker»
St Andrew's Les croinchaons «siler»
Torteval Ânes à pids d'ch'fa «esler med hesthover»

Mat[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell bønnestuing på Guernsey.

Blomsten guernseylilje (Nerine sarniensis) er benyttet som symbol på øya, men den urteaktige blomsten, som til tross for navnet, er ikke en lilje, ble introdusert fra Sør-Afrika.

En lokal delikatesse er sjøøre (Haliotis tuberculata), en rekke mollusker er høstet under strenge lover fra strendene ved fjæresjø.[23] Av de mange tradisjonelle matrettene på Guernsey, er den mest vanlige en gryterett eller stuing kalt for «Guernsey Bean Jar». Den har vært benyttet i flere århundrer og er fortsatt meget populær blant øyboerne, særlig ved den årlige festivalen Viaer Marchi hvor serveringen av matretten er et av høydepunktene. De fremste ingrediensene er flesk med snitte- og voksbønner. «Guernsey Gâche» er et eget brød som blir framstilt av blant annet rosiner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ogier, Darryl Mark (2005): The government and law of Guernsey. States of Guernsey. ISBN 978-0-9549775-0-4.
  2. ^ «Guernsey», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «La Cotte Cave, St Brelade». Société Jersiaise.
  4. ^ «Guernsey, Channel Islands, UK». BBC.
  5. ^ a b c Marr, J. (2001): The History of Guernsey – the Bailiwick's story, Guernsey Press.
  6. ^ A Short Constitutional History of Jersey. Voisin & Co. 18. mai 1999.
  7. ^ Garis, Marie de (1986): Folklore of Guernsey. OCLC 19840362
  8. ^ Ogier, Darryl Mark (1997): Reformation And Society In Guernsey, Boydell Press, 1997, s. 62
  9. ^ «Guernsey's emigrant children». BBC – Legacies.
  10. ^ Parks, Edwin (1992): Diex Aix: God Help Us – The Guernseymen who marched away 1914–1918. Guernsey: States of Guernsey. ISBN 1-871560-85-3.
  11. ^ «Evacuees from Guernsey recall life in Scotland». BBC News. 12. november 2010.
  12. ^ Guernsey Facts and Figures 2013, States of Guernsey, 2013, s. 7.
  13. ^ Ved statskuppet til Napoleon III i slutten av 1851 forlot Hugo Frankrike og bodde først kortvarig i Brussel før han flyttet til Kanaløyene, først til Jersey (1852–1855) og deretter til Guernsey i 1855, hvor han bodde fram til 1870. Selv om Napoleon III ga generelt amnesti i 1859, forble Hugo værende og reiste først tilbake til Frankrike da Napoleon III ble tvunget til å ga av i 1870. Hugo bodde på nytt på Guernsey fra 1872 til 1873, før han reiste til Frankrike hvor han ble værende resten av livet.
  14. ^ «Victor Hugo House (Hauteville House)», Visit Guernsey
  15. ^ Mah, Ann (4. mai 2012): «Where Victor Hugo Found Freedom», The New York Times
  16. ^ James, Henry (1984): Literary Criticism: French writers, Library of America, s. 447
  17. ^ Golding valgte boken som «årets bok» i The Sunday Times i desember 1981
  18. ^ Peterlihou.com
  19. ^ «Rachel's Shoe». Rachelsshoe.com. 10. desember 2008
  20. ^ «Health: Milk protein blamed for heart disease». BBC News. 9. april 2001
  21. ^ «Golden Guernsey», Rare Breeds Survival Trust
  22. ^ Dictiounnaire Angllais-Guernésiais
  23. ^ «Good Food Guernsey – The Ormer», Mai 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]