Konstantinopel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konstantinopel

Kart over Konstantinopel
Kart over Konstantinopel (1422) av Cristoforo Buondelmonti er den eldste overlevende kart over byen, og den eneste som er før tyrkiske erobring av byen i 1453

Region Østromerriket
Areal 1 538 77 km²
Befolkning ca, 1 million

Kart over Konstantinopel

Koordinater: 41°01′N 28°59′Ø Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Før dette het byen Bysants eller Bysantium. Navnet Konstantinopel er etter den etter keiser Konstantin den store som flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma og hit.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter delingen av Romerriket var Konstantinopel hovedstad i det østromerske, eller det bysantinske riket. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere var byen kjent som Miklagard.

Konstantinopel ble hærtatt av det fjerde korstoget i 1204 og erobret av de osmanske tyrkerne i 1453.

Konstantinopel er siden år 381 setet for den ortodokse kirkes overhode, den økumeniske patriark. Den nåværende økumeniske patriark er Bartholomeos I.

Hippodromen[rediger | rediger kilde]

Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plassert fire hester i bronse som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp.

Hagia Sofia[rediger | rediger kilde]

Like ved, lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – «den hellige visdoms kirke». Den sto ferdig i år 537 og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. Kuppelen rager 56 meter over bakken. Det finnes flere spor etter middelalderens nordboere fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer i marmoren.

Senat[rediger | rediger kilde]

I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at norrøne nordboere fra Norden omtalte byen som Miklagard – «den store byen».

Se også[rediger | rediger kilde]