Konstantinopel
| Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Konstantinopel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Region | Østromerriket | ||||
| Areal | 1 538 77 km² | ||||
| Befolkning | ca, 1 million | ||||
|
|
|||||
Koordinater: 41°01′N 28°59′Ø Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Før dette het byen Bysants eller Bysantium. Navnet Konstantinopel er etter den etter keiser Konstantin den store som flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma og hit.
Historie[rediger | rediger kilde]
Etter delingen av Romerriket var Konstantinopel hovedstad i det østromerske, eller det bysantinske riket. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere var byen kjent som Miklagard.
Konstantinopel ble hærtatt av det fjerde korstoget i 1204 og erobret av de osmanske tyrkerne i 1453.
Konstantinopel er siden år 381 setet for den ortodokse kirkes overhode, den økumeniske patriark. Den nåværende økumeniske patriark er Bartholomeos I.
Hippodromen[rediger | rediger kilde]
Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plassert fire hester i bronse som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp.
Hagia Sofia[rediger | rediger kilde]
Like ved, lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – «den hellige visdoms kirke». Den sto ferdig i år 537 og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. Kuppelen rager 56 meter over bakken. Det finnes flere spor etter middelalderens nordboere fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer i marmoren.
Senat[rediger | rediger kilde]
I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at norrøne nordboere fra Norden omtalte byen som Miklagard – «den store byen».
Se også[rediger | rediger kilde]
|