Konstantinopel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konstantinopel
Konstantinopel

Kart over Konstantinopel
Kart over Konstantinopel (1422) av Cristoforo Buondelmonti er den eldste overlevende kart over byen, og den eneste som er før tyrkiske erobring av byen i 1453

RegionØstromerriket
Areal1 538 77 km²
Befolkningca, 1 million

Kart over Konstantinopel

Koordinater: 41°01′N 28°59′Ø Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Før dette het byen Bysants eller Bysantium. Navnet Konstantinopel er etter den etter keiser Konstantin den store som flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma og hit.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter delingen av Romerriket var Konstantinopel hovedstad i det østromerske, eller Det bysantiske riket. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere var byen kjent som Miklagard.

Konstantinopel ble hærtatt av det fjerde korstoget i 1204 og erobret av de osmanske tyrkerne i 1453.

Konstantinopel er siden år 381 setet for den ortodokse kirkes overhode, den økumeniske patriark. Den nåværende økumeniske patriark er Bartholomeos I.

Hippodromen[rediger | rediger kilde]

Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plassert fire hester i forgylt kobber som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp. Dette symbolet på bysantinsk makt ble tatt som krigsbytte av venetianske styrker da korsfarerne plyndret byen i 1204, og står nå i San Marco-katedralen (hestene som pryder inngangen til katedralen er kopier.)

Hagia Sofia[rediger | rediger kilde]

Like ved lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – «den hellige visdoms kirke». Den sto ferdig i år 537, og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. Kuppelen rager 56 meter over bakken. Det finnes flere spor etter middelalderens nordboere fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer i marmoren.

Senat[rediger | rediger kilde]

I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at norrøne nordboere fra Norden omtalte byen som Miklagard – «den store byen».

Se også[rediger | rediger kilde]