Menelaos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Menelaos
Firenze-piazza signoria statue02.jpg
Ektefelle Helena
Partner(e) Cnossia
Far Atrevs
Mor Aerope
Søsken Agamemnon, Anaxibia
Barn
8 oppføringer
Hermione, Xenodamus, Nicostratus, Megapenthes, Pleisthenes, Q12881223, Q410424, Corythus

Menelaos (gresk Μενέλαος ) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.

Han var sønn til Atrevs og bror til Agamemnon. Han var gift med Helena som ble bortført av Paris, en prins av Troja. Dette forårsaket den trojanske krig som er beskrevet i Iliaden av Homer på 700-tallet f.kr. Menelaos og Agamemnon samlet en stor flåte med de ledende greske fyrster i spissen og seilte over Egeerhavet til Troja for å hente henne tilbake. Krigen raste i ti år inntil grekerne endelig inntok byen og kunne hente Helena hjem. Ifølge grekerne skjedde dette på 1100-tallet f.kr. Menelaos var også populær i gresk vasemaleri og i greske tragedier, i sistnevnte mer som en helt av trojanerkrigen enn som medlem av den undergangsdømte slekten til Atrevs.

Bakgrunn og regime[rediger | rediger kilde]

Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859).

Kilder for Menelaos’ tidligste liv er av ganske sen datering, en gang rundt 400-tallet f.Kr. i greske tragedier.[1] I henhold til disse kildene hadde Menelaos’ far Atreus vært i strid med sin bror Thyestes over den mykenske tronen. Etter en strid som gikk fram og tilbake og med iboende elementer som utroskap, incest og kannibalisme, fikk Thyestes tronen etter at hans sønn Aigisthos hadde myrdet Atreus. Som et resultat dro Atreus’ sønner Menelaos og Agamemnon i landflyktighet. De oppholdt seg først hos kong Polyphides av Sikyon, deretter hos kong Oineus av Kalydon, men da de mente at tiden var inne for å avsette Mykenes fiendtlige hersker, dro de tilbake igjen. Støttet av kong Tyndareos av Sparta fordrev de Thyestes fra Mykene, og Agamemnon overtok tronen selv.

Da det var tid for Tyndareos’ datter Helena å bli gift, kom det mange greske konger og prinser for å søke hennes hånd, eller de sendte budbringere på sine vegne. Blant utfordrerne var Odyssevs, Menestheus, Ajax, Patroklos, og Idomeneus. De fleste tilbød overdådige gaver for å vinne Tyndareos’ gunst, men han ville ikke akseptere noen av gavene. Heller ikke ville han sende noen av frierne avsted i frykt for å fornærme dem og gi grunnlag for fiendskap. Odyssevs lovte å løse problemet på tilfredsstillende vis om Tyndareos ville støtte ham i hans frieri for Penelopeia, datter av Ikarios. Tyndareos gikk med glede med på dette, og Odyssevs foreslo at før en avgjørelse ble gjort, måtte alle frierne sverge en høytidelig ed på å forsvare den valgte ektefellen i enhver krangel. Deretter ble det besluttet å trekke strå for Helenas hånd. Strategien var vellykket. De greske kongene sverget sine eder, og Helena og Menelaos ble gift. Etter at Tyndareos var død, ble Menelaos konge av Sparta ettersom de eneste mannlige arvingene, Kastor og Polydevkes (latin: Kastor og Pollux), døde da de steget opp til fjellet Olympos. Med Helena fikk Menelaos en eneste datter, Hermione.

Trojakrigen[rediger | rediger kilde]

Byste av Menelaos.

Til gjengjeldelse for å belønne henne med et gulleple tilegnet «den vakreste» lovte Afrodite ynglingen Paris av Troja den vakreste kvinnen i verden, — Helena.[2] Etter å ha deltatt på en diplomatisk reise til Sparta tok Paris med seg Helena til tross for hans bror Hektor hadde forbudt henne å reise med dem. Ved å påkalle den eden som de tidligere frierne hadde sverget samlet Agamemnon og Menelaos en alliert flåte på tusen skip, i henhold til legenden og seilte til Troja for å sikre at Helena ble levert tilbake. Trojanerne var gjenstridige og vrange, noe som framskaffet casus belli for Trojakrigen.

Homers Iliaden er den fremste kilden for Menelaos’ handlinger under krigen. I bok 3 utfordret han Paris til en duell for at Helena skulle frigis. Menelaos beseirer Paris grundig, men før han kan drepe ham og kreve seieren griper gudinnen Afrodite inn og får Paris trygt innenfor Trojas murer. I bok 4 hvor grekerne og trojanerne krangler over hvem som vant duellen inspirerer gudinnen Athene den trojanske Pandaros til å drepe Menelaos med sin bue. Menelaos ble såret i underlivet og krigen fortsatte. Senere i bok 17 gir Homer Menelaos en omfattende aristeia (en strid hvor krigeren viser seg fra sin beste side) og helten gjenvinner liket av Patroklos fra slagmarken.

I henhold til Hyginus drepte Menelaos åtte menn i krigen, og var en av grekerne som var skjult i den trojanske hesten. Mens Troja ble herjet drepte Menelaos Deiphobos som hadde giftet seg med Helena etter at Paris var død. Han hadde også bestemt seg for å drepe Helena. Imidlertid forteller Evripides at da han fant henne fikk hennes strålende skjønnhet ham til å slippe sverdet og ta henne tilbake.[3]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I Odysseen, bok 4, er det en redegjørelse omkring Menelaos’ tilbakereise fra Troja og hans liv hjemme i Sparta. Da han fikk besøk av Odyssevs sønn Telemakhos fortalte han om sin sjøreise hjem. Slik som det skjedde med mange greske seilere ble hans skip blåst ut av kurs. Etter å ha vært strandet i Egypt fikk han høre fra havguden Protevs hvordan han kunne komme seg hjem. I Sparta ble ekteskapet mellom Menelaos og Helena anstrengt; Menelaos hadde fortsatt merker etter krigen og slet med at Helena ikke kunne skaffe ham en mannlig arving.

Menelaion[rediger | rediger kilde]

Menelaos får tilbake sin Helena.

Helena og hennes ektemann Menelaos tilhørte en stor gruppe helter og heltinner som ble æret over hele Hellas, og disse strekker seg langt tilbake i tid. Arkeologiske bevis indikerer at heltekulter eksisterte i en form ved slutten av tidlig jernalder. Siden 700-tallet f.Kr. var der små og spredte grupper av helligdommer viet til episke eller mytologiske helter og identifisert med inskripsjoner.

Deres palass (ἀνάκτορον) har blitt oppdaget (utgravningene begynte i 1926 og fortsatte fram til 1995) i Péllana i Lakonia, som ligger nordvest for dagens og antikkens Sparta, skjønt andre arkeologer vurderer Péllana til å ligge altfor langt unna andre mykenske sentre for å ha kunnet være Menelaos’ «hovedstad».[4]

Et arkeologisk område beliggende på en høyde, omtrent 5 km øst for dagens Sparta på en slette ved elven Eurotas. Stedet har fått navnet Menelaion (gresk: Μενελάειον). På motsatt side av elven lå den byen som den greske geografen Pausanias kalte Terapne (Θεράπνη).[5] Menelaion er tolket som en form for helligdom tilknyttet heltekulten rundt Menelaos og Helena. Assosiasjonen til Menelaos har ført til tolkningen at helligdommen kan ha blitt plassert der da spartanerne trodde at det var hjemmet til den helten de dyrket, men Menelaion er ikke den eneste arkeologiske levningen som er funnet ved stedet. Rester av mykenske palasser datert til før helligdommen er også funnet. Det er avdekket ruiner av tre ulike bygninger er datert til tiden 1400-1200-tallet f.Kr., noe som plasserer dem innenfor tidsrammen til den antatte Trojakrigen.[6]

Selv om Helena og Menelaos ble fellesgreske helter via spredningen av Homers Illiaden, synes dyrkelsen av Menelaion å ha vært et lokalt fenomen, og framstillingen av de to adskiller seg fra andre helligdommer,[6] slik som Helena Dendritis (Έλένα Δενδρῖτις, «Helena av Trærne») på Rhodos.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De viktigste kildene for Menelaos’ liv før trojanerkrigen er Gaius Julius Hyginus' Fabulae og Apollodorus' Epitome.
  2. ^ Se Paris’ avgjørelse.
  3. ^ Andromache 629-231.
  4. ^ Mee, Christopher; Spawforth, Tony (2001): Greece: An Oxford Archaeological Guide (Oxford Archaeological Guides), Oxford University Press, s. 229
  5. ^ Isokrates, Oration 10.63; Polybios, Histories, 5.14, 21 ff; Pausanias, Description of Greece, 3.9.
  6. ^ a b «Hero Shrine of Menelaus», Warwick
  7. ^ Gumpert, Matthew (2001): Helen in Greece, s. 96