Peru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 11°S 75°V

República del Perú
Republikken Peru

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Firme y feliz por la unión
(spansk: Sterk og glad for enheten)

Kart over República del Perú

Innbyggernavn Peruaner, peruansk[1]
Hovedstad Lima
Tidssone UTC-5
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 20
1 285 220[a] km²
8,8 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 39
29 907 003[b]
Bef.tetthet 23,27 innb./km²
HDI 0,725 (rangert som nr. 63)
Styreform Republikk
President Ollanta Humala
Statsminister Oscar Valdés
Offisielle språk Spansk, quechua og aymara
Uavhengighet fra Spania
28. juli 1821
Valuta Peruansk nuevo sol (PEN)
Nasjonaldag 28. juli
Nasjonalsang Somos libres, seámoslo siempre
ISO 3166-kode PE
Toppnivådomene .pe
Kart over Republikken Peru
Kart over Republikken Peru

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pre-Kolumbiansk tid[rediger | rediger kilde]

Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 før Kristus. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 før Kristus. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e. Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cusco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

Spansk kolonitid[rediger | rediger kilde]

Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig under hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania.

Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

Selvstendigheten[rediger | rediger kilde]

Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9 desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

Militærdiktatur 1948-1979[rediger | rediger kilde]

I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalgene 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter,og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

Demokrati etter 1979[rediger | rediger kilde]

Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den maoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Ollanta Humala ble president i 2011.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru.

Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er en provins men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima.

Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttryket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.

Perus regioner


Nr Region Hovedstad Areal km² Innbyggere
antall
Innbyggere
per km²
1 Amazonas Chachapoyas 39 249,13 375 993 9,6
2 Ancash Chimbote 35 914,81 1 063 459 29,6
3 Apurímac Andahuaylas 20 895,79 404 190 19,3
4 Arequipa Arequipa 63 345,39 1 152 303 18,2
5 Ayacucho Ayacucho 43 814,80 612 489 14,0
6 Cajamarca Cajamarca 33 317,54 1 387 809 41,7
7 Callao Callao 146,98 876 877 5 966,0
8 Cusco Cusco 71 986,50 1 171 403 16,3
9 Huancavelica Huancavelica 22 131,47 454 797 20,55
10 Huánuco Huánuco 36 848,85 762 223 20,7
11 Ica Ica 21 327,83 711 932 33,4
12 Junín Huancayo 44 197,23 1 232 611 27,9
13 La Libertad Trujillo 25 499,9 1 617 050 63,4
14 Lambayeque Chiclayo 14 231,3 1 112 868 78,2
15 Lima (region) Huacho 34 801,59 8 445 211 242,7
16 Loreto Iquitos 368 851,95 891 732 2,4
17 Madre de Dios Puerto Maldonado 85 300,54 109 555 1,3
18 Moquegua Moquegua 15 733,97 161 533 10,3
19 Pasco Cerro de Pasco 25 319,59 280 449 11,1
20 Piura Piura 35 892,49 1 676 315 46,7
21 Puno Puno 71 999,00 1 268 441 17,6
22 San Martín Moyobamba 51 253,31 728 808 14,2
23 Tacna Tacna 16 075,89 288 781 18,0
24 Tumbes Tumbes 4 669,2 200 306 42,9
25 Ucayali Pucallpa 102 410,55 432 159 4,2

Geografi[rediger | rediger kilde]

De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra Amazonasregnskogen i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter. (Se også: Fjellkjeder i Peru)

De største byene er: Lima (7 450 000 innb.), Arequipa (619 000 innb.), Trujillo (509 000 innb.).

Klima[rediger | rediger kilde]

I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 grader året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 grader om dagen og 0 grader om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Arica) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 grader. Spesiell er ørkenbyen Ica, hvor det faktisk ikke har regnet på 400 år.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 93,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,67 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 5,3 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser
Arbeidsløshet 11,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 4,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 1,03 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,53 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 2.739 US$ 2005, UNDP Database

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketall: 27,1 millioner (45 % indianere, 37 % mestiser, 15 % hvite, 3 % svarte, japanere, kinesere og andre). Peru har en befolkning på 29 100 000 mennesker. Landet er det 4. mest befolkede i Sør-Amerika og har en av verdens raskeste økende befolkninger. Fødselshyppigheten er 44 pr. 1000 innbygger og dødeligheten er 13 pr. 1000 innbygger. Folketallet er forventet å nå 50 millioner i 2050. 70 % av befolkningen bor i urbane miljøer mens 30 % lever på bygda. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder under kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.

Religion[rediger | rediger kilde]

I Peru tilhører de fleste innbyggere den katolske kirke, samtidig finnes mye okkultisme, og flere steder er kristen tro blandet opp med okkulte ritualer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Formene peruaner og peruansk er normert på både bokmål (Bokmålsordboka) og riksmål (Riksmålsordlisten). Stavemåten «peruvianer» og «peruviansk» forekommer i bruk, men finnes ikke rettskrivingsordbøkene for bokmål og riksmål.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]