Sverige og NATO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NATOs flagg
Tysk kart over Sverige

Sverige og NATO omhandler forholdet mellom Sverige og Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

Sverige har holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken siden 1812. Landet holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Likevel samarbeidet landet med NATO på en rekke områder under den kalde krigen, og dette samarbeidet ble formalisert den 9. mai 1994, da Sverige ble medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for Fred. Sverige har også deltatt i NATO-oppdrag i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.[1] I 2014 signerte landet en avtale som tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. Avtalen ble ratifisert den 25. mai 2016.[2]

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 18. mai 2022 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette var for å vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.[3] Den 29. juni 2022 ble de formelt inviterte som NATO-medlemmer.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Svensk nøytralitet[rediger | rediger kilde]

Et resultat av at Sverige involverte seg i Napoleonskrigene (1803–1815) og Finskekrigen (1808–1809), var at landet mistet Finland til Tsar-Russland og Storfyrstedømmet Finland ble opprettet. I 1812 la derfor den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) grunnlaget for det som senere ble kjent som den svenske nøytralitetspolitikken. Mottoet var «alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig».[4]

Den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) la i 1812 grunnlaget for den svenske nøytralitetspolitikken, i kjølvannet av Napoleonskrigene.

I 1907 ble nøytralitetsretten en del av folkeretten gjennom Haagkonvensjonene. Av disse konvensjonene fremgår det at:

Laquote.svgEn stat som vil unngå å bli inndratt i en konflikt, kan erklære seg nøytral og stå utenfor konflikten. Den nøytrale staten må være upartisk overfor de krigførende. Den nøytrale skal forhindre at noen krigførende part drar nytte av nøytralt territorium og nøytral eiendom. Derfor må heller ikke radarstasjoner eller andre typer anlegg anvendes som rapporterer til krigførende parter.Raquote.svg

Fra 1950-årene frem til 1990-årene ble begrepet «nøytralitetspolitikk» anvendt i Sverige, for å beskrive målsetningen om å stå utenfor en europeisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten. Dette innebar å stå utenfor allianser, men samtidig opprettholde et grunnleggende forsvar.[6]

Da andre verdenskrig gikk mot slutten, stod det klart at de stridende parter ville splittes i vestblokken og østblokken. Sveriges utenriksminister i årene 1935–1945, Christian Günther, sa i denne forbindelse:[4]

Laquote.svgEnhver stormakt som skulle få oss med i et alliansesystem, skulle derigjennom risikere å skape en irritasjonsfaktor i forholdet til en annen stormakt.Raquote.svg

Utad støtter svenske politikere og millitære vestblokken. Fra 11. oktober 1946 til 14. oktober 1969 var Tage Erlander (1901–1985) Sveriges statsminister. Han var en USA-orientert politiker og en sterk motstander av kommunismen.[4]

Etter andre verdenskrig ville den svenske regjeringen begynne nedmonteringen av det svenske forsvaret. Kuppet mot Alexander Dubček den 21. august 1948, som kom i kjølvannet av Prahavåren, og Koreakrigen (1950–1953) gjorde at nedmonteringen uteble.[7]

Samarbeid med NATO under den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Sverige holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Etter at forhandlinger om en mulig nordisk forsvarsallianse med Danmark og Norge var avsluttet, og begge landene hadde blitt NATO-medlemmer, valgte Sverige å holde fast ved nøytralitetsprinsippet.[8]

Svenske diplomater hadde frem til begynnelsen av 1990-årene forbud mot å besøke NATOs hovedkvarter SHAPE i Mons i Belgia, og mot å delta i alliansens pressekonferanser. For å få kjennskap til NATOs pressemeddelelser, ble disse formidlet gjennom svenske journalister som var på plass i Brüssel.[9] I og med at Sverige ikke hadde direkte kontakt med hovedkvarteret, kunne landet også hevde at man ikke hadde noen formelle bånd med NATO.[10]

Samtidig hadde Sverige et omfattende samarbeide med USA innenfor millitærteknikk og etterretningsvirksomhet.[11] Sverige ble også nøkkelen til den militære etterretningen mot Sovjetunionen, noe som ble konstatert av USAs nasjonale sikkerhetsråd i 1948,[12] og fra den kalde krigens begynnelse hadde Sverige hemmelige avtaler med Danmark og Norge, som begge var medlemmer av NATO.[13]

En svensk Douglas C-47A (DC-3), tilsvarende etterretningsflyet som ble skutt ned av Sovjetunionen den 13. juni 1952. Flyet var på militært etterretningsoppdrag for USA under den kalde krigen. Alle åtte ombord omkom.

Samarbeidet omfattet også Storbritannia, deriblant under Catalinaaffæren den 13. juni 1952, da et svensk militærfly forsvant sporløst under et hemmelig signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Et svensk letefly (Catalina sjøfly) ble tre dager senere skutt ned av et sovjetrussisk fly.[14] Samme år besluttet NATO at alliansens kontakter med Sverige skulle skje gjennom Norge og det nordiske militære samarbeidet.[15]

Sverige ble fra 1950-årene en del av NATOs etterretningssystem, og hver dag fikk Sveriges forsvar informasjon fra NATO om blant annet militære forflytninger innenfor Warszawapakten (order of battle).[16]

Den 1. juli 1952 ble det undertegnet en avtale med USA i henhold til Mutual Defense Assistance Act. Sverige ble derigjennom sidestilt med NATO-land i visse spørsmål, og fikk kjøpe forsvarsmateriell og råmaterialer fra USA.[17] I mai 1957 ble det fastslått at Sverige skulle inkluderes i NATOs forsvar, da medlemslandenes forsvarsministre erklærte at «Skandinavia bør forsvares som helhet så snart som mulig». I 1958 ble Sverige inkludert som «medkrigførende» i NATOs strategier for å håndtere et angrep fra Sovjetunionen.[18] Likevel fortsatte Östen Undén (1886–1974), Sveriges utenriksminister fra 1946 til 1962, med å presisere Sveriges nøytralitet. I motsetning til Erlander, hadde han en negativ innstilling overfor USA, og hadde gode relasjoner med Sveriges ambassadør i Moskva, Rolf R:son Sohlman (1900–1967).[19]

I 1962, knapt et år etter at Berlinmuren ble bygd, utformet president John F. Kennedy en sikkerhetsgaranti for Sverige. Men i 1963 utløse Wennerströmsaken en diplomatisk krise med USA. Krisen ble senere løst av statsminister Olof Palme.[20]

I 1969 dannet de norske, danske, svenske og finske sosialdemokratiske partiene en sikkerhetspolitisk kontaktkomité.[21] Samtidig bedrev Sverige en politikk som gjorde landet stadig mer avskjermet fra vestblokken. Vietnamkrigen (1955–1975) gjorde relasjonene med USA spente, Sverige sa nei til medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskap (EF) og politikken inkluderte forslag om nedrustning.[22] Men samtidig som Sverige kritiserte Vietnamkrigen, ble det hemmelige samarbeidet med USA forsterket.[23]

I 1973 og 1974 prøvde Olof Palme å påvirke Island til å beholde USAs millitærbase i landet. Deretter ble det en tradisjon å utdanne dyktige svenske offiserer i USA.[24]

Fra 1977 deltok överbefälhavaren Stig Synnergren (1915–2004) og utrikesdepartementets kabinettsekretær Leif Leifland (1925–2015) i de uoffisielle sikkerhetssamtalene med Norge, Danmark og Finland. Disse møtene ble avholdt to ganger årlig med hvert land og vekselvis i hverandres hovedsteder. Samtalene skjedde med stor diskresjon, ettersom det ble ansett som ytterst følsomt at det nøytrale Sverige diskuterte en felles strategi med NATO-land. Dette var årsaken til at svenske ministre aldri deltok i disse samtalene.[25]

I 1980-årene ble Flygenhet 66 oppbygd. I samarbeid med Danmark og Norge gjennomførte den øvelser med skjulte forflytninger, og infiltrerte finske områder i nærheten av grensen mot Sovjetunionen.[26]

Offisielt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-organisasjonen Partnerskap for fred (PFF). I 1997 ble Sverige tilsluttet det euro-atlantiske partnerskap,[27] og den 1. januar 1995 ble Sverige medlem av den europeiske union.[28]

I 1995 ble Sverige for første gangen delaktig i en av NATOs internasjonale innsatser. Landet deltok i den militære brigaden IFOR, og senere SFOR, i Bosnia-Herzegovina.[29]

I juli 1997 var statsminister Göran Persson (S) den første svenske regjeringssjef som deltok på et NATO-toppmøte, og i 1998 ble den første svenske NATO-ambassadøren utnevnt.[9] Det stadig mer utviklede samarbeidet med NATO og EU gjorde at det ble stilt spørsmål ved nøytralitetspolitikken.[30]

I 1999 inngikk Sverige i den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR i Kosovo.[31] Samme år endret Liberalerna (tidligere Folkpartiet), som det første politiske partiet i Sveriges Riksdag, sin mening om NATO-spørsmålet og ble tilhenger av svensk medlemsskap.[32] Noen år senere, på begynnelsen av 2000-årene, gjorde Moderaterna det samme, og begynte å forsvare et svensk NATO-medlemskap.[33]

Tyske og baltiske NATO- fartøy i Stockholm den 20.–23. mars 2022.

Den 18. juni 2008 ble FRA-loven vedtatt, med virkning fra 1. januar 2009. Denne loven forsterket etterretningssamarbeidet med NATO. Opp i mot 80 % av Russlands kontakter passerte gjennom svenske kabler, og dette var den største årsaken til den nye loven. Men dette ble aldri sagt offisielt.[34] Under store deler av den kalde krigen, og endog etterpå, har signalspaningen gjennom Försvarets radioanstalt (FRA) blitt brukt for å bytte etterretningsinformasjon med andre land.[35]

Under Fredrik Reinfeldts regjering[36] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[37] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. [2]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en finsk avtale. Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen i april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[38] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[39]

I 2014 ble Sverige tildelt et «gullkort» [9] og opphøyd til Enhanced Opportunity Partner i NATO.[40] Sverige og Finland anvendte sitt nye parterskap til å få økt innflytelse i NATO, og «28+2 samarbeidet» ble innledet. Gjennom dette samarbeidet fikk Sverige en eksklusiv mulighet til å forme utviklingen i Østersjøregionen.[41]

Den 20. august 2015 fattet regjeringen en beslutning om Natoutredningen, som blant annet skulle analysere konsekvenser av et eventuelt svensk NATO-medlemskap.[41]

Like etterpå besluttet Centerpartiet at de var tilhengere av et NATO-medlemskap.[42] Også Kristdemokraterna valgte i 2015 å arbeide for et svensk medlemskap.[43]

Fra 2017 til 2021 økte forsvarets andel av BNP fra 1 % til 1,7 %.[44]

Den 10. mars 2022 sa statsminister Magdalena Andersson (S) at målet var å nå 2.0 % av BNP «så fort det er praktisk mulig. Det vil si når det er mulig å på en effektiv måte omsette økningene i styrket forsvarsevne».[45] Sveriges forsvarsbudsjett vil dermed harmonere med målsetningen til NATO om at samtlige medlemmer skal avsette 2 % av BNP til landets eget forsvar.[46]

Sverige har også et Individual Partnership Cooperation Programme med NATO som fornyes annethvert år.[40] Dessuten deltar flere svenske myndigheter i NATOs sivile komitéstruktur:[47]

Militære operasjoner[rediger | rediger kilde]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sammen med Ukrainas ministerpresident Olha Stefanisjyna (f. 1985) i Brüssel, forut for Russlands invasjon av Ukraina.

Sverige har deltatt i NATO-ledede styrker i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.[40] Sverige deltar også i militære øvelser sammen med andre NATO-land og gjennom samarbeidet i Partnerskap for fred.[48]

Kosovo[rediger | rediger kilde]

Den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR påbegynte sitt oppdrag i 1999; av de 50 000 personer som innledningsvis inngikk i styrken, bidro Sverige med 850 personer. Oppdraget pågår fortsatt (pr 2022), men både den internasjonale styrken og Sveriges bidrag til den har minsket kraftig. Den omfatter i dag ca 3 500 personer; Sverige bidrar med stabs-, rådgiver- og flyplassadministratoroppgaver.[31]

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

I Afghanistan bidro Sverige til NATO-oppdraget Resolute Support Mission (RSM) fra 2014 til 15. mai 2021.[49]

Sverige bidro med rundt 12 000 menn og kvinner. De bidro også med 15 stabspersonell i den multinasjonale staben på Camp Marmal utenfor Mazar-e Sharif i det nordlige Afghanistan. Noen medarbeidere tjenestegjorde i Kabul.[49]

Forut for dette deltok Sverige i International Security Assistance Force (ISAF); da inngikk det 1 000 svenske soldater på det meste.[50]

Militære øvelser[rediger | rediger kilde]

Gjennom PFF har Sverige deltatt i hundrevis av øvelser frem til år 2022.[48]

Et eksempel var NATO-øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 25. mai til 4. juni 2015. Et annet eksempel er øvelsen Baltops (Baltic Operations), en øvelse i og omkring Østersjøen som har pågått siden 1971. Sverige har deltatt siden 1993.[51][52]

I det marine samarbeidet inngår også orlogsbesøk, for at besetningen skal kunne hvile og for at fartøyene skal kunne bunkre mat og andre fornødenheter eller utføre løpende arbeid av ulike slag.

13 orlogsfartøy fra Tyskland, Estland, Latvia og Litauen var på rutinebesøk i Stockholms Frihavn fra 20. til 23. mars 2022, etter en øvelse der Sverige ikke deltok.[53][54]

Fra 29. april til 2. mai 2022, ble Frihavnen i Stockholm besøkt av fire orlogsfartøy som inngår i NATOs stående flåtestyrke Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG 1):

  • Den nederlandske fregatten F802 HNLMS De Zeven Provinciën
  • Den canadiske fregatten FFH 330 HMCS Halifax
  • Den tyske korvetten F262 FGS Erfurt
  • Det tyske tankfartøyet A1442 Spessart.

Fartøyene hadde før besøket gjennomført øvelser med den svenske ubåten HMS Uppland.[55][56]

Veien mot NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

En ny sikkerhetspolitisk situasjon[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.[57] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[58] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[59]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[60][61]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[62][63][64][65]

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[66] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.[67][68]

Like etter kl 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[69]

Den svenske regjeringen nedsatte den 16. mars en parlamentarisk arbeidsgruppe, for vurdere den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidsgruppen ble ledet av utenriksminister Ann Linde (f. 1961); på møtene deltok forsvarsminister Peter Hultqvist (f. 1958) og en representant fra hver av de åtte Riksdagspartiene.[70]

Den 12. mai avholdt arbeidsgruppen en pressekonferanse,[71] og den 13. mai 2022 presenterte den rapporten Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge – konsekvenser för Sverige (Ds 2022:7). Rapporten fastslår at Russlands invasjon innebærer «en strukturelt og langsiktig kraftig svekket sikkerhetspolitisk situasjon i Europa», og konstaterte at «et svensk Natomedlemskap vil heve terskelen for militære konflikter, og dermed gi en konfliktdempende effekt på det nordlige Europa. Hvis både Sverige og Finland var medlemmer av Nato, ville alle nordiske og baltiske land omfattes av kollektive forsvarsforpliktelser. Den usikkerhet som nå råder ... skulle minske».[72]

Riksdagsbehandling og regjeringens beslutning om NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.

Den 16. mai 2022 kl 10:30 begynte en debatt i den svenske Riksdagen om svensk NATO-medlemskap.[73] Bare Miljöpartiet de gröna[74] og Vänsterpartiet[75] var motstandere av medlemskapet. Sverigedemokraterna støttet et medlemskap, dersom også Finland ble NATO-medlem.[76][77] Ellers støttet alle Riksdagspartiene et svensk NATO-medlemskap: Socialdemokraterna,[78][79] Moderaterna,[80] Centerpartiet,[81] Kristdemokraterna[82] og Liberalerna.[83]

Senere på dagen den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[84]

Parti Resultat Mandater[85]
C Ja 31
Kd 22
L 20
M 70
S 100
Sd 62
Sum 305
Mp Nei 16
V 28
Sum 44

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[86] Regjeringen besluttet også å lage en proposisjon som muliggjør at Sverige tar i mot militær støtte fra samtlige EU-land og samtlige NATO-land. Proposisjonen skal behandles av Riksdagen.[87]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.

Under en felles pressekonferanse fortalte statsminister Magdalena Andersson (f. 1967) og Moderaternas partileder Ulf Kristersson (f. 1963) at beslutningen om et samkjørt finsk-svensk NATO-medlemskap er det beste for Sveriges sikkerhet. De forsikret også om at beslutningen hadde en bred politisk forankring, uansett utfallet av Riksdagsvalget den 11. september 2022.[87]

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde søknaden.[88]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader[rediger | rediger kilde]

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[89]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[90][91][92]

Sikkerhetsgarantier[rediger | rediger kilde]

Forut for riksdagsdebatten fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[87]

Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.

Like etter den svenske regjeringens beslutning bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[93]

Forhåndsratifisert av Danmark, Island og Norge[rediger | rediger kilde]

Danmark og Island var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[94] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[95] Vedtaket var enstemmig.

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.[96]

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[97] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[98] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[99] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[100][101] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[102] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[103] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 20. mai 2022.[97]

Avtale med Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Den 13. mai skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om PKK, Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[104]

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale som adresserer Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom til etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (f. 1954), statsminister Magdalena Andersson, Finlands president Sauli Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[105][106][107]

NATO-toppmøtet 28.-30. juni 2022[rediger | rediger kilde]

Sveriges statsminister Magdalena Andersson hilser på Japans statsminister Fumio Kishida (f. 1957). Sverige og Finland var observatører under NATO-toppmøtet i Madrid i 2022. Den 29. juni 2022 ble de formelt inviterte til å bli medlemmer.

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette har skapt.[108]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[108]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[108]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt inviterte til å bli NATO-medlemmer.[109][110]

Prosessen fremover[rediger | rediger kilde]

Tiltredelsesprotokoll og ratifisering av de øvrige NATO-land[rediger | rediger kilde]

Danmarks statsminister Mette Frederiksen i 2021. Det danske Folketinget var først ute med å godta NATO-utvidelsen den 7. juni 2022.

Neste trinn er at NATOS råd undertegner en tiltredelsesprotokoll til Finland og Sverige, som deretter signeres av alle NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø har fått fullmakt til å undertegne protokollen på vegne av Norge. Det ventes å skje i Brüssel 5. juli 2022.[111][112]

Dokumentet vil deretter bli sendt til deponering i det amerikanske utenriksdepartementet i Washington, der Nato-pakten ble inngått i 1949.

Det er først når dette har skjedd, at ratifikasjonen kan starte.

Det eneste som gjenstår for Norge, er at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) undertegner en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen, og at den norske ratifikasjonen deponeres i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene.

Norges håp er at Norge, Danmark og Island da overleverer sine dokumenter samtidig – og er først ut blant de allierte til å få den formelle ratifikasjonen i boks.

Etter at invitasjonsprotokollen er underskrevet, begynner ratifikasjonen i de 28 andre NATO-land.

Samtlige 30 medlemslands parlamenter skal godkjenne Sveriges og Finlands søknader.[87]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Hendelse Dato Referanse
Partnerskap for Fred 9. mai 1994 [113]
NATO-søknaden levert 18. mai 2022 [114]
Invitasjon til å delta 29. juni 2022 [115]
Tiltredelsesprotokoll signert 5. juli 2022 (antatt) [116]

Ratifikasjonsprosessen[rediger | rediger kilde]

Signatur Dato Institusjon In favour Against Blank Deponert Referanser
Albania Albania Parlamentet
Presidentens godkjenning
Belgia Belgia Representantkammeret
Kongelig godkjenning
Bulgaria Bulgaria Parlamentet
Presidentens godkjenning
Canada Canada Underhuset
Danmark Danmark 7. juni 2022 Folketinget 122 0 0
Estland Estland Riigikogu
Presidentens godkjenning
Frankrike Frankrike Nasjonalforsamlingen
Senatet
Presidentens godkjenning
Hellas Hellas Parlamentet
Presidentens godkjenning
Island Island 7. juni 2022 Alltinget 44 0 5
Italia Italia Deputerkammeret
Senatet
Presidentens godkjenning
Kroatia Kroatia Parlamentet
Presidentens godkjenning
Latvia Latvia Saeima
Presidentens godkjenning
Litauen Litauen Seimas
Presidentens godkjenning
Luxembourg Luxembourg Deputertkammeret
Storhertugens godkjennelse
Montenegro Montenegro Parlamentet
Presidentens godkjenning
Nederland Nederland Eerste Kamer
Tweede Kamer
Kongelig godkjenning
Nord-Makedonia Nord-Makedonia Forsamlingen
Presidentens godkjenning
Norge Norge 16. juni 2022 Stortinget 98 4 0
20. mai 2022 Godkjent i statsråd Godkjent
Polen Polen Sejm
Senatet
Presidentens godkjenning
Portugal Portugal Republikkens forsamling
Presidentens godkjenning
Romania Romania Deputertkammeret
Senatet
Presidentens godkjenning
Slovakia Slovakia Nasjonalrådet
Presidentens godkjenning
Slovenia Slovenia Nasjonalforsamlingen
Presidentens godkjenning
Spania Spania Deputertkammeret
Senatet
Kongelig godkjenning
Storbritannia Storbritannia Parlamentet Ingen avstemning
Regjeringen
Tsjekkia Tsjekkia Deputertkammeret
Senatet
Presidentens godkjenning
Tyrkia Tyrkia Nasjonalforsamlingen
Presidentens godkjenning
Tyskland Tyskland Forbundsdagen
Forbundsrådet
Presidentens godkjenning
Ungarn Ungarn Parlamentet
Presidentens godkjenning
USA USA Senatet
Presidentens godkjenning

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sweden: one of NATO’s most active and effective partners, nato.int, 14. januar 2013, oppdatert kl 15:52
  2. ^ a b Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. 
  3. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  4. ^ a b c d Daniel Ryden: Sverige och Nato – en hemlig historia, popularhistoria.se, 2 .april 2019
  5. ^ Mikael Holmström: Den dolda alliansen: Sveriges hemliga NATO-förbindelser, Forskningsprogrammet Försvaret och det kalla kriget (FOKK): 28, Stockholm, 2011, s. 214, ISBN 9789173534048
  6. ^ neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se, www.ne.se, besøkt 13. mars 2022
  7. ^ «försvarsfrågan - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  8. ^ Hans Blix, Rolf Ekéus, Sven Hirdman, Lars Ingelstam, Stina Oscarson, Pierre Schori, Linda Åkerström: Sverige, Nato och säkerheten: betänkande av Natoutredningen, 2. opplage, 2016, Celanders förlag, Lund, ISBN 9789187393365, side 146
  9. ^ a b c Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato, Dagens Nyheter, 16. mai 2022
  10. ^ Holmström, 2011, side 34
  11. ^ Blix, 2016, s. 47
  12. ^ Holmström, 2011, side 190
  13. ^ Holmström, 2011, side 48
  14. ^ Holmström, 2011, side 53
  15. ^ Holmström, 2011, side 89–90
  16. ^ Holmström, 2011, side 191
  17. ^ Holmström, 2011, side 290
  18. ^ Holmström, 2011, side 256
  19. ^ Holmström, 2011, side 288
  20. ^ Holmström, 2011, side 294–295
  21. ^ Holmström, 2011, side 169–170
  22. ^ Holmström, 2011, side 296
  23. ^ Holmström, 2011, side 299
  24. ^ Holmström, 2011, side 306–307
  25. ^ Holmström, 2011, side 153–154
  26. ^ Holmström, 2011, side 324–326
  27. ^ Blix, 2016, s. 157
  28. ^ «Medlem i EU». eu.riksdagen.se. Besøkt 17. mai 2022. 
  29. ^ Blix, 2016, s. 160
  30. ^ «neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  31. ^ a b Försvarsmakten. «Kosovo – KFOR». Försvarsmakten. 
  32. ^ «Inled processen så att Sverige kan gå med i Nato så snart som möjligt». Liberalerna. 7. mars 2022. 
  33. ^ «Nu kan Sverige fatta det historiska beslutet att ansöka om medlemskap i Nato». Moderaterna. 15. mai 2022. 
  34. ^ Holmström, 2011, side 198
  35. ^ Holmström, 2011, side 201
  36. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  37. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  38. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. 
  39. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  40. ^ a b c NATO. «Relations with Sweden». NATO (engelsk). 
  41. ^ a b «Säkerhet i ny tid - Betänkande av utredningen om Sveriges försvars- och säkerhetspolitiska samarbeten Statens offentliga utredningar 2016:57 - Riksdagen». www.riksdagen.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  42. ^ Delling, Hannes (25. september 2015). «Centerpartiet säger ja till Nato». Svenska Dagbladet. ISSN 1101-2412. 
  43. ^ Lauffs, Tomas (9. oktober 2015). «KD säger ja till Nato». SVT Nyheter. Besøkt 18. mai 2022. 
  44. ^ Intelligence Agency, The World Factbook, 8. mars 2022
  45. ^ Regeringskansliet, Regeringen och (10. mars 2022). «Försvarsanslaget ska öka till två procent av BNP». Regeringskansliet. Besøkt 14. mars 2022. 
  46. ^ Försvarsmakten. «Natodebatten i fokus». Försvarsmakten. Besøkt 17. mai 2022. 
  47. ^ «Nato och Partnerskap för fred (PFF)». www.msb.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  48. ^ a b «Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato». DN.SE. 16. mai 2022. 
  49. ^ a b Försvarsmakten. «Afghanistan – RSM». Försvarsmakten. Besøkt 14. mars 2022. 
  50. ^ Försvarsmakten. «Försvarsmakten avslutar insatsen i Afghanistan». Försvarsmakten. 
  51. ^ Baltops 2022 på Försvarsmaktens nettside besøkt 3. mai 2022.
  52. ^ BALTOPS 50 på Försvarsmaktens nettside., besøkt 3. mai 2022.
  53. ^ Victor Jensen: Många örlogsfartyg från Natoländer i StockholmSveriges Radios nettside den 30 mars 2022, lest 3. mai 2022.
  54. ^ Alexander Färggren: Här anländer 13 Natofartyg till FrihamnenSveriges Televisions nettside den 30 mars 2022, besøkt 3. mai 2022.
  55. ^ Fartyg från flera Natoländer besöker Stockholm på Försvarsmaktens nettside den 29. april 2022., besøkt den 3. mai 2022.
  56. ^ NATO maritime groups train with Finland and Sweden, Natos nettside, besøkt 3. mai 2022.
  57. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. Besøkt 25. mars 2022. 
  58. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  59. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  60. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsaliansen. Finland må søke Nato-medlemsskap uten forsinkelser.» 
  61. ^ «Startsida». Presidentti (svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  62. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  63. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  64. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  65. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  66. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  67. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  68. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  69. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  70. ^ Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge - konsekvenser för Sverige. Stockholm: Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 
  71. ^ «Pressinbjudan: Resultatet av de säkerhetspolitiska överläggningarna presenteras». Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 12. mai 2022. 
  72. ^ Ibid.
  73. ^ «Särskild debatt med anledning av rapporten från de säkerhetspolitiska överläggningarna». Riksdagen. 12. mai 2022. 
  74. ^ «Ett starkt försvar och ett starkt fredsarbete». Miljöpartiet. 9. juli 2021. 
  75. ^ «Vänsterpartiet säger nej till ett svenskt Natomedlemskap.». Vänsterpartiet. Besøkt 14. mars 2022. 
  76. ^ «Försvarspolitik». Sverigedemokraterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  77. ^ «SD öppnar för ja till Nato». DN.SE. 11. april 2022. Besøkt 13. april 2022. 
  78. ^ «SAP Ett säkrare Sverige - underlag för säkerhetspolitisk dialog» (PDF). socialdemokraterna.se. 22. april 2022. 
  79. ^ «Nato». www.socialdemokraterna.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  80. ^ «Nato». Moderaterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  81. ^ «Försvar- och säkerhetssamarbeten». www.centerpartiet.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  82. ^ «Nato». Kristdemokraterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  83. ^ «Nato». Liberalerna. Besøkt 14. mars 2022. 
  84. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  85. ^ Riksdagsförvaltningen. «Så här blev resultatet av valet 2018». www.riksdagen.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  86. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  87. ^ a b c d «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  88. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  89. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  90. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  91. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  92. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  93. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  94. ^ 1. juni kl 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl 10:23
  95. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  96. ^ Island säger ja till Sveriges och Finlands Nato-inträde, islandsbloggen.com, 8. juni 2022
  97. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen .no, 23. mai 2022
  98. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  99. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  100. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  101. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  102. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  103. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  104. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl 19:00, oppdatert 19:48
  105. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl 20:41
  106. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  107. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl 21:02
  108. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  109. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  110. ^ 29. juni 2022 kl. 19:04 Finlands president takket Norge under Nato-toppmøte, nrk.no, 29. juni 2022 kl. 19:04
  111. ^ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022 kl 07:00, oppdatert kl 07:01
  112. ^ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl 14:53
  113. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. 27. mars 2020. 
  114. ^ NATO. «Finland and Sweden submit applications to join NATO» (engelsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  115. ^ NATO. «Madrid Summit Declaration» (engelsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  116. ^ «Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg». Global News. Corus Entertainment. 30. juni 2022.