Bolivia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 16°S 64°V

República Plurinacional de Bolivia
Republikken Bolivia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over República Plurinacional de Bolivia

Innbyggernavn Bolivianer, boliviansk
Hovedstad Sucre1, La Paz1
Tidssone UTC−4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 28
1 098 580[a] km²
1,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 83
9 947 418[b]
Bef.tetthet 9,05 innb./km²
HDI 0,663 (rangert som nr. 95)
Styreform Demokratisk republikk
President Evo Morales
Offisielle språk 37 språk, inkludert spansk, quechua og aymara
Uavhengighet fra Spania
6. august 1825
Valuta Boliviansk boliviano (BOB)
Nasjonaldag 6. august
Nasjonalsang «Bolivianos, el hado propicio»
ISO 3166-kode BO
Toppnivådomene .bo
Kart over Republikken Bolivia
Kart over Republikken Bolivia

1 Sucre er den formelle hovedstaden
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guaraní: Volívia), offisielt Republikken Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia)[1][2] er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av Amazonasregnskogen. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Fjellkjedene og fjellområdene i Bolivia består av massive kompakte klipper av magmatiske bergarter, sedimentære og metamorfe bergarter. De lavere platåene og vassdragsområdene består hovedsakelig av leire, sand og grus.

Blant naturressurserne finnes tinn, naturgass, petroleum, sink, litium, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, tømmer og vannkraft.

Vann og vassdrag[rediger | rediger kilde]

Bolivia har tre store nedbørsfelter: Amazonas, La Plata og Altiplano.[3]

Amazonas nedbørfelt[rediger | rediger kilde]

Amazonas nedbørfelt dekker et areal på 724 000 km² som er 65,9 prosent av Bolivias arealet. Området deles med Brasil, Guyana, Venezuela, Colombia og Peru. Amazonas største sideelv i Bolivia er Mamoré som er 2 000 kilometer lang. Den går sammen med den 1 113 kilometer lange Beni og former Amazonas største sideelv, Madeira. Andre viktige elver er Madre de Dios, Guaporé, Río Blanco, Río Negro, Yata, Tahuamanu, Orthon, Itonomas og Paragúa.

La Platas nedbørfelt[rediger | rediger kilde]

La Platas nedbørfelt dekker et areal på 229 500 km² som er 20,9 prosent av Bolivias areal. De bolivianske sideelvene til Río de la Plata er generelt mindre enn Amazonas. Hovedelven i området er Pilcomayo som har sin kilde i Oruro på 5 200 meters høyde og renner sørøstlig innen den går ihop med Paraguay i Asunción. Elva er omkring 1 590 kilometer lang hvorav 789 kilometer går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er Bermejo, Río Grande de Tarija, Tarijafloden, Guadalquivir og Itaú.

Altiplanos nedbørfelt[rediger | rediger kilde]

Altiplanos nedbørfelt er 145 081 km² stort og dekker 13,2 prosent av Bolivias areal. Det finnes fire store innsjøer i området. Den største er Titicacasjøen som omfatter 8 562 km² hvorav 3 790 ligger i Bolivia. Øvrige innsjøer er Poopósjøen på 1 337 km², som får vann fra Titicacasjøöen, Uru Uru, som har et areal på 260 km² og ligger nord om Poopósjön samt den tredje største sjøen, Coipasa, som er 806 km².

Klima[rediger | rediger kilde]

Om enn Bolivia helt ligger på tropiske breddegrader, varierer de klimatiske forutsetningene fra tropisk i lavlandet til polarklimat i de høyere delene av Andes. Temperaturen skyldes i hovedsak på høyden over havet med mindre variasjoner mellom årstidene. På de fleste steder faller det mest regn under den søndre halvkulens sommer, og årsnedbøren er større i sør enn i nord.[3]

Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader Celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige passatvindene som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og hagl.[3]

Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren under den perioden er liten. Under denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og nattemperaturene er lavere enn under regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet surazos, kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer under flere dager.[3]

Chaco har ett subtropiskt steppeklima. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område[3].

Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. Yungas, der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.[3]

Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig.[3]

Bioklimatiske landskaper i Bolivia
Los Yungas La Paz - Bolivia.jpg Desierto Salvador Dalí, Bolivia.jpg Floresta Bolivia.jpg Valle de Samaipata, Santa Cruz, Bolivia.jpg
Tropisk regnskog
Los Yungas, La Paz
Kald ørken
Dalí Desert, Potosí
Tørr løvskog
Chaqueño Forest, Santa Cruz
Dal
Samaipata, Santa Cruz
Chapare´s river.jpg Altiplano.jpg Isla del pescado.jpg Laguna Glaciar Bolivia.png
Regnskog
Amazonregnskogen, Cochabamba
Fuktig Altiplano
Collao Plateau, La Paz
Tørr Altiplano
Isla del Pescado, Potosí
Isbre
isbre sjø, La Paz

Demografi[rediger | rediger kilde]

Bolivia har blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen), aymara (25 %) og afrobolivianere. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6 % (2003).

I 2003 var om lag 13 % av den voksne befolkningen analfabeter

Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre)

Historie[rediger | rediger kilde]

Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Først av befolkning som hadde vandret over Beringstredet fra Asia og befolket Amerika. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1535, da Spania hærtok og koloniserte området.

I 1809 var La Paz den første byen i Latin Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i 1825 likevel det siste landet i Sør Amerika til å få selvstendighet . De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar, som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.

Siden den offisielle statsopprettelsen i 1825 frem til 1980-tallet har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i Guinness rekordbok. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorum. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile 18791883, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935.

Demokrati 1982–2005[rediger | rediger kilde]

Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet har store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.

Ved presidentvalget i 2005 vant Evo Morales med 54 % av stemmene. Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess som fortsatt pågår, nå (mars 2007) med gruvene. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne, ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel». Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.

Sosialt demokrati 2005–[rediger | rediger kilde]

Bolivia har under Evo Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. Delnasjonaliseringen av gassen har gitt store ekstrainntekter alt i år, men neste år kan det være snakk om 2-3 milliarder dollar ekstra takket være den økte statlige kontrollen over denne sektoren. En rekke europeiske land har økt sin bistand til landet. Dette kan muliggjøre en ambisiøs plan for å modernisere landet og bygge ut grunnleggende velferdstilbud til befolkningen. Denne planen ventes å koste cirka sju millioner dollar bare i 2007.

Regjeringen har nå begynt å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulker skolen, eller må jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bolivias departementer

Kart over Bolivias departementer

Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos):

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gruvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjerldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet.

Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter Gass-krigen i 2003.

Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 11,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,06 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 3,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 4,0 % 2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 7,8 % 2010, CIA, The World Factbook
Handelsbalanse 2005 0,29 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 0,68 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005 0,50 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 0,50 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp 0,58 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.059 US$ 2005, UNDP Database

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Who.int. WHO | Bolivia (Plurinational State of). Besøkt 30. mai 2013.
  2. ^ United Nations. UNdata | country profile | Bolivia (Plurinational State of). Besøkt 30. mai 2013.
  3. ^ a b c d e f g andeansummits. River basins in bolivia. Besøkt 30. mai 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]