Paraguay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 23°S 59°V

Republikken Paraguay
República del Paraguay

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Paz y justicia
(spansk: Fred og rettferdighet)

Kart over Republikken Paraguay

InnbyggernavnParaguayaner, paraguayansk
HovedstadAsunción
TidssoneUTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 59
406 750[a] km²
2,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 104
6 783 272[b]
Bef.tetthet16,68 innb./km²
HDI0,676 (rangert som nr. 111)
StyreformDemokrati
PresidentMario Abdo Benítez
VisepresidentHugo Velázquez
Offisielt språkSpansk og guarani
Uavhengighet fraSpania
14. mai 1811
ValutaParaguayansk guaraní (PYG)
NasjonalsangParaguayos, República o Muerte
ISO 3166-kodePY
Toppnivådomene.py

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Republikken Paraguay (spansk: República del Paraguay, guarani: Tetã Paraguái) er en innlandsstat midt i Sør-Amerika og landet grenser til Bolivia i nordvest, til Brasil i øst og nordøst og til Argentina i sør og sørvest. Paraguay ligger på begge sider av elven med samme navn, som løper igjennom den sentrale delen av landet fra nord til sør. Grunnet landets sentrale beliggenhet, kalles Paraguay tidvis Corazón de América, eller «Hjertet av Amerika».[1]

Guaranifolket har bebodd Paraguay før ankomsten av europeerne på 1600-tallet, da Paraguay ble en del av Det spanske imperiet. Paraguay ble uavhengig fra Spania i 1811. I 2009 ble befolkningen beregnet til 6,3 millioner. Hovedstaden og den største byen er Asunción. De offisielle språkene er spansk og guarani, og begge tales i stor utstrekning i hele landet. Størstedelen av befolkninger er mestiser.

Paraguays flagg hadde tidligere to ulike sider. Det hvite feltet inneholdt på den ene siden av flagget riksvåpenet og på den andre siden seglet til finansforvaltingen. I dag er riksvåpenet på begge sider av flagget. Riksvåpenet viser en femtagget, gyllen stjerne, kalt «maistjernen» etter frihetsdagen 14. mai.

I 2010 erfarte Paraguay den største økonomiske veksten i Latin-Amerika og tredje største i verden, kun forbigått av Qatar og Singapore.[2]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Paraguay ligger ganske midt i Sør-Amerika. Landet grenser til Argentina i sør og sørvest, mot Bolivia i nord og nordvest, og mot Brasil i øst. Den østlige delen av landet er fjellområder med elver og innsjøer. Asunción, hovedstaden, ligger i denne regionen og er det økonomiske senteret i landet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen offisielle data på den etniske sammensetning av Paraguays befolkning, fordi det statistiske sentralbyrå ikke anvender begreper om entisitet og rase i sine oversikter. Angående innfødte, har byrået anslått at den er på 1,7% av den totale befolkningen (2002).[trenger referanse]

Tradisjonelt sett ble Paraguyas befolkning ansett som blandet («mestizo» på spansk) grunnet utbredt blandet befolkning som var etterkommere av guaranikvinner og spanjoler i kolonitiden.[trenger referanse]

Utdannings- og kulturministeriet beskriver befolkningen i landet slik: «The dominant ancestry is European, which represents a large proportion of the population, mostly descendants of Spanish, Germans, Italians (who have contributed to repopulate the country after the War of the Triple Alliance) but also a large number of people of German descent, because the German Mennonites (mostly in the western part of the territory). There are 17 Mennonite colonies, mostly in the Paraguayan Chaco. It is one of South American countries with less indigenous trait (because the traditional Paraguayan population – Guaraní-Spanish mix – had been destroyed by the Allies in 1870, for which it had to repopulate the country by resorting to the Italian immigration).»[trenger referanse]

I henhold til CIA World Factbook har Paraguay en befolkning på 6 669 086. Befolkningen består at 95% mestiser (blandet europeisk og amerindisk) og 5% betegnes som «andre».

Paraguays befolkning er ujevnt fordelt rundt om i landet. Omkring 56% av befolkningen bor i urbane områder. Den klart største delen av befolkningen bebor den østlige delen av landet, og regionen nær hovedstaden Asunción. Gran Chaco-regionen, som inkluderer delene Alto Paraguay, Boquerón og Presidente Hayes, og utgjør 60% av territoriet, er bosted for mindre enn 2% av befolkningen.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paraguays historie

De første europeerne kom til området tidlig på 1500-tallet, kolonien Asunción ble grunnlagt i 1537. Området var geografisk dårlig avgrenset, men betydelig større enn dagens Paraguay og omfattet tilgrensende deler av Bolivia, Brasil, Uruguay og Argentina. Siden det ikke var særlig interessant på grunn av sin avsides beliggenhet og lite med naturressurser, hadde det lengre perioder med forholdsvis fredelig utvikling. Asuncíon ble senter for den spanske koloniadministrasjonen i området,og var lagt under visekongedømmet Peru. Fra 1588 startet jesuittene misjonssentrene i de sørlige områder. De var forholdsvis velstående, og vedvarte i de neste 150 årene. Jesuittene ble bortvist fra landet i 1767, og den indiansk-jesuittiske kulturen som hadde vokst fram ble utryddet gjennom ekstensiv slavejakt på lokalbefolkningen, som inntil da hadde vært beskyttet mot slavejegerne av jesuittene.[trenger referanse]

Paraguay var det første søramerikanske landet som erklærte seg uavhengig fra Spania, den 15. mai 1811. Staten ble styrt av skiftende mer eller mindre diktatoriske presidenter. Landet opplevde en god økonomisk utvikling og var rundt 1860 et av de rikeste og bestfungerende i Sør-Amerika.[trenger referanse] Landets selvsikkerhet førte til en blodig krig mot Argentina og Brasil i 1864.[trenger referanse] Paraguay og Uruguay hadde en allianse i felles front mot storebrødrene Argentina og Brasil. Da Brasil sørget for å styrte regjeringen i Uruguay for å innsette en Brasil-vennlig regjering, svarte Paraguay fryktløst med å sendte tropper mot Uruguay i forsøk på å gjeninnsette den gamle regjeringen. Sammen med den Brasil-innsatte regjeringen i Uruguay dannet Argentina og Brasil trippelalliansen. Den såkalte trippelalliansekrigen, som varte til 1870, ble altødeleggende for Paraguay. Landet mistet to tredjedeler av den voksne mannlige befolkningen gjennom krigshandlingene, en stor andel også av den resterende befolkning mistet også livet, og 2/3 av landets landområder ble overtatt og innlemmet i nabolandene Argentina og Brasil.[trenger referanse]

Som resultat sank landets befolkning ned i fattigdom, landet som tidligere hadde hatt en av Sør-Amerikas mest lovende økonomiske utvikling.[trenger referanse]

Paraguay fortsatte å være et urolig land helt fram til århundreskiftet. Paraguay inngikk en avtale med Bolivia om tilgang til det ufruktbare Gran Chaco-området som beiteområde. Oljefunn i området rundt 1928 destabiliserte situasjonen og førte til Chacokrigen (1932–1935), der Paraguay erobret hele Gran Chaco fra Bolivia. Paraguay nærmest fordoblet sitt landområde.

I perioden 1904-1954 hadde landet 31 presidenter, de fleste ble avsatt med makt. I 1954 ble det gjort militærkupp og Alfredo Stroessner etablerte et diktatur som skulle vare i 35 år. Under Stroessner var befolkningen politisk undertrykt, internasjonalt isolert og uten særlig økonomisk utvikling. Først et nytt militærkupp i 1989 ledet av general Andrés Rodríguez endte Stroessners diktatur. Rodríguez lot flere ledende regjeringsmedlemmer og militære arrestere, innførte pressefrihet og satt i gang en prosess som førte til Paraguays første frie og demokratiske valg i 1993.

Juan Carlos Wasmosy ble tatt i ed som den første sivile presidenten på over 40 år. Paraguays demokrati var truet utover 1990-tallet, særlig etter et kuppforsøk i 1996. De siste valgene har likevel vært ansett som frie og rettferdige. I 2008 ble Fernando Lugo valgt til president. Han ble i 2012 avsatt ved riksrett og visepresident Federico Franco overtok presidentembetet.[3]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Paraguay hadde en sterkt sentralisert og til tider diktatorisk regjering frem til 1992, da landet fikk en ny grunnlov som sikret en oppdeling av makten. Presidenten og visepresidenten velges samtidig og sitter i en periode på 5 år. Presidenten er både statsoverhode og regjeringsoverhode. Parlamentet (Congreso) er delt i to kammer, Cámara de Diputados med 80 medlemmer og Cámara de Senadores med 45 medlemmer. Disse velges samtidig, men ikke på samme stemmeseddel som presidenten, og sitter også i 5 år. Paraguays høyesterett består av 9 medlemmer som velges på bakgrunn av anbefalinger fra et Magistratråd.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Paraguays departementer

Paraguay er delt inn i 17 departementer (spansk: departamentos) og hovedstaden Asunción som en uavhengig kommune, som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.

Departamentos i Paraguay
Nummer Departamento Areal (km²) Innbyggere (2002)[4] Hovedstaden
I Concepción 18 051 180 277 Concepción
II San Pedro 20 002 352 977 San Pedro
III Cordillera 4 948 234 805 Caacupé
IV Guairá 3 846 176 933 Villarrica
V Caaguazú 11 474 448 983 Coronel Oviedo
VI Caazapá 9 496 139 241 Caazapá
VII Itapúa 16 525 463 410 Encarnación
VIII Misiones 9 556 103 633 San Juan Bautista
IX Paraguarí 8 705 226 514 Paraguarí
X Alto Paraná 14 895 563 042 Ciudad del Este
XI Central 2 465 1 363 399 Areguá
XII Ñeembucú 12 147 76 738 Pilar
XIII Amambay 12 933 64 153 Pedro Juan Caballero
XIV canindeyú 14 667 140 551 Salto del Guairá
XV Presidente Hayes 72 907 81 876 Villa Hayes
XVI Alto Paraguay 82 349 15 008 Fuerte Olimpo
XVII Boquerón 91 669 45 617 Filadelfia
Asunción (departement) 117 513 399 Asunción

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 18,48 mrd US$ 2011, CIA World Factbook
BNP (vekst) 15,3 % 2010, CIA World Factbook
Konsumpriser
Arbeidsløshet 7,0 % 2010, CIA World Factbook
Handelsbalanse -0,17 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,06 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.248 US$ 2005, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Mariachis spiller under en fest for Caacupes beskyttelseshellige, Jomfruen av Caacupe

Ifølge folketellingen fra 2002 er 89,9 % av befolkningen katolikker, 6,2 % anses som å tilhøre evangelisk kristendom, 1,1% er "andre kristne" mens 0,6% praktiserer innfødte religioner.

En rapport fra USAs State Department forteller at Den katolske kirke, evangelisk kristendom, hovedstrøms protestantisme, jødedom, mormonerne og Bahá'í finnes i landet, i tillegg til et mindre, men voksende muslimsk gruppe, hovedsakelig innvandrere fra Libanon. Det finnes også et Mennonitt-samfunn i Boquerón.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]