Jersey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°13′N 2°08′V

Bailiwick of Jersey
Bailliage de Jersey
Jersey

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad Sankt Helier
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 225
116[a] km²
0 % %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 195
91 812[b]
Bef.tetthet 791,48 innb./km²
Styreform Kronbesittelse
Viseguvernør John McColl
Fogd Michael Birt
Offisielle språk Engelsk og fransk (jèrriais er anerkjent som regionalt språk)
Avhengig av Storbritannia
Valuta Britisk pund (GBP)
Nasjonaldag 9. mai (frigjøringsdagen)
Nasjonalsang God Save the Queen
Ma Normandie
Toppnivådomene .je
Kart over Jersey
Kart over Jersey

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)
Dette kartet av Jersey, utgitt i 1639, viser lokale detaljer som Le Mont ès Pendus («galgeberg», nå kalt Westmount), skjønt kystlinjen er meget unøyaktig.

Jersey (jèrriais: Jèrri), offisielt Bailiwick of Jersey (fransk: Bailliage de Jersey; jèrriais: Bailliage dé Jèrri), «Området Jersey», er en kronbesittelse[1] i Den engelske kanal, rett utenfor kysten av Normandie i Frankrike.[2] Området Jersey består av hovedøya Jersey sammen med omliggende småøyer og skjær, kollektivt kalt for Les Dirouilles, Les Écréhous, Les Minquiers, og Les Pierres de Lecq. Sammen med Guernsey, Sark, Alderney og noen mindre øyer utgjør Jersey øygruppen Kanaløyene. Jersey har en beregnet folkemengde på 99 500 (2014).[3]

Jersey var en del av hertugdømmet Normandie. De normanniske hertugene ble konger av England etter erobringen i 1066. Etter at Normandie gikk tapt for de engelske kongene på 1200-tallet, og hertugtittelen ble overgitt til Frankrike, forble Jersey og de andre kanaløyene knyttet til den engelske tronen. Jersey er i dag et selvstyrt parlamentarisk demokrati under et konstitusjonelt (forfatningsmessig) monarki med sitt egne finansielle og rettslige systemer,[4] og makt til selvbestemmelse og nasjonal selvråderett.[5] Landet har utredet spørsmålet om nasjonal selvstendighet, men løsrivelse fra Storbritannia er ikke et aktuelt.[6]

Jersey er den største av kanaløyene. Selv om Jersey og Guernsey jevnlig blir kollektivt referert til som kanaløyene, er «kanaløyene» ikke en konstitusjonell eller politisk enhet, men geografisk. Jersey har en særskilt tilknytning til den britiske kronen fra de andre kronbesittelsene Guernsey og Man (i Irskesjøen).[7] Jersey er ikke en del av Storbritannia,[8] og har en internasjonal identitet adskilt fra Storbritannia,[9] men Storbritannia er forfatningsmessig ansvarlig for det militære forsvaret av Jersey.[10] Jersey er innenfor Den europeiske union (EU) som et europeisk område som Storbritannia er ansvarlig for. Jersey er i seg selv ikke et fullstendig del av EU, men har et særskilt forhold ved at det blir behandlet som en del av det europeiske fellesskap for frihandel av varer.[11]

Jersey snakket tidligere en egen dialekt av normannisk fransk kalt for jèrriais, men etter ankomsten av engelsk turisme og stort antall engelske innflyttere fra og med 1800-tallet ble engelsk språk stadig mer dominerende. Fra begynnelsen av 1960-tallet ble engelsk offisielt språk og kun et forsvinnende mindretall snakker jèrriais i dag.[12]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Kanaløyene er nevnt i den romerske Itinerarium Antonini («Augustus' reisebeskrivelser») som følgende: Sarnia, Cæsarea, Barsa, Silia og Andium, men Jersey kan ikke bli identifisert særskilt ettersom ingen av disse navnene samsvarer med det nåværende navn (som har oppstått senere).[13] Navnet Cæsarea har dog blitt benyttet som det latinske navnet for Jersey (også i den franske versjonen Césarée) siden William Camdens verk Britannia, et topografisk og historisk undersøkelse av Storbritannia på 1600-tallet.[14] Det er benyttet i formelle titler til foreninger og institusjoner i dag. Det latinske navnet Cæsarea er også blitt benyttet av Jerseys tidligere koloni, nå den amerikanske delstaten, New Jersey som Nova Cæsarea.[15][16]

Navnene Andium, Agna og Augia ble benyttet i antikken.

Opphavet til dagens navn Jersey og Jèrri er avledet fra jarð (norrønt for «jord») eller «jarl», eller kanskje et personlig navn, Geirr («Geirs øy»); Gersoi, Jersoi, Gerseie.[17] Endelsen -ey betegner en øy, tilsvarende norrønt (som i Guernsey eller Surtsey).[18]

Støtte for en keltisk navnopprinnelse kan bli gjort fra det galliske gar (eik), ceton (skog). Det har også bli påstått at navnet er en forvansking av Cæsarea som har blitt påvirket av den gammelengelske endelsen ey for øy. Dette er kun mulig om den lokale uttalelsen av latinske Cæsarea ikke ble uttalt som kaisarea, men tfersarea.[19][20]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Jersey ligger i Saint-Malo-bukta 5 km utenfor kysten av Frankrike. Øya er 8 km lang og 14,5 km bred. Jersey har en flate på 118 km² og er den største av Kanaløyene.[21]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1951 55 244
1961 59 489 +7,7%
1971 69 329 +16,5%
1981 76 050 +9,7%
1991 84 082 +10,6%
2001 87 186 +3,7%
2011 97 857 +12,2%
Kilde: Report on the 2011 Jersey Census, 2012[22]

Beregnet folkemengde for 2012 var 99 000.[23] Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 97 857.[24] En tredel av befolkningen bor i hovedstaden Saint Helier.

Halvparten av innbyggerne er født på Jersey. Det har vært innvandring fra Storbritannia og andre europeiske land. I 2011 var 7 % av befolkningen født i Portugal med Madeira og 3 % i Polen. I alt 4 % var født utenfor Europa.[24]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Jersey er et bailiwick (fogdesogn) med dronning Elisabeth II som statssjef. Dronningen er representert i fogdesognet av en viseguvernør. Det lokale styringsorganet er States of Jersey, som består av fogden (bailiff) og visefogden, 55 valgte medlemmer og 3 ex officio medlemmer uten stemmerett. De valgte medlemmene er: 12 senatorer (valgt hvert 6. år), 12 herredsoverhoder (valgt hvert 3. år) og 29 representanter (valgt hvert 3. år). Medlemmer ex officio er: Domprosten, generaladvokaten og generalsakføreren (alle utnevnt av monarken).

Jersey har ingen politiske partier og ingen statsminister. Fogden fungerer som formann både for styringsorganet og den kongelige domstolen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jerseys historie

Runde tårn ble bygd langs kysten for å beskytte øya mot angrep fra Frankrike.
Slaget på Jersey, framstilt i maleriet The Death of Major Peirson av John Singleton Copley, 1782-1784.

Øya Jerseys historie er preget av dets strategiske posisjon mellom den nordlige kysten av Frankrike og sørkysten av England. Øyas nedskrevne historie strekker seg over tusen år. La Hougue Bie er en neolittisk ganggrav på et høyt sted på øyas indre som ble reist en gang rundt 4000 f.Kr.

Det er blitt funnet spor mange steder på øya etter både bronsealder- og jernalder-bosetninger. Mens arkeologiske spor fra romersk tilstedeværelse har blitt funnet, spesielt på kysten ved Le Pinacle, Les Landes hvor etterlatenskaper fra en enkel struktur som har blitt antatt å være romersk tempeldyrkelse (fanum), har spor etter romersk bosetning vært vanskeligere å påvise.[25]

Under kontroll av Bretagne og gitt navnet Angia (også stavet Agna)[26] ble Jersey preget av innflytelse av norrøne invasjon og bosetning fra 800-tallet og framover, og øya har siden vært å betrakte som en av de normanniske øyene.

Øya ble til slutt annektert under hertugdømmet Normandie ved Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie i 933. Hans etterkommer, Vilhelm, invaderte England i 1066, noe som førte at hertugdømmet Normandie og kongedømmet England ble styrt under en monark.[27] Hertugene av Normandie eide betydelige eiendommer på øya, og normanniske familier levde på deres eiendommer dannet mange av de historiske normannisk-franske familienavnene.

Kong Johan mistet alle Englands territorier på fastlandet Normandie i 1204 til kong Filip II av Frankrike, men beholdt sine posisjoner på Jersey sammen med Guernsey og de andre Kanaløyene. Øyene har vært lokalt selvstyrt siden da.[28]

Øyboerne ble involvert med fiske på Newfoundland på slutten av 1500-tallet. Som en anerkjennelse for den hjelp som ble gitt til ham i løpet av de årene han var i eksil på Jersey på 1640-tallet ga Karl II av England guvernør George Carteret en stor andel land i de amerikanske koloniene og som han øyeblikkelig døpte om til New Jersey, nå en del av USA.[29][30]

Handel ga grunnlaget for framgang, hjulpet av nøytraliteten mellom England og Frankrike.[31] Jerseys levemåte betydde jordbruk, fiske, skipsbygging og produksjon av ullvarer fra sau, men helt fra 1800-tallet betydde den stadige bedre sjøtransporten at turismen kom til øya.

Jersey ble okkupert av Tyskland fra 1. juli 1940 og ble holdt fram til 9. mai 1945.[32]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Prestegjeld på Jersey

Jersey er delt inn i tolv prestegjeld.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Welcome to the States of Jersey». States of Jersey. 2006.
  2. ^ «Where is Jersey». Jersey Tourism. Arkivert fra originalen den 20. august 2006.
  3. ^ «2011 census results». Gov.je. 8. desember 2011
  4. ^ «Jersey Facts and Figures»
  5. ^ «Common Policy for External Relations» (PDF). States of Jersey.
  6. ^ «Jersey 'should be ready' for independence from the UK», BBC 27. juni 2012
  7. ^ House of Commons Justice Committee. Crown dependencies. 8th Report of Session 2009–10 (HC 56-1 ed.). The Stationery Office Ltd. ISBN 978-0-215-55334-8.
  8. ^ «The British Monarchy: Channel Islands». Royal.gov.uk.
  9. ^ «Framework for developing the international identity of Jersey» (PDF)
  10. ^ «Civil Unreported Templates». Statesassembly.gov.je. Arkivert fra originalen den 11. mai 2011.
  11. ^ «Jersey's relationship with the UK and EU». Gov.je.
  12. ^ Jersey, Berlitz, ISBN 978-178-004-098-1, s. 12
  13. ^ Dominique Fournier, Wikimanche.
  14. ^ Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey. La Société Jersiaise. ISBN 1-86077-065-7.
  15. ^ «The Duke of York's Release to John Lord Berkeley, and Sir George Carteret, 24th of June, 1664». Avalon.law.yale.edu.
  16. ^ «So what's all this stuff about Nova Caesarea??». Avalon.law.yale.edu.
  17. ^ «Jersey», Concise Dictionary of World Place-Names. John Everett-Heath. Oxford University Press 2005. Oxford Reference Online. 6. oktober 2006 krever abonnement
  18. ^ Lepelley, René (1999): Noms de lieux de Normandie et des îles Anglo-Normandes. Paris: Bonneton. ISBN 2862532479.
  19. ^ Harper, Douglas (November 2001): «Jersey», Online Etymological Dictionary.
  20. ^ Le Messurier, H. W. (Desember 1916): «The Early Relations between Newfoundland and the Channel Islands» i: Geographical Review 2 (6), s. 449. DOI:10.2307/207514
  21. ^ «Jersey facts and figures», States of Jersey.
  22. ^ Report on the 2011 Jersey Census. States of Jersey. 2012. s. 5. Besøkt 28. mars 2014. 
  23. ^ «Population estimates», States of Jersey
  24. ^ a b Report on the 2011 Jersey Census, States of Jersey, 2012, s. 2.
  25. ^ Countryside Character Appraisal — Character Area A1: North Coast Heathland. States of Jersey.
  26. ^ History of stamps, Jersey Post
  27. ^ A Short Constitutional History of Jersey. Voisin & Co. 18. mai 1999.
  28. ^ Liddicoat, Anthony (1. august 1994): A Grammar of the Norman French of the Channel Islands. Walter de Gruyter, ISBN 3-11-012631-1. s. 6.
  29. ^ Weeks, Daniel J. (1. mai 2001): Not for Filthy Lucre's Sake. Lehigh University Press, p.45. ISBN 0-934223-66-1.
  30. ^ Cochrane, Willard W. (30 September 1993). The Development of American Agriculture. University of Minnesota Press, ISBN 0-8166-2283-3. s. 18
  31. ^ Ommer, Rosemary E. (1991): From Outpost to Outport. McGill-Queen's University Press, ISBN 0-7735-0730-2. s. 12
  32. ^ Bellows, Tony. What was the «Occupation» and why is «Liberation Day» celebrated in the Channel Islands?. Société Jersiaise.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Jersey – bilder, video eller lyd