Jersey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°13′N 2°08′V

Bailiwick of Jersey
Bailliage de Jersey
Jersey

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad Sankt Helier
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 225
116[a] km²
0 % %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 196
97 294[b]
Styreform Kronbesittelse
Viseguvernør John McColl
Fogd Michael Birt
Offisielle språk Engelsk og fransk (jèrriais er anerkjent som regionalt språk)
Avhengig av Storbritannia
Valuta Britisk pund (GBP)
Nasjonaldag 9. mai (frigjøringsdagen)
Nasjonalsang God Save the Queen
Ma Normandie
Toppnivådomene .je
Kart over Jersey
Kart over Jersey

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Jersey (jèrriais: Jèrri), offisielt Bailiwick of Jersey (fransk: Bailliage de Jersey; jèrriais: Bailliage dé Jèrri), «Området Jersey», er en kronbesittelse[1] i Den engelske kanal, rett utenfor kysten av Normandie i Frankrike.[2] Området Jersey består av hovedøya Jersey sammen med omliggende småøyer og skjær, kollektivt kalt for Les Dirouilles, Les Écréhous, Les Minquiers, og Les Pierres de Lecq. Sammen med Guernsey, Sark, Alderney og noen mindre øyer utgjør Jersey øygruppen Kanaløyene. Jersey har en beregnet folkemengde på 99 500 (2014).[3]

Jersey var en del av hertugdømmet Normandie. De normanniske hertugene ble konger av England etter erobringen i 1066. Etter at Normandie gikk tapt for de engelske kongene på 1200-tallet, og hertugtittelen ble overgitt til Frankrike, forble Jersey og de andre Kanaløyene knyttet til den engelske tronen. Jersey er i dag et selvstyrt parlamentarisk demokrati under et konstitusjonelt (forfatningsmessig) monarki med sitt egne finansielle og rettslige systemer,[4] og makt til selvbestemmelse og nasjonal selvråderett.[5] Landet har utredet spørsmålet om nasjonal selvstendighet, men løsrivelse fra Storbritannia er ikke et aktuelt.[6]

Jersey er den største av Kanaløyene. Selv om Jersey og Guernsey jevnlig blir kollektivt referert til som Kanaløyene, er «Kanaløyene» ikke en konstitusjonell eller politisk enhet, men geografisk. Jersey har en særskilt tilknytning til den britiske kronen fra de andre kronbesittelsene Guernsey og Man (i Irskesjøen).[7] Jersey er ikke en del av Storbritannia,[8] og har en internasjonal identitet adskilt fra Storbritannia,[9] men Storbritannia er forfatningsmessig ansvarlig for det militære forsvaret av Jersey.[10] Jersey er innenfor Den europeiske union (EU) som et europeisk område som Storbritannia er ansvarlig for. Jersey er i seg selv ikke et fullstendig del av EU, men har et særskilt forhold ved at det blir behandlet som en del av Det europeiske fellesskap for frihandel av varer.[11]

Jersey snakket tidligere en egen dialekt av normannisk fransk kalt for jèrriais, men etter ankomsten av engelsk turisme og stort antall engelske innflyttere fra og med 1800-tallet ble engelsk språk stadig mer dominerende. Fra begynnelsen av 1960-tallet ble engelsk offisielt språk og kun et forsvinnende mindretall snakker jèrriais i dag.[12]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Dette kartet av Jersey, utgitt i 1639, viser lokale detaljer som Le Mont ès Pendus («galgeberg», nå kalt Westmount), skjønt kystlinjen er meget unøyaktig.

Kanaløyene er nevnt i den romerske Itinerarium Antonini («Augustus' reisebeskrivelser») som følgende: Sarnia, Cæsarea, Barsa, Silia og Andium, men Jersey kan ikke bli identifisert særskilt ettersom ingen av disse navnene samsvarer med det nåværende navn (som har oppstått senere).[13] Navnet Cæsarea har dog blitt benyttet som det latinske navnet for Jersey (også i den franske versjonen Césarée) siden William Camdens verk Britannia, et topografisk og historisk undersøkelse av Storbritannia på 1600-tallet.[14] Det er benyttet i formelle titler til foreninger og institusjoner i dag. Det latinske navnet Cæsarea er også blitt benyttet av Jerseys tidligere koloni, nå den amerikanske delstaten, New Jersey som Nova Cæsarea.[15][16]

Navnene Andium, Agna og Augia ble benyttet i antikken.

Opphavet til dagens navn Jersey og Jèrri er avledet fra jarð (norrønt for «jord») eller «jarl», eller kanskje et personlig navn, Geirr («Geirs øy»); Gersoi, Jersoi, Gerseie.[17] Endelsen -ey betegner en øy, tilsvarende norrønt (som i Guernsey eller Surtsey).[18]

Støtte for en keltisk navnopprinnelse kan bli gjort fra det galliske gar (eik), ceton (skog). Det har også bli påstått at navnet er en forvansking av Cæsarea som har blitt påvirket av den gammelengelske endelsen ey for øy. Dette er kun mulig om den lokale uttalelsen av latinske Cæsarea ikke ble uttalt som kaisarea, men tfersarea.[19][20]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Satellittfoto av Jersey
Bukta Bonne Nuit i sognet Saint John.
«Den kongelige strand» i Grouville.

Jersey er en øy som er 14 km lang og 8 km bred, og utgjør 118,2 km²,[21] inkludert utfylte landområder og tidevannssoner. Jersøy ligger i Den engelske kanal rundt 22 km fra Cotentinhalvøya i Normandie (Frankrike) og nord for Bretagne. Den ligger rundt 161 km sør for Storbritannia. Den er den største og sørligste av Kanaløyene. Jersey har en kystlinje på rundt 70 km. Jersey krever et territorialt havområde på 3 nautiske mil (5,6 km) og en eksklusiv fiskesone på 12 nautiske mil (22,2 km). Rundt 30 prosent av befolkningen er konsentrert i hovedstaden Saint Helier.

Det høyeste punktet Les Platons i sognet Trinity som er 136 meter over havet.[22] Deler av sognet Saint Clement lå tidligere under havnivået, men byggingen av et dike og gjenfylling har utvidet landområdet. Terrenget er generelt lavtliggende på sørkysten, men stiger gradvis mot ulendte klipper på nordkysten. Meget store forskjeller i flo og fjære viser store flater av sand og klipper i sørøst ved fjære. Tradisjonelt har befolkningen samlet tang ved fjære som naturlig gjødsel.

Terrenget består av et platå som skråner fra lange bukter med strender i sør til kuperte og ulendte klipper i nord. Platået har innsnitt av daler som strekker seg generelt nord-sør. Den fremste ressursen på øya er jordbruksland. Rundt 66 prosent av øyas flate er benyttet til jordbruk.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet på Jersey er temperert med milde vintre og milde til varme somre.[23]

Atlanterhavet har en modererende effekt på temperaturen på Jersey da vannet har større varmekapasitet enn luft og bidrar til å varme og kjøle øya gjennom hele året. Det en oppvarmende påvirkning på kystområdene om vinteren og en nedkjølingseffekt om sommeren. Den høyeste temperaturen som er målt var 36.0 °C den 9. august 2003, og den laveste temperaturen var −10.3 °C den 5. januar 1894. I sammenligning er det generelt høyere temperaturer på det britiske fastlandet som oppnådde 38.5 °C i Faversham i Kent den 10. august 2003. Påvirkningen fra Atlanterhavet og kystvindene fører til at Jersey er noe kjøligere enn Storbritannia i sommermånedene. Det er sjelden det snør på Jersey og noen år er det ikke snø i det hele tatt.[24]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1951 55 244
1961 59 489 +7,7%
1971 69 329 +16,5%
1981 76 050 +9,7%
1991 84 082 +10,6%
2001 87 186 +3,7%
2011 97 857 +12,2%
Kilde: Report on the 2011 Jersey Census, 2012[25]

Beregnet folkemengde for 2012 var 99 000.[26] Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 97 857.[27] En tredel av befolkningen bor i hovedstaden Saint Helier.

Halvparten av innbyggerne er født på Jersey. Det har vært innvandring fra Storbritannia og andre europeiske land. I 2011 var 7 % av befolkningen født i Portugal med Madeira og 3 % i Polen. I alt 4 % var født utenfor Europa.[27]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Jersey er et bailiwick (fogdesogn) med dronning Elisabeth II som statssjef. Dronningen er representert i fogdesognet av en viseguvernør. Det lokale styringsorganet er States of Jersey, som består av fogden (bailiff) og visefogden, 55 valgte medlemmer og 3 ex officio medlemmer uten stemmerett. De valgte medlemmene er: 10 senatorer (valgt hvert 6. år), 12 herredsoverhoder (connétables, kalles ofte for konstabler, representanter for prestegjeldene, valgt hvert 3. år) og 29 representanter (representerer valgkretsene, valgt hvert 3. år). Det er fem medlemmer uten stemmerett (ex officio) som er utnevnt av kronen: fogden (bailiff) og visefogden (lieutenant governor), domprost av Jersey (dean), regjeringsadvokat (attorney general) og stedfortreder for regjeringsadvokaten (solicitor general).[28]

Jersey har meget lav valgdeltagelse med kun 33 prosent i valget i 2005, noe som er langt under det europeiske gjennomsnittet på 77 prosent for dette året. [29]

Regjeringen er et råd av ministere (council of ministers), bestående av førsteministeren (chief minister) og ni andre ministre.[30] Hver minister kan utpeke opp til to assisterende ministre.[31] En administrerende direktør (chief executive) er leder for statsadministrasjonen.[32] En del av regjeringens funksjoner blir utført i Jerseys tolv prestegjeld.

Som en kronbesittelse er Jersey selvstyrt med sitt eget uavhengige juridiske, administrative og finansielle systemer.[33] I 1973 fastsatte Den kongelige kommisjonen for konstitusjonen pliktene til kronbesittelsene som det endelige ansvaret for «god regjering» av kronbesittelsene; ratifisering av øyas lovgivning ved kongelig resolusjon (order in council); internasjonal representasjon; underlagt å rådspørre øyas myndigheter før det inngås avtaler som angår dem; sikre at øya møter deres internasjonale forpliktelser; og øvelse av øyas militære forsvar.[34]

Til tross for den populære tradisjonen at dronning Elisabeth II er hertug av Normandie, regjerer dronningen Jersey som statssjef (via sin guvernør) og som dronning av Storbritannia og hennes riker og områder. Hertugdømmet Normandie ble formelt overgitt til Frankrike ved traktaten i Paris i 1259.[35]

«Kronen» er definert av kronens regjeringsadvokater (law officers) som «kronen i Jerseys rettigheter».[36] Dronningens representant og rådgiver på øya er Jerseys guvernør. Han er berøringspunktet mellom Jerseys ministre og Storbritannias regjering og utfører utøvende funksjoner i henhold immigrasjonskontroll, deportasjon, naturalisering (innvilge eller avslå statsborgerskap), og utstede pass.[37]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

De finansielle tjenester i Jersey er lokalisert i hovedstaden Saint Hellier.
Logoen for Jersey Financial Services Commission (ved inngangen av bygningen i Castle Street, Saint Helier.
Ommaroo Hotel i Saint Helier.

Jerseys økonomi er basert på finansielle tjenester (40% av bruttoverdi (GVA) i 2012), turisme og servicenæring (hoteller, restauranter, transport og kommunikasjon, totalt 8,4 % av GVA i 2012), detaljsalg og engros (7 % av GVA i 2012), konstruksjon (6,2 % av GVA i 2012), og landbruk (1,3 % av GVA i 2012).[21]

Takket være spesialisering i noen få sektorer med høy inntjening ved kjøpekraftsparitet har Jersey meget høy økonomisk utbytte per innbygger, betydelig foran de fleste i verdens mest utviklede økonomier.[38][39] Bruttonasjonalinntekt i 2009 var på £3,7 milliarder (rundt regnet £40 000 per innbygger på øya). [21] Imidlertid er ikke dette antydende for hver enkelt individuelle innbyggers kjøpekraft, og den faktiske levestandarden på Jersy er sammenlignbar med den i Storbritannia utenfor sentrale London. Øya er anerkjent som en av ledende oversjøiske finanssentre, men veksten innenfor denne sektoren har imidlertid ikke vært uten kontroverser da Jersey som et skatteparadis som har blitt kritisert som et sted hvor «Lederskap har i all vesentlighet blitt fanget av den globale finansen og hvis medlemmer vil true og skremme dissidenter.»[40] I juni 2005 innførte myndighetene på Jersey loven om konkurranse (Competition Law 2005),[41] basert på andre lovsystemer, for å regulere konkurranse og stimulere økonomisk vekst.[42]

Turisme gir ikke bare vekst til hotellnæringen, men også til detaljsalg og tjenestenæringen: i 2009 var det 685 200 besøkende som handlet for £230 millioner på Jersey.[21] Tollfrie varer kan kjøpes på reise inn og ut av Jersey, men av mindre interesse for nordmenn som heller handler på Gardermoen.

I 2009 var 57 % var Jerseys areal jordbruksland, en økning fra året før. De fremste landbruksproduktene er poteter og meieriprodukter: landbrukets andel av GVA økte med 5 % i 2009, et femte etterfølgende år med vekst.[21] Jerseyfe er en egen krøtterart som er kultivert på øya og kjent for sin rike melk og fløte. Dens kjøttkvalitet er også verdsatt, men i mindre skala.[43][44] Det totale antallet kyr var i 2009 på 5 090 dyr.[21] Kyrne er også eksportert til andre land, blant annet Norge.[45] Fiskerier og akvakultur utnytter Jerseys maritime ressurser til en total verdi av over £6 millioner i 2009.[21]

Bønder selger ofte overskuddsmat og blomster i bokser langs landveiene ved å stole på ærligheten til kundene ved at de legger igjen den nøyaktige betalingen i en pengeboks og ta det de ønsker. På 2000-tallet har mangfoldet i landbruket og bedringer i planleggingsstrategien ført til at landbruksbutikker har erstattet mange tradisjonelle båser langs veiene.

53 460 mennesker var sysselsatt på Jersey per desember 2010: 24 % i finans- og juridiske tjenester; 16 % i engros og småhandel; 16 % i offentlig sektor; 10 % i utdannelse, helse og andre private sektortjenester; 10 % i byggebransjen og steinbryting; 9 % i hoteller, restauranter og barer.[21]

Jersey har sammen med Guernsey sitt eget lotteri kalt for Channel Islands Lottery som ble igangsatt i 1975.

Den 18. februar 2005 ble Jersey gitt statusen som Fairtrade Island, et system innen rettferdig handel.[46]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jerseys historie

La Cotte dé Saint Brélade

Jerseys historie er påvirket av øyas strategiske lokaliseringen mellom nordkysten av Frankrike og sørkysten av England. Øyas historie strekker seg over et tusen år.

La Cotte de St Brelade er et paleolittisk sted som var befolket før havet steg og omformet Jersey til en øy. Jersey ble sentrum for neolittisk aktivitet, som vist ved konsentrasjonen av dysser og megalittiske monumenter. Et av de fremste er en ganggrav på La Hougue Bie. Det er avdekket bosetninger i bronsealderen og tidlig jernalder flere steder på øya. I juni 2012 ble det annonsert at det ble avdekket i Grouville hva som ble konstatert som Europas største depotfunn jernaldermynter, kanskje av en verdi opp til 10 millioner pund. Funnet veide en tredjedels tonn og kan inneholde opp til 50 000 romerske og keltiske mynter.[47] Dette kom etter et tidligere funn på rundt 60 jernaldermynter i de samme området.[48]

Det har blitt funnet romersk innflytelse, særskilt på steder nær kysten som Le Pinacle vest på øya. Nordvest på Jersey, ved Les Landes, er det funnet levninger av en primitiv struktur som kan være et gallisk-romerske tempel (fanum).[49]

Runde tårn ble bygd langs kysten for å beskytte øya mot angrep fra Frankrike.

Jersey var en del av Neustria med den samme gallisk-frankiske som det europeiske fastlandet. Jersey, de andre Kanaløyene og Cotentinhalvøya (antagelig med Avranchin i Normandie) kom inn under kontrollen av hertugen av Bretagne under angrepene av vikinger fra Norden ettersom den franske kongen ikke var i stand til å forsvare dem. De forble imidlertid underlagt erkebiskopen i Rouen. Nordboere gikk i land på Jersey på 800-tallet, og samtidig etablerte seg i Normandie, noe som førte til opprettelsen av hertugdømmet Normandie. Kanaløyene ble underlagt hertugdømmet, sammen Cotentin og Avranchin av Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie, og de ble normanniske øyer. Da dennes etterkommer Vilhelm Bastarden erobret England i 1066 ble hertugdømmet Normandie og kongedømmet England styrt av en monark.[50] De normanniske hertugene eide betydelige eiendommer på Jersey, og normanniske familier som bodde på sine eiendommer etablerte mange av de normanniske familienavnene.

Slaget på Jersey, framstilt i maleriet The Death of Major Peirson av John Singleton Copley, 1782-1784.

Kong Johan av England tapte imidlertid de engelske besittelsene i Frankrike i 1204 til kong Filip II August og tapte Normandie. Folket på Jersey og de andre Kanaløyene gjorde derimot opprør mot den franske kongen og opprettholdt overherredømme til den «rettmessige» hertug. Den engelske kongen behold således kontrollen over Kanaløyene. I Paris-traktaten av 1259 overga den engelske kongen formelt sine krav til hertugdømmet og tittelen som hertug av Normandie. Siden da har Kanaløyene været indre selvstyrte områder under den engelske og britiske kongen som en kronbesittelse.[51] Kanaløyene ble således ikke lagt inn under kongedømmet England, men fikk to offiserer utnevnt, warden (i dag viseguvernør) og bailiff (form for lensmann). Opprinnelig hadde det engelske hoff (Royal Court) lovgivningsmakt over øya, men på 1500-tallet ble en lovgivende forsamling innenfor det kongelige hoff opprettet. Royal Court og the States hadde begge lovgivningsmyndighet fram til det ble fastsatt i 1771 med Code des Lois at the States hadde enerett på å opprette og utøve lovene på Jersey.[52] Betegnelsen «States of Jersey» for de lokale myndighetene kommer fra franske États de Jersey. Lovgivningsmakten har sitt navn fra kongens eiendom/gods (engelsk: estates; fransk: états); kirken (sogneprestene for hvert av de tolv prestegjeld); og folket representert av connétables (valgte representanter for hvert prestegjeld) utgjør til sammen utgjorde lovgivningsforsamlingen som ble hetende States of Jersey.

Øyboerne var dyktige sjøfolk og kom til å seile over Atlanterhavet for å delta i torskefisket ved Newfoundland på slutten av 1500-tallet.[53] I anerkjennelse for den hjelp som ble gitt til ham, ga kong Karl II av England bailiff og guvernør George Carteret en stor bevilgning på land i de amerikanske koloniene mellom elvene Hudson og Delaware som han samtidig døpte New Jersey. Dette området er i dag en delstat i USA.[54][55]

Som en del av Atlanterhavsvollen bygde tyske styrker og Organisation Todt ved hjelp av slavearbeidere befestninger rundt kystene av Jersey og Kanaløyene som dette observasjonstårnet.

Den 6. januar 1781 forsøkte en fransk invasjonsstyrke på 2 000 menn å erobre Jersey. Kun halvparten av den franske hæren klarte å komme fram og gå i land. Slaget på Jersey besto av rundt 9 000 menn som forsvarte øya. Slaget som utspilte seg på torget Royal Square i hovedstaden Saint Helier og varte i kun en halvtime.[56] 16 briter døde mot 86 franske, men i tillegg kom en rekke sårede. Rundt 600 franske fanger ble tatt. Den franske kommandanten, baron Phillipe de Rullecourt, døde fra de sår han fikk under kampen, men det gjorde også den britiske kommandanten, major Francis Peirson.[57] John Singleton Copley malte et ikonisk maleri i 1783 av den historiske hendelsen og major Peirsons siste øyeblikk.[58]

Handel la grunnlaget for framgang og velstand på øya, støttet av freden mellom England og Frankrike på 1800-tallet.[59] Livet på Jersey besto av landbruk, mølledrift, fiske, skipsbygning, og produksjon av strikkevarer. Forbedringer i transport på 1800-tallet, særlig dampskip, førte til økt turisme og innvandring til øya.

Frivillige fra Jersey deltok i de britiske styrker under den første verdenskrig. Alle Kanaløyene ble okkupert av Nazi-Tyskland for det meste av den andre verdenskrig mellom 30. juni 1940 og frigjøringen den 9. mai 1945. Deler av befolkningen ble evakuert før den tiden, men de fleste måtte underkaste seg lidelsene fra okkupasjonen. De tyske troppene bygde mange befestninger ved hjelp av østeuropeiske slavearbeidere som døde av slitet og de umenneskelige forholdene. Etter at de allierte gikk land i Normandie under Operasjon Overlord i 1944 ble Kanaløyene isolert fra Frankrike og mistet tilgang på matressurser. Det brøt ut sult blant befolkningen som vedvarte fram til det svenske Røde Kors-skipet SS «Vega» ankom øya. Kanaløyene var blant de siste stedene i Europa som ble frigjort.[60]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldene eller de administrative enhetene på Jersey

Administrativt er Jersey inndelt i tolv prestegjeld. Alle grenser mot havet. De er oppkalt etter kristne helgener som deres sognekirke var dedikert til i oldtiden.

Kirkesognene i Jersey er videre inndelt i vingtaine, fransk for «gruppe av tjue». Det er en inndeling basert på historiske årsaker. I dag er de hovedsakelig benyttet for lokal administrasjon og som valgkretser.

Connétable, fransk for konstabel, henviser til den myndighetsperson som er valgt som representant for sitt prestegjeld. Vedkommende er valgt i et offentlig valg for en periode på fire år og representerer sitt samfunn i den statlige forsamlingen på jersey som kalles for States of Jersey (fransk: États de Jersey). Betegnelsen «States» er historisk og kan ikke oversettes med «stater», men er avledet fra franske états, tilsvarende engelske estates, og henviser til eiendom eller gods.

Procureur du Bien Public, fransk for «fullmektig for offentlige goder», er en juridisk og finansiell representant fra hvert prestegjeld (det velges to av dem). Disse har vært demokratisk valgt siden 2003 i henhold til Loven av 2003 om offentlige valg på Jersey.[61] Tidligere hadde et råd av valgmenn i hver prestegjeld valgt procureur (fullmektig) i henhold til Loi (1804) au sujet des assemblées paroissiales. En Procureur du Bien Public er valgt for tre år som en offentlig tillitsperson for kapital/midler og eiendom i prestegjeldet og kan bli kontaktet når det er autorisert av prestegjeldets forsamling. Disse er et råd med beslutningsrett for lokalmyndighetene i hvert prestegjeld og består av alle berettigede velgere i prestegjeldene.

Hvert prestegjeld velger sin egen ordensmakt som «ærespoliti» (engelsk: Honorary Police; fransk: Police Honorifique). Medlemmer av denne ordensmakten er valgt av velgerne i de prestegjeld de betjener og er ikke betalt. De er valgt for en periode på tre år. Dette ærespolitiet har i århundrer blitt valgt for å gi støtte og hjelp til prestegjeldets connétable for å opprettholde lov og orden. De som er valgt fungerer som centenier, vingtenier og connétables offiser. Hver av dem med egne plikter og ansvar. Centenier (tidligere kalt for Chef de Police) er den eneste som har autorisasjon til anklage og fengsle lovbrytere. Tidligere fungerte centenier også som en form for varaperson for connétable, men den funksjonen har blitt avskaffet.[62] Siden 1853 har det også vært en profesjonell og betalt politistyrke på Jersey, States of Jersey Police (SOJP), men har ikke selv autoritet til å anklage noen. Det må skje via centenieren.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Språk[rediger | rediger kilde]

Utøvere ved kulturfestival i tradisjonelle folkedrakter fra Jersey.
Trafikk skilt på jèrriais («Den svarte veien») i Saint Ouen.

Fram til slutten av 1800-tallet var jèrriais, en normannisk dialekt av fransk, språket som ble snakket på øya. Fransk (Jersey Legal French) ble benyttet som språket i forretningslivet og administrasjonen. Med innflytning og turisme fra De britiske øyer på 1800-tallet førte til en stadig raskere engelsk dominans. De første offisielle dokumenter skrevet på engelske kom tidlig på 1900-tallet og fra 1960-tallet var engelsk blitt offisielt språk på Jersey. I henhold til undersøkelse gjort i 2012 er det rundt 7 prosent av den eldre befolkningen som kan snakke jèrriais, 18 prosent av hele befolkningen som har en viss forståelse av språket. Tendensen er at stadig færre praktiserer språket. Det prestegjeldet med flest praktiserende er Saint Ouen (8 prosent) og lavest andel i Saint Helier (2,1 prosent).[63] Det har vært en del anstrengelser på å gjenopplive språket i skolene.

Dialektene på jèrriais adskiller seg fonetisk og i ordvalget, om enn i mindre grad, mellom de tolv prestegjeldene. De fremste markerte forskjellene er hørt mellom de helt i vest og de helt i øst. Jèrriais preger uansett kulturen da de fleste gatenavn er fransk/jèrriais og mange har slektsnavn som indikerer jèrriais. Anglifiseringen av stedsnavn har økt med engelsk innflytning og engelsk dominans, også at stedsnavn og trafikkskilt i økende grad er blitt to-språklige.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri av «Marias budskapsdag» i Fiskerens kapell (la Chapelle ès Pêcheurs) i Saint Brélade.

Jersey har flere megalittiske monumenter fra steinalderen, og en del neolittiske utskjæringer blant disse er blant de eldste framstilling av kunstnerisk vesen som er funnet på Jersey. Med kristendommen i tidlig middelalder ble kirkene kunstnerisk utsmykket, men den kalvinistiske reformasjonen1500-tallet førte til en ikonoklasme som har fjernet det meste, og kun fragmentariske veggmalerier gjenstår fra den rike middelalderarven. Eksempelvis kan man så vidt skimte veggmalerier av to erkeengler gjennom hvitkalkingen i det ene av de to kapellene på La Hougue Bie. Den engelske maleren John Everett Millais (1829–1896) var født i Southampton, men kom fra en framtredende Jersey-familie, og han tilbrakte det meste av barndommen på øya og beholdt en sterk tilknytning til Jersey livet ut. Han malte blant annet portrettet av Lillie Langtry.[64]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Victor Hugo i landflyktighet på Jersey på 1850-tallet.

Den litterære tradisjon kan bli ført tilbake til Wace, en poet fra 1100-tallet som ble født på Jersey, men tilbrakte livet i Normandie. Han skrev Roman de Brut – en historie om Britannia på vers; Roman de Rou – en historie om hertugene av Normandie på vers; og andre verker, også på vers, omhandler livene til Den hellige Margareta av Antiokia og Den hellige Nikolas av Myra.

Etter Wace er det lite bevart litteratur før det første trykkeriet ble opprettet på Jersey på 1780-tallet. Jèrriais i trykt skrift opptrådte første gang i aviser mot slutten av 1700-tallet, og det eldste identifiserte eksempelet på trykt poesi er et fragment av Matchi L'Gé (Matthew Le Geyt 1777–1849) datert til 1795. Poesien var ofte satirisk. Den første bok på jèrriais som ble utgitt var diktantologien Rimes et Poésies Jersiaises, regidert av Abraham Mourant i 1865.

Forfattere født på Jersey er blant annet Elinor Glyn, John Lemprière, Philippe Le Sueur Mourant, Robert Pipon Marett, og Augustus Asplet Le Gros. Frederick Tennyson og Gerald Durrell er blant de forfattere som skapte seg et hjem på Jersey. Blant samtidige forfattere basert på Jersey er spenningsforfatteren Jack Higgins. Den franske forfatteren Victor Hugo gikk i frivillig eksil på Jersey etter Napoleon III begikk statskupp i 1851. Hugo bodde fra 1852 og til 1855 på Jersey før han flyttet til naboøya Guernsey og hvor han ble værende til 1870.

Den fremste forfatteren på jèrriais på 1900-tallet var George Francis Le Feuvre (1891–1984) som utvandret til USA etter den første verdenskrig. I mer enn førti år, under forfatternavnet «George d’la Forge» sendte han en strøm artikler til Jersey som ble trykt i avisene. Et utvalgt har blitt trykt i boken Jèrri Jadis and Histouaithes et Gens d'Jèrri (1973).[65]

Teater[rediger | rediger kilde]

Lillie Langtry, Jerseys mest berømte skuespiller.

Den mest kjente skuespilleren i Jerseys historie er Lillie Langtry (1853–1929), født Emilie Charlotte Le Breton. Hun var kjent for sin skjønnhet og sjarm, og etablerte seg som skuespiller fra og med 1881, og til sist drev sitt eget produksjonsselskap.[66] Hun var også kjent for sine romantiske forhold til en rekke adelsmenn, blant annet prinsen av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia.

TV-serien Bergerac, produsert i årene 1981–1991 og med John Nettles, hadde handling fra Jersey i det fiktive Bureau des Etrangers i Jersey-politiet.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hornmusikken Band of the Island of Jersey spiller ved mange anledninger.[67]
Nerina Pallot, her ved Cornbury Music Festival i 2006.

Den tradisjonelle folkemusikken på Jersey var vanlig i rurale områder fram til midten av 1900-tallet. Den kan ikke skilles fra den franske musikktradisjonen, og de fleste sangene og melodiene har blitt dokumentert med nære paralleller eller varianter til tilsvarende fransk folkemusikk. De fleste bevarte tradisjonelle er også på fransk, kun et mindretall er på jèrriais.

Av samtidsmusikken har Nerina Pallot (født 1974) oppnådd internasjonal suksess, både som utøver og som låtskriver for andre. Det er en rekke musikkfestivaler på Jersey: Jersey Live, Jersey Dead, Rock in the Park, Avanchi presenterer «Jazz in July», musikkseksjonen ved festivalen Jersey Eisteddfod (første gang opprettet i 1908)[68] og Liberation Jersey Music Festival.[69]

Kino[rediger | rediger kilde]

Den første kinoen på Jersey ble etablert i 1909 av T.J. West i Royal Hall i St. Helier. Stedet ble kjent som «West's Cinema» i 1923, men bygningen ble revet i 1977. Den første lydfilmen som ble oppført var The Perfect Alibi og vist den 30. desember 1929 i Picture House i St. Helier. Jersey Film Society ble grunnlagt den 11. desember 1947 i Café Bleu ved West's Cinema. Den store Art Deco Forum Cinema ble åpnet i 1935. Under Nazi-Tysklands okkupasjon av øya ble stedet benyttet for vise fram nazistiske propagandafilmer.

Kinokjeden Odeon Cinema åpnet sin kino den 2. juni 1952, men eierne fikk senere hard konkurranse fra kinokjeden Cineworld Cinemas som åpnet en kino med 10 saler i desember 2002 ved det utbygde moderne havneområdet i St. Helier, «Jersey utgave av Aker brygge». Odeon stengte i 2008 og bygningen ble siden beskyttet som vernet bygning.[70][71]

Filmfestivalen Jersey Film Festival, ledet av Jersey-politikeren Kevin C. Lewis, har blitt holdt siden 1997. Det er en veldedighetsbegivenhet som viser nye, populære filmer og eldre, klassiske filmer utendørs på storskjerm med gratis tilgang. Festivalen blir holdt i Howard Davis Park i St Saviour i midten av august.[72]

Branchage Jersey internasjonale filmfestival har blitt holdt siden 2008 og tiltrekker seg filmprodusenter fra hele verden.[73]

Media[rediger | rediger kilde]

Blomsterfestivalen «Battle of Flowers»' 60 årsjubiluem var viktig lokalnyhet for Jerseys nyhetsmedia i 2011.

BBC Radio Jersey har radiosendinger, og BBC Channel Islands News med hovedkontor på Jersey har nyhetstjenester for Jersey og Guernsey. ITV Channel Television har også regionale sendinger for Jersey og Guernsey. I tillegg finnes også Channel 103, en kommersiell radiostasjon og Radio Youth FM, en radiostasjon på Internett drevet av ungdommer.

Bailiwick Express er nyhetsavis på Internett. Sixbynine Ltd er en uavhengig utgiver som har produserer et livsstilsmagasin, Gallery, et eiendomsmagasin, Places og en årlig matmagasin, Appetite.

Jersey har kun en nyhetsavis, Jersey Evening Post, som utkommer seks dager i uken, og har utkommet siden 1890. Tidligere var det også en egen avis som skrev på fransk, Les Chroniques de Jersey, men den gikk inn i 1959. Jersey Evening Post har en fast ukentlig spalte skrevet på jèrriais.

Mat og drikke[rediger | rediger kilde]

Jersey wonders, eller mèrvelles, er et populært lite måltid bestående av stekt deig, gjerne servert ved rurale hageselskap.

Sjømat har tradisjonelt vært viktig for matkulturen på Jersey. Musling (kalt for moules), østers, hummer og krabber (særlig typen edderkoppkrabbe), sjøøre, og havål.

Melken på øya fra jerseyfe er meget rik, både fløte og smør, og har spilt en stor rolle i matstellet. Imidlertid har det aldri vært noen tradisjon i å framstille ost, i motsetningen til tradisjonen på Normandie, men en del ost blir produsert kommersielt. Jersey fudge, en form for bløt nougat, er framstilt fra melk av jerseyfe fra oversjøiske steder, og er et populært produkt for turister.

Jerseypoteter («Jersey Royal»)[74] er en lokal variant av en ny potetsort. Øya er også kjent for sine tidlige avlinger av «chats», småpoteter. Disse ble tradisjonelt dyrket fram ved hjelp av tang og tare som naturlig gjødsel, noe som har gitt dem en egen smak, men i moderne tid er det kun en liten andel som kultiveres ved den gamle metoden. Poteter blir spist enten kokt og servert med smør, eller stekt i smør.

Epler har historisk sett vært en viktig avling. Bourdélots er en matrett med innbakte epler, men den vanligste retten er lé nièr beurre, «svart smør», et mørk, krydret pålegg gjort av epler, eplemost og krydder. Eplesaft eller sider var tidligere en viktig eksportvare, men epleproduksjon dalte og nær forsvant på slutten av 1900-tallet. På 2000-tallet er det blitt gitt ny vekst, og foruten sider er også obstler (fruktbrandy) produsert. Annen alkoholholdige varer som blir framstilt er vin,[75] og i 2013 ble den første kommersielle vodka framstilt fra jerseypoteter.[76]

Sport[rediger | rediger kilde]

Statue av Harry Vardon ved inngangen til Royal Jersey Golf Club

Jersey deltar i egen rett i Samveldelekene og i de internasjonale øylekene som arrangeres annet hvert år (første gang i 1997).[77] I sportshendelser hvor Jersey ikke har internasjonal representasjon, kan de idrettsfolk som er dyktige nok velge å representere et av de andre britiske nasjonene (som England eller et av de andre).

Jersey er medlem av International Cricket Council (ICC), verdensorganisasjonen for cricket. Jerseys cricketlag spiller kamper mot de andre Kanaløyene, men konkurrerer også verdensdivisjonen 4, holdt i Tanzania i oktober 2008 etter å ha spilt seg opp fra verdensdivisjonen 5 som ble holdt på Jersey. De har også konkurrert i Europadivisjonen 2 som ble holdt på Guernsey i august 2008.

Jersey Football Association organiserer all fotball på Jersey og har 9 lag i sin øverste divisjon. For sesongen 2006-2007 var laget Jersey Scottish det fremste og Ross Crick den fremste målskåreren. Jerseys nasjonale fotballag spiller blant annet i de årlige Muratti-tevlingene mot Alderney og Guernsey. Denne konkurransen har vært holdt årlig siden 1905 (krigsårene unntatt).

Jerseys rugbylag er organisert innenfor Jersey Rugby Association (JRA), som igjen er medlem av Rugby Football Union (RFU) i England. Jersey tevler i det engelsk rugbysystemet.[78]

Jersey har to innendørs svømmehaller. Svømming i havet, brettseiling, kajakkpadling, og andre maritime aktiviteter er også praktisert. Jersey Swimming Club har i de siste femti årene organisert en årlig massemønstring ved å svømme fra Elizabeth Castle og til havnen i Saint Helier. Langt tøffere utfordring er tevlingen å svømme rundt hele Jersey, en prestasjon som kun et utvalg av svømmere har oppnådd. Royal Channel Island Yacht Club er basert på Jersey.

To profesjonelle golfspillere fra Jersey har vunnet tevlingen British Open sju ganger seg imellom. Harry Vardon har vunnet den 6 ganger og Ted Ray en gang. Begge har også vunnet US Open Championship en gang hver. Harry Vardons bror, Tom Vardon, også profesjonell golfspiller, har vunnet ulike europeiske turneringer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Welcome to the States of Jersey». States of Jersey. 2006.
  2. ^ «Where is Jersey». Jersey Tourism. Arkivert fra originalen den 20. august 2006.
  3. ^ «2011 census results». Gov.je. 8. desember 2011
  4. ^ «Jersey Facts and Figures»
  5. ^ «Common Policy for External Relations» (PDF). States of Jersey.
  6. ^ «Jersey 'should be ready' for independence from the UK», BBC 27. juni 2012
  7. ^ House of Commons Justice Committee. Crown dependencies. 8th Report of Session 2009–10 (HC 56-1 ed.). The Stationery Office Ltd. ISBN 978-0-215-55334-8.
  8. ^ «The British Monarchy: Channel Islands». Royal.gov.uk.
  9. ^ «Framework for developing the international identity of Jersey» (PDF)
  10. ^ «Civil Unreported Templates». Statesassembly.gov.je. Arkivert fra originalen den 11. mai 2011.
  11. ^ «Jersey's relationship with the UK and EU». Gov.je.
  12. ^ Jersey, Berlitz, ISBN 978-178-004-098-1, s. 12
  13. ^ Dominique Fournier, Wikimanche.
  14. ^ Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey. La Société Jersiaise. ISBN 1-86077-065-7.
  15. ^ «The Duke of York's Release to John Lord Berkeley, and Sir George Carteret, 24th of June, 1664». Avalon.law.yale.edu.
  16. ^ «So what's all this stuff about Nova Caesarea??». Avalon.law.yale.edu.
  17. ^ «Jersey», Concise Dictionary of World Place-Names. John Everett-Heath. Oxford University Press 2005. Oxford Reference Online. 6. oktober 2006 krever abonnement
  18. ^ Lepelley, René (1999): Noms de lieux de Normandie et des îles Anglo-Normandes. Paris: Bonneton. ISBN 2862532479.
  19. ^ Harper, Douglas (November 2001): «Jersey», Online Etymological Dictionary.
  20. ^ Le Messurier, H. W. (Desember 1916): «The Early Relations between Newfoundland and the Channel Islands» i: Geographical Review 2 (6), s. 449. DOI:10.2307/207514
  21. ^ a b c d e f g h «Jersey in Figures 2013 booklet» (PDF).
  22. ^ «Ascent of Jersey High Point» (2009), Peakbagger.com. Kildene spriker om høyden ved Les Platons, og listet ujevnt som både 136 og 143 meter.
  23. ^ «Jersey», The World Factbook, CIA
  24. ^ «Jersey Climate & Temperature», ClimaTemps.com
  25. ^ Report on the 2011 Jersey Census. States of Jersey. 2012. s. 5. Besøkt 28. mars 2014. 
  26. ^ «Population estimates», States of Jersey
  27. ^ a b Report on the 2011 Jersey Census, States of Jersey, 2012, s. 2.
  28. ^ «States of Jersey Law 2005, Article 1». Jerseylaw.je 5. mai 2006.
  29. ^ Shaxson, N. (2011): Treasure islands: Tax havens and the men who stole the world. London: The Bodley Head.
  30. ^ «States of Jersey Law 2005, Article 18». Jerseylaw.je 5. mai 2006
  31. ^ «States of Jersey Law 2005, Article 24». Jerseylaw.je 5. mai 2006
  32. ^ States of Jersey Official Report, 3. mai 2011, 5.1. Statement by the Chief Minister regarding the appointment of a new Chief Executive to the Council of Ministers.
  33. ^ House of Commons, Justice Committee (23. mars 2010): Crown dependencies (PDF). 8th Report of Session 2009–10. London: The Stationery Office. ISBN 978-0-215-55334-8.
  34. ^ Royal Commission on the Constitution 1969–1973 (1973). Report. Part XI of Volume 1. London.
  35. ^ Jersey Law Review: «Lé Rouai, Nouot’ Duc», Jerseylaw.je juni 1999
  36. ^ «Public Hearing – Review of the Roles of the Crown Officers» (PDF). 20. juli 2010
  37. ^ Office of the Lieutenant Governor: «Lieutenant-Governor».
  38. ^ National accounts: GVA and GDP
  39. ^ ECD Factbook 2014: Economic, Environmental and Social Statistics; eller se tabell (PDF)
  40. ^ Shaxson, N. (2011): Treasure islands: Tax havens and the men who stole the world. London: The Bodley Head. Sitat: «...leadership has essentially been captured by global finance, and whose members will threaten and intimidate anyone who dissents.»
  41. ^ «Competition (Jersey) Law 2005» (PDF). Jcra.je
  42. ^ Se artikkel om Antitrust og om den norske Konkurranseloven.
  43. ^ Davenport, Philippa (20. mai 2006): «Jersey's cash cow». Financial Times.
  44. ^ Witmer, Jason (11. juni 2004): «CROPP contracts brings profitability to Ohio grass-based, organic dairies». The Rodale Institute.
  45. ^ Norsk Jersey
  46. ^ «Island achieves Fairtrade status». BBC News. 24. februar 2005
  47. ^ «Jersey pair in 30-year search for Iron Age coins». BBC 26. juni 2012
  48. ^ «Jersey pair find more than 60 Iron Age coins». BBC 6. februar 2012
  49. ^ «Countryside Character Appraisal – Character Area A1: North Coast Heathland». States of Jersey. Arkivert fra originalen den 22. juli 2013
  50. ^ A Short Constitutional History of Jersey. Voisin & Co. 18. mai 1999. Arkivert fra originalen den 26. august 2007
  51. ^ Liddicoat, Anthony (1994): A Grammar of the Norman French of the Channel Islands. Walter de Gruyter. ISBN 3-11-012631-1. s. 6
  52. ^ «Jersey Law», revidert utgave, Jerseylaw.je. 8. mars 2012
  53. ^ Ommer, Rosemary E. (1991): From Outpost to Outport. McGill-Queen's University Press. ISBN 0-7735-0730-2. s. 13–14
  54. ^ Weeks, Daniel J. (2001): Not for Filthy Lucre's Sake. Lehigh University Press. ISBN 0-934223-66-1. s. 45
  55. ^ Cochrane, Willard W. (1993): The Development of American Agriculture. University of Minnesota Press. ISBN 0-8166-2283-3. s. 18
  56. ^ Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey. La Société Jersiaise. ISBN 1-86077-065-7.
  57. ^ «The Battle of Jersey», Jersey.co.uk
  58. ^ «The Death of Major Peirson, 6 January 1781», Tate Gallery
  59. ^ Ommer, Rosemary E. (1991): From Outpost to Outport. McGill-Queen's University Press. ISBN 0-7735-0730-2. s. 12
  60. ^ Bellows, Tony: «What was the 'Occupation' and why is 'Liberation Day' celebrated in the Channel Islands?». Société Jersiaise.
  61. ^ Public Elections (Amendment) (Jersey) Law 2003
  62. ^ The Honorary Police Association
  63. ^ Jersey Annual Social Survey 2012 (PDF)
  64. ^ «John Everett Millais», Theislandwiki
  65. ^ «Histouaithes et Gens d'Jèrri», Societe Jersiaise
  66. ^ Dudley, Ernest (1958): The Gilded Lily. London: Oldhams Press. s. 73.
  67. ^ “Band of the Island of Jersey"
  68. ^ Jersey Eisteddfods offisielle nettsted
  69. ^ «Liberation Jersey Music Festival»
  70. ^ «Historic Document Reference : HE0024». Mygov.je.
  71. ^ «Former Odeon Cinema Building sold to Freedom Church Jersey»
  72. ^ «Jersey Film Festival»
  73. ^ «Branchage Film Festival»
  74. ^ Jersey Royal (PDF)
  75. ^ «La Mare Wine Estate»
  76. ^ «Double vodka on the Rock». Jersey Evening Post. 1. juni 2013
  77. ^ «Island Games Jersey», Jersey2015.com.
  78. ^ «Jersey Rugby Football Club». Jrfc.je

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]