Drage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den «store dragen fra øya Rhodos», som illustrert i Athanasius Kirchers Mundus Subterraneus (1665).
Den firfotede dragen i flagget til Wales i Storbritannia.
En opprett firfotet drage i 1. og 4. felt i et polsk slektsvåpen

En drage eller en drake[1] er et reptil-lignende fabeldyr i europeiske eventyr, litteratur, bildende kunst, kjennetegn og symboler. I nyere fantasilitteratur er det omtalt mange drager med forskjellige utforminger og egenskaper.

Drager er også vanlig i stavkirkeikonografien som symbol på det onde som bekjempes.

Drage er en firefotet dyrefigur i våpenskjold og kunst fra middelalderen, f.eks. i en bord på Bayeux-teppet.

I overført betydning kan drage referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift).

Drager i mytologien[rediger | rediger kilde]

Sankt Georg skal i følge tradisjonen ha reddet en by fra en drage som spiste sauer, og i mangel på sauer gjerne jomfruer. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med lansen sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

I norrøn mytologi kalles dragene gjerne orm eller lindorm. I sagnet om Sigurd Fåvnesbane er Fåvne en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

I norrøn mytologi ligger dragen Nidhogg og gnager på verdenstreet Yggdrasils røtter.

Drager i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Drager og andre fabeldyr er vanlige i fantasylitteratur. Drager fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er skildret som svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly.

J.R.R. Tolkien har drager i sine historier, for eksempel dragen Smaug som vokter en stor skatt i historien om Hobbiten. Astrid Lindgren har skrevet om en fryktelig drage ved navn Katla i Brødrene Løvehjerte. I Narniaserien finnes en grådig drage i Reisen til det ytterste hav.

I Harry Potter-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, jfr artikkelen Drager i Harry Potter.

Den amerikanske forfatteren Anne McCaffrey har siden 1960-tallet skildret drager i en science fiction-setting, i serienDragonriders of Pern.

I Christopher Paolinis' Arven-trilogi har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix' stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men den er ikke virkelig ond.

Drager i heraldikk[rediger | rediger kilde]

Vanligvis avbildes dragen i våpenskjold med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i pilespisser og føtter med ørneklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen linnorm (engelsk: wyvern) brukes når denne figuren bare har to føtter.

Våpenfigurene drage og linnorm er brukt fra middelalderen og de finnes i våpenskjold fra de fleste europeiske land. I Norge er dragen med fire føtter ganske uvanlig i våpenskjold. Linnorm, det vil si med to føtter, finnes imidlertid i flere norske kommunevåpen og slektsvåpen. Sjøormen i Seljords kommunevåpen er en helt forskjellig figur, og den har verken vinger eller føtter.

Bornholms våpenmotiv er en linnorm, det vil si med to føtter, og den inngår blant feltene i det dansk-norske unionsvåpenet. Unntaksvis finnes den avbildet med fire føtter som en drage.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=drake&ordbok=bokmaal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Dragons – bilder, video eller lyd