Guinea-Bissau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 12°02′22″N 14°57′48″V

Repùblica da Guiné-Bissau
Republikken Guinea-Bissau

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Unidade, Luta, Progresso (portugisisk: «Enhet, kamp, fremskritt»)

Kart over Repùblica da Guiné-Bissau

Innbyggernavn Bissauguineaner, bissauguineansk
Hovedstad Bissau
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 137
36 120[a] km²
12 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 150
1 565 126[b]
Bef.tetthet 43,33 innb./km²
HDI 0,344 (rangert som nr. 164)
Styreform Republikk
Fungerende president Manuel Serifo Nhamadjo
Fungerende statsminister Rui Duarte de Barros
Offisielt språk Portugisisk
Uavhengighet fra Portugal
10. september 1974
Valuta Vestafrikansk CFA-franc (XOF)
Nasjonaldag 17. august
Nasjonalsang «Esta é a Nossa Pátria Bem Amada»
ISO 3166-kode GW
Toppnivådomene .gw
Kart over Republikken Guinea-Bissau
Kart over Republikken Guinea-Bissau

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Guinea-Bissau (offisielt Republica da Guiné-Bissau) er et lite land i Vest-Afrika som grenser til Senegal i nord og Guinea i syd. Den var tidligere portugisisk koloni under navnet Portugisisk Guinea og etter selvstendigheten i 1974 ble hovedstadens navn lagt til etter landet for å forhindre forveksling med republikken Guinea. Landet er et av verdens fattigste.

Historie[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Vest-Afrika har blitt kalt Den hvite mannens grav, fordi mange europeere døde av malaria her. Etter at franskmenn og briter hadde brukt området som stasjon for slavehandel gjennom 1600- og 1700-tallet, kalte Portugal området for Portugisiske Guinea og gjorde krav på det som koloni i 1879.

Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC) ble i 1956 grunnlagt av Amilcar Cabral for å kjempe mot de portugisiske kolonimyndighetene. En geriljakrig ble innledet i 1963 etter at Cabral erklærte full krig mot portugiserne. Etter ti års kamp hadde PAIGC i 1973 vunnet herredømmet over mesteparten av landet. Portugal avsluttet krigen og gav landet uavhengigheten etter Nellikrevolusjon i 1974. Cabral ble landets første president og regjerte med ettpartistyre og planøkonomi frem til 1980, da han ble styrtet i et militærkupp. Hans etterfølger ble Joao Bernardo «Nino» Vieria. Han innførte markedsøkonomi og et tilsynelatende flerpartisystem, men i realiteten ble politisk opposisjon undertrykt. 1980-tallet var preget av flere kuppforsøk mot Vieira, men han klarte å beholde makten.

I 1994 ble de første frie valgene avholdt og Vieira ble valgt til president. I 1998 avskjediget han sin øverstkommanderende og utløste dermed militær mytteri og en ødeleggende borgerkrig. Etter internasjonale formidlinger og Vieiras avgang i mai 1999 ble det inngått våpenhvile mellom partene, og et fredsstyrke bestående av soldater fra vestafrikanske land sikret freden. Nye valg ble avholdt i februar 2000, og Kumba Yalá ble innsatt som president. I 2003 ble han avsatt etter et kupp, og Henrique Rosa ble interimpresident etter at de militære mente at den økonomiske og politiske situasjonen utviklet seg negativt.

Valget i 2005 så igjen Vieira som vinner, og han forsøkte å få landet ut av fattigdom med en strammere økonomisk politikk og styrking av privat sektor med støtte fra IMF og Verdensbanken. I mars 2009 ble imidlertid Vieira drept av soldater som ville ta hevn for det forutgående drapet av general Batista Tagme Na Wai, en av Vieiras rivaler. Nasjonalforsamlingens president Raimundo Pereira ble interimpresident. Det påfølgende valget i juni 2009 ble vunnet av Malam Bacai Sanhá.

Religion[rediger | rediger kilde]

Det er full religionsfrihet i Guinea-Bissau. Rundt halvparten av befolkningen tilhører animismen. Det vil si at de tror på tradisjonelle lokale religioner hvor man er svært opptatt av de avdøde og deres sjeler. Animistene mener at de avdødes sjeler gir en slags kontakt mellom folk på jorden og de åndelige. Det finnes også grupperinger innenfor katolisismen og islam. Religion er en svært viktig del av det daglige liv for innbyggerne.

Befolkning og språk[rediger | rediger kilde]

Indigenas er navnet på urbefolkningen i Guinea-Bissau, som består av mer enn 30 ulike etniske grupper. Noen av disse er balanta, fulani, mandjako, mandingo, papel, europeere og blandet afrikanere-europeere. Det offisielle språket er portugisisk, men dette snakkes kun av en tredjedel av befolkningen. Videre er kriol, (kreolspråk, en blanding av portugisisk og vestafrikanske språk), made og fulah de vanligste språkene i landet.

Et nært familiebånd er for de fleste mennesker i Guinea-Bissau meget viktig for å kunne klare seg økonomisk. En gjennomsnittlig bondefamilie består av minst tre generasjoner som bor sammen, og mennene kan ha flere koner. Familiemedlemmene bor vanligvis i egne hytter rundt et tun. Livet for befolkningen som bor på landet er preget av rutiner. Arbeidsdagen starter ved soloppgang og slutter ved solnedgang. Kvinnene har ansvaret for barna og husholdningen, samtidig som de har en viktig rolle i jordbruket. Det er vanlig at barna også arbeider, både på jordene og i hjemmet. Kvinner og barn sørger for å skaffe vann og fyringsved som familiene trenger daglig. Kvinnene står økonomisk og sosialt i en svært vanskelig situasjon, og omskjæring av kvinner er utbredt.

Beliggenhet og klima[rediger | rediger kilde]

Landet ligger på vestkysten av Afrika mot Atlanterhavet og grenser til Senegal og Guinea. Det er det minste landet i Afrika med en befolkning på litt over en million. Landet har et tropisk til subtropisk klima, og regntiden varer fra mai til oktober. I Guinea-Bissau finnes det fremdeles store tropiske skoger. Det er ingen vannmangel, noe som er gunstig for landets fruktbarhet.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Guinea-Bissau er et av de seks fattigste land i verden. Uten naturressurser er agrarsektoren hovedinntektskilde for landet, særlig produksjon av cashewnøtter er viktig.

Godt over halvparten av befolkningen er bønder, fiskere eller skogsarbeidere og dette utgjør størstedelen av den økonomiske aktiviteten. Flesteparten av befolkningen bor på landsbygda, langt unna skoler, markeder og helsesenter. Veinettet er svært dårlig, og elektrisitet finnes kun i større byer, hvor tilførselen er sporadisk. Det finnes minimalt med helsesentre og utdanningsmuligheter i landsbyene og levestandarden er lav. En 50 kilos sekk med ris, som dekker næringsbehovet for en gjennomsnittlig familie i en måned, koster nesten like mye som en månedslønn for en lærer.

Landet mangler fremfor alt gode veier, kommunikasjonsmidler, kapital og industri. Ved siden av cashewnøtter er palmekjerner, jordnøtter, bomull, fisk og tømmer de viktigste eksportproduktene.

Den geografiske beliggenheten, tallrike øyer utenfor kysten og korrupsjon særlig i militæret har gjort Guinea-Bissau til en mellomstasjon for narkotika på vei til Europa.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,32 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) 4,6 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Industriproduksjon (inkl energi) 72,3 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 1,25 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse - 0,05 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse 0,014 mrd US$ 2004, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp
Emigrantoverføringer 0,15 mrd US$ 48,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 189 US$ 2005, UN Statistics (unstats.un.org)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]