Hopp til innhold

Togo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Togo
République Togolaise

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
«Travail, Liberté, Patrie»
(Fransk, «Arbeid, frihet, fedreland»)

Kart over Republikken Togo

Ligger vedAtlanterhavet
InnbyggernavnTogoleser, togolesisk
Grunnlagt27. april 1960
HovedstadLomé
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 125
56 785 km²
4,2 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 99
7 797 694[1] (2017)
Bef.tetthet137,32 innb./km²
HDI0,539 (2021)
StyreformRepublikk i overgang til flerpartidemokrati
PresidentFaure Gnassingbé
StatsministerVictoire Tomegah Dogbé
Offisielt språkFransk
Uavhengighet fraFrankrike
27. april 1960
ValutaVestafrikansk CFA-Franc (XOF)
Nasjonaldag27. april
Nasjonalsang«Salut à toi, pays de nos aïeux»
ISO 3166-kodeTG
Toppnivådomene.tg
Landskode for telefon+228
Landskode for mobilnett615

Togo (også Togoland), offisielt Republikken Togo (fransk: République Togolaise) er en afrikansk republikk, som i vest grenser mot Ghana, i øst mot Benin og i nord mot Burkina Faso. Mot sør har landet en 56 km lang kyststripe mot Beninbukta, en del av Guineabukta. Landet er smalt og avlangt og har både savanner og sletter. Området som Togo nå besetter har vært styrt av både Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Sistnevnte gjorde landet seg uavhengig fra offisielt i 1960, og fransk er Togos offisielle språk. Togo er medlem av blant annet Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, Den islamske konferanse og Verdens handelsorganisasjon.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Togo er et langt og smalt land, om lag 600 km langt og mellom 50 og 150 km bredt. De nordligste delene av Togo karakteriseres av savanner. De midtre delene av Togo er kupert terreng. De sørlige delene ved kysten er dominert av marskområder, sletter og laguner.

Større elver er Oti, Mono og Kara.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2010 hadde Togo 6 191 155 innbyggere.[2]

Største byer

[rediger | rediger kilde]
  1. Lomé (837 437 innbyggere)
  2. Sokodé (118 000)
  3. Kara (104 000)
  4. Kpalimé (96 000)
  5. Atakpamé (81 000)

Portugiserne var de første europeerne som kom til Togo på 1400-tallet. Landet hadde sammen med Benin en sentral plass i slavehandelen i flere hundre år, men ble ikke kolonialisert av europeere før på slutten av 1800-tallet. I 1884 ble deler av dagens Togo et tysk protektorat. Flere overenskomster forhandlet frem de neste årene med Frankrike og Storbritannia definerte det eksakte grenseforløpet i den eneste tyske kolonien i Nordvest-Afrika. Kolonien omfattet også et større område som i dag ligger i Ghana.

I begynnelsen av første verdenskrig (1914) invaderte britiske tropper landet fra vest, franske tropper fra øst. Den delen som ble holdt av britene ble til British Togoland og ble en del av Ghana etter en folkeavstemning i 1954. Den østlige delen, holdt av franskmennene, ble i 1918 et fransk mandatområde (fransk: Togoland français) og til dagens Togo. Etter annen verdenskrig skiftet mandatet for de to områdene fra Folkeforbundsmandat til FN-mandat, men Frankrike og Storbritannia forble mandatholdere. Togo oppnådde sin selvstendighet gradvis fra 1955 og til full uavhengighet 27. april 1960. Sylvanus Olympio vant presidentvalget i 1958 og ble landets første president.

Olympio prøvde etter hvert å undertrykke sine politiske motstandere og forby konkurrerende partier. Det førte til et kupp 13. januar 1963 der Olympio ble drept. Opposisjonspolitikeren Nicolas Grunitzky returnerte fra sitt eksil og overtok regjeringsansvaret som statsminister (et verv som han hadde også fra 1956 til 1958); han ble valgt til president i mai 1963. Han støttet seg på militæret, men hans maktbasis ble svakere etter hvert, og et nytt kupp 13. januar 1967 førte til at oberstløytnant Étienne Eyadéma (senere Gen. Gnassingbé Eyadéma) ble president. Han etablerte et militærdiktatur og forble president de neste 38 år.

I en periode mellom 1990 og 1993 måtte Eyadéma gå med på at en «nasjonalkonferanse» skulle lage en overgangsgrunnlov som kunne ha ført til en demokratisk stat. I maktspillet som foregikk i denne perioden greide Eyadéma etter hvert å få overtaket. I de neste årene måtte han gi opposisjonen noen rettigheter, men klarte å holde makten til sin død 5. februar 2005. Militæret utnevnte hans sønn Faure Gnassingbé til ny president. Dette ble bekreftet i et svært omstridt valg i april 2005.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Togos regioner

Togo er oppdelt i fem regioner, fra nord til sør: Savanes, Kara, Centrale, Plateaux og Maritime.

Menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

Togo har fengselsstraff inntil tre år for homofili.[3]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 2,2 mrd $ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 2,85 % 2005, UNDP
Konsumpriser 3,7 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse 2004 -0,44 mrd $ 2004, UNDP
Handelsbalanse 2006 -0,39 mrd $ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse -0,21 mrd $ 2004, UNDP
Utviklingshjelp 0,09 mrd $ 2005, UNDP
BNP per innb 356 $ 2005, UNDP

Oppføring på UNESCOs liste

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ Recensement Général de la Population et de l'Habitat (06 au 21 novembre 2010). Résultats définitifs Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine., Direction Générale de la Statistique et de la Comptabilité Nationale, 2011, s. 3.
  3. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]