Transhumans
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Transhumans er en beiteform der bufeet aldri beiter nær de permanente bosetningene. Istedenfor drives bufeet frem og tilbake mellom sommer- og vinterbeitene, som begge kan ligge flere dagsmarsjer fra de egentlige bosetningene. Sommerbeitet er vanligvis og vinterbeitet til tider et fjellbeite. Transhumans ble vanligvis bedrevet med tamsau av betalte gjetere, mens bøndene (bufeets eiere) drev jordbruk i nærheten av den permanente bosetningen. Transhumans var vanlig i mediterrane områder (bl.a. på Alpenes sørside, i de spanske og Atlasfjellene), fordi det her på grunn av lite nedbør er sommerbeitene som er den begrensende faktoren for febestanden. I dag har driftsformen blitt sjeldnere og er stort sett erstattet av ekstensiv sauehold uten gjeting, og med lastebiltransport til sommerbeitene.
Forskjellen mellom transhumans og seterdrift er altså fremfor alt at bufeet gresser ute hele året. I Europa er dette stort sett ikke mulig nord for Alpene, og feet må derfor fôres gjennom vinteren i fjøset, som ligger på eiernes hjemgård. En annen karakteristikk for transhumans er de store avstandene mellom sommer- og vinterbeitene, som kunne ligge over hundre kilometer fra hverandre, og til dels i forskjellige land. Bønder fra Bergamo-Alpene (Nord-Italia) har f.eks. helt frem til 1900-tallet brukt fjellbeiter i Engadin (Sveits), mens sydfranske bønder benyttet beiter i Piemonte.
Det fins ulike overgangsformer mellom transhumans og seterdrift:
- I Vogesene overvintret bufeet (kyr i dette tilfellet) i fjøs, men både sommerbeitene og fjøsene lå på fjellet. Gårdene lå på Vogesenes østside og dermed faktisk nærmere sommerbeitene (på og rundt åsryggen) enn fjøsene (som lå på høydedragets vestside). Dette systemet varte frem til slutten av 1800-tallet.
- I de bayerske For-Alpene er det nå enkelte bønder som frakter kyrne sine per lastebil til sommerbeiter i Alpene. Fenomenet er forholdsvis nytt og benytter seg av fjellbeiter som tidligere var setre, men som har blitt lagt ned. Her er det de store avstandene mellom gård og fjellbeite som minner mer om transhumans enn om seterdrift.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Transhumance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
