Trinidad og Tobago

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 10°25′N 61°17′V

Republic of Trinidad and Tobago
Republikken Trinidad og Tobago

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Together we aspire, together we achieve
(engelsk: Felles utvikling, felles måloppnåelse)

Kart over Republic of Trinidad and Tobago

Innbyggernavn Trinidader, trinidadisk‌
Hovedstad Port of Spain
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 173
5 128[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 159
1 222 363[b]
HDI 0,766 (rangert som nr. 64)
Styreform Demokrati
President Anthony Carmona
Statsminister Keith Rowley
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
31. august 1962
Valuta Trinidadisk dollar (TTD)
Nasjonalsang Forged From The Love of Liberty
ISO 3166-kode TT
Toppnivådomene .tt
Kart over Republikken Trinidad og Tobago
Kart over Republikken Trinidad og Tobago

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Trinidad og Tobago (engelsk: Trinidad and Tobago), offisielt Republikken Trinidad og Tobago (engelsk: Republic of Trinidad and Tobago) er en øystat nordøst for Sør-Amerika. Landet består av Trinidad og naboøya Tobago, som ligger 30 kilometer nordøst for Trinidad. Nærmeste naboland er Venezuela. Hovedstaden er Port of Spain med 37 074 innbyggere (2011), men med 48 838 innbyggere er San Fernando den største av landets to byer.[1]

Oljehavnen Pointe-à-Pierre ligger nord for San Fernando og et stykke sør for byen ligger Point Fortin som har en stor utskipingshavn for landets gassproduksjon. Nord i landet ligger havnen Templadora som er omlastingshavn for bauxitt og alumina fra Guyana og Surinam, der utvinningen foregår inne i landet og større skip ikke kan lastes fulle på grunn av dybdeforhold i elvene Demerara og Paramas. Råvarene sendes videre til aluminiumsverk blant annet i USA, Canada og Europa.

Trinidad og Tobago er kjent som opphavssted for steel band-musikk (oljefat omgjort til musikkinstrumenter), rosa flamingoer og asfaltsjøen Pitch Lake.

Navn[rediger | rediger kilde]

Staten har navn etter de to hovedøyene. Begge fikk angivelig navn av Kristoffer Columbus i 1498.[2]

Trinidad fikk navn etter det spanske ordet for treenighet. Det er forklart med at Columbus enten ankom på treenighetssøndagen, eller at han så tre fjelltopper som minte ham om treenigheten.[3] Arawakene kalte øya Iere, kolibri.[4]

Navnet Tobago sies å stamme fra haitisk tambaku, pipe, men er også forklart som å komme fra ordet for tobakk, tabaco.[5][6] Bakgrunnen skal da ha vært at Columbus hadde merket seg innbyggernes tobakksrøyking. Det antas ofte at ordet tobakk kommer fra tainoenes ord for tobakk, men opphavet er spansk tabaco.[7] I spansk eksisterte ordet før Columbus' sjøferder til den nye verden og kan gå tilbake til arabisk.[8] Språkene i det karibiske området hadde ved spanjolenes ankomst helt forskjellige ord for tobakk.[7]

Columbus mente å ha sett to øyer da han forlot Trinidad i august 1498.[7] Han kalte dem Asumpción og Concepción. Sannsynligvis var det bare ei øy, Tobago, han hadde sett. Navnet Tobago dukker opp fra 1511 på spanske kart og i spanske dokumenter.[7] Skrivemåten varierte innenfor og mellom de ulike europeiske språkene. På 1500- og 1600-tallet dannet det seg en oppfatning om at spanjolene lærte å dyrke tobakk av indianerne på Tobago.[7] Kanskje ble navnet Tobago hengende ved øya fordi den fra sjøen kan se ut som formen på en sigar.[7]

Kalinaindianerne (fastlandskaribene) kalte øya Urupaina, som betyr stor snegl.[7] Midt på 1600-tallet skrev en fransk misjonær at kalinagoindianerne (øykaribene) kalte den Aloubaéra, kanskje etter en slange i deres mytologi.[7]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Trinidad og Tobago ligger utenfor kysten av Sør-Amerika.

Landet består av to store øyer, Trinidad og Tobago, i det sørøstlige Karibia like utenfor kysten av Sør-Amerika. Øyene regnes som de sørligste av De små Antiller, men geologisk utgjør øyene en del av Sør-Amerika. Pariabukta i vest skiller landet fra Venezuela. Fjellrekken nord på Trinidad og på Tobago ligger i forlengelsen av Cordillera de la Costa i Venezuela.[9]

Avstanden til kysten av Venezuela er 11 km på det smaleste.[10] Sundet mellom Trinidad og Venezuela i nord kalles Dragon's Mouth eller Bocas del Dragón. I sør forbinder det smale sundet Serpent's Mouth eller Boca de la Serpiente Pariabukta med Columbus-stredet, farvannet mellom Trinidad og det søramerikanske fastlandet.

Guyanastrømmen, overflatehavstrømmen som er en gren av Den sørlige ekvatorialstrømmen, fører havvann fra sørøst mot Trinidad og Tobago. Ved Trinidad deler strømmen seg. Den nordlige hoveddelen går mot Tobago og fortsetter derfra vestover i Det karibiske hav. En sørlig del strømmer gjennom Columbus-stredet og Serpent's Mouth og inn i Pariabukta. I regntiden får strømmen tilført ferskvann fra utløpet av Orinoco slik at saltinnholdet i bukta går sterkt ned.[11]

Trinidad[rediger | rediger kilde]

Trinidad er den største øya med rundt 4800 km².[10] Utenfor nordvestspissen av Trinidad ligger en rekke små øyer som strekker seg mot Pariahalvøya i Venezuela: Monos, Huevos og Chacachacare. Sørvest på Trinidad strekker Cedroshalvøya seg vestover med Icacos Point som sørvestligste punkt. Holmen Soldado Rock ligger ca. 10 km vest av halvøya.[12]

Det er tre fjell- og høydedrag på øya, det høyeste i nord, det laveste i sør. Northern Range som strekker seg fra øst til vest nord. Høyeste punkt er Aripo (også kalt El Cerro del Aripo) på 940 moh.[10] Midt på Trinidad går Central Range diagonalt over øya i retning fra sørvest til nordøst. Høyeste punkt her er Tamana på 308 moh.[10] I sør danner en rekke lave åser Southern Range.

Nariva Swamp ligger på østkysten av Trinidad

Ortoire i sør og Caroni i nord er de lengste elvene. Caroni Swamp dannes der elva Caroni renner ut i Pariabukta sør for hovedstaden Port of Spain. Et annet viktig våtmarksområde er Nariva Swamp. Det dekker et område på 11 343 hektar på østkysten av Trinidad og er landets største ferskvannssump.[13] Northern Range har mange fosser. De mest kjente er Blue Basin Falls og Maracas Falls. Begge har et fall på 91 meter.[10]

På øst- og vestkysten finnes det mangroveskog.[9] Det er korallrev ved nordøstkysten.[9]

Det er olje- og gass i grunnen på og ved Trinidad og disse har satt sitt preg på naturgeografien. Pitch Lake sørvest på øya ved La Brea er en naturlig asfaltsjø dannet av olje som lekker opp fra grunnen. Asfaltsjøen har en maksimal dybde på 80 meter dekker en flate på 40 hektar.[14] Gass og vann presser seg opp til overflaten og skaper muddervulkaner. Devil's Woodyard er en kjent slik.[10]

Tobago[rediger | rediger kilde]

Tobago ligger ca. 30 km nordøst for Trinidad.[10] Øya har et areal på omkring 115 km².[10] Den domineres av Main Ridge som går fra sørvest til nordøst. Fjellene har en høyde på rundt 550 moh.,[10] med 576 moh. som høyeste punkt.[9] Fjellene flater i sørvest ut mot et korallplatå.[10] Sørvestkysten har mangrove.[9]

Utenfor kysten i sørvest ligger Buccoo-revet, fem flate korallrev som omgir lagunen Bon Accord.[15]

Little Tobago og andre småøyer ligger ved nordøstenden av Tobago.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Øyene ligger nær fastlandet og plante- og dyrelivet bærer preg av det. Guyanastrømmen bringer med seg plante- og dyreliv mot Trinidad, slik som kaimaner, øgler, slanger og ferskvannsskilpadder.[11] Plante- og dyrefamiliene fra Guyanaregionen og det østlige Venezuela er å finne også på Trinidad og Tobago.[9] Det er lav grad av endemisme. To av de 521 landlevende Virveldyrartene er endemiske, mens 2,1 % av de 6600 frøplantene er endemiske. Ingen av de 42 ferskvannsartene er endemiske.[9]

Klima[rediger | rediger kilde]

Det er mindre nedbør fra midten av januar til mai.[9] Øyene ligger sør for det atlantiske orkanbeltet og landet er mindre utsatt for orkaner enn andre karibiske land.[9]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1851 82 978
1861 99 848 +20,3%
1871 126 692 +26,9%
1881 171 179 +35,1%
1891 218 381 +27,6%
1901 273 899 +25,4%
1911 333 552 +21,8%
1921 365 913 +9,7%
1931 412 783 +12,8%
1946 563 222 +36,4%
1960 834 350 +48,1%
1970 945 210 +13,3%
1980 1 079 791 +14,2%
1990 1 213 733 +12,4%
2000 1 262 366 +4,0%
2011 1 328 019 +5,2%
Kilde: Folketelling 2011[16]

Landet opplevde betydelig befolkningsvekst i andre halvdel av 1800-tallet. Fra 1871 til 1881 vokste befolkningen med 3 % per år.[17] Etter andre verdenskrig var befolkningen økt til over 500 000 og i 1980 var befolkningen på over én million.

Befolkningsutviklingen har vært påvirket av utvandring. Mellom 1960 og 1980 utvandret omkring 175 000.[18] Utvandringen fortsetter i hovedsak til USA, Canada og Storbritannia.[16] Flere kvinner enn menn utvandrer.[18]

Ved folketellingen i 2011 var 3,7 % av befolkningen innvandrere. 55,6 % av innvandrerne kom fra andre land i Karibia, særlig Grenada, Guyana og Saint Vincent og Grenadinene.[19]

Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Befolkningen har blandet opphav som gjenspeiler landets kolonihistorie med slaveri og kontraktsarbeid. Ved folketellingen i 2011 hadde 35,4 % av befolkningen indisk opphav, mens 34,2 % var av afrikansk avstamning. 7,7 % var av blandet indisk-afrikansk opphav, mens 15,2 % var av annen blandet avstamning.[20]

Mens befolkningen på øya Trinidad gjenspeiler mangfoldet av befolkningsgrupper i landet som helhet, er situasjonen en annen på naboøya Tobago, der 85,2 % av befolkningen er av afrikansk avstamning.[21]

Språk[rediger | rediger kilde]

Engelsk er offisielt språk.[10] Dagligspråket er et kreolspråk basert på engelsk.[22]

Engelsk har vært offisielt språk siden 1823, men fransk-kreolsk var i utbredt bruk til mot slutten av 1800-tallet.[23] I noen områder på Trinidad var fransk-kreolsk enerådende til 1940-årene og mange eldre var tospråklige til 1960-årene. Engelsk-kreolsk vant først innpass i byene. Med skolegang for bredere lag av befolkningen og utbredelsen av aviser, overtok engelsk i løpet av 1920-årene som språket for offisielle sammenhenger.[24] Historisk har spansk og bhojpuri også vært benyttet på Trinidad.[25]

På Tobago har engelsk og engelsk-kreolsk dominert, slik at det oppsto forskjeller i de engelskbaserte kreolspråkene på de to øyene.[26]

I 1975 ble trinidadengelsk offisielt anerkjent og det fikk innpass i undervisningen i skolen. Etter dette er språket også benyttet i radio og fjernsyn.[22]

Religion[rediger | rediger kilde]

Trossamfunn på Trinidad og Tobago (2011)[27]
Katolisisme
  
21,6%
Hinduisme
  
18,2%
Pinsebevegelsen, evangelikalisme og Full Gospel
  
12,0%
Anglikanisme
  
5,7%
Spirituell baptisme
  
5,7%
Islam
  
5,0%
Sjuendedagsadventisme
  
4,1%
Presbyterianisme, kongregasjonalisme
  
2,5%
Jehovas vitner
  
1,5%
Orisha
  
0,9%
Baptisme
  
0,7%
Brødre
  
0,3%
Andre
  
7,5%
Ingen
  
2,2%
Ikke oppgitt
  
11,1%

Kristendommen er største religion, mens 18,2 av befolkningen tilhørte hinduismen og 5 % islam ved folketellingen i 2011.[27]

Blant de kristne var Den katolske kirke det største kirkesamfunnet med 21,6 % av befolkningen.[27] Pinsebevegelsen og evangelikalsk kristendom med Full Gospel har vært i sterk vekst og mer enn doblet sin tilhengerskare fra 2001 til 2011. I 2011 tilhørte 12 % av befolkningen slike kirker. Også sjuendedagsadventistene og baptistene har opplevd vekst. Andelen metodister, anglikanere og presbyterianere/kongregasjonalister falt fra 2001 til 2011.[27]

Ved folketellingen i 2011 tilhørte 5,7 % den synkretistiske religionen spirituell baptisme og 0,9 % tilhørte orisha.[27]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Landets forsvarsstyrke, Trinidad and Tobago Defence Force, ble grunnlagt i 1962. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[28]

Trinidad and Tobago Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et luftforsvar. Hærstyrkene består av to infanteribataljoner, en ingeniørbataljon og en støttebataljon. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 5 126 mann (2010).[29]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 19,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,70 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 14,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2004 3,5 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 8,0 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 10,0 % 2002, UN Statistics
Handelsbalanse 2004 1,99 mrd US$ 2004, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 5,40 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1,45 mrd US$ 2004, UNDP Database
Utviklingshjelp
BNP per innb 11.311 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Høytider og fridager[rediger | rediger kilde]

Offentlige fridager[rediger | rediger kilde]

Landet har fjorten offentlige fridager.[30] Dersom en bevegelig høytidsdag faller på en søndag, er påfølgende mandag offentlig fridag. Skulle to offentlige fridager havne på samme dato, blir påfølgende dato også fridag.[30]

Første nyttårsdag er den første fridagen i kalenderen. Flere av de faste fridagene er knyttet til forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner. Fem offentlige helligdager er hentet fra den kristne høytidskalenderen. I påsken er langfredag og andre påskedag offentlige fridager. Kristi legemsfest er også offentlig fridag. I julen første juledag og andre juledag er offentlige fridager. Det er én offentlig fridag fra den muslimske høytidskalenderen og én fra den hinduistiske. Begge er bevegelige helligdager: Id al-fitr, slutten på fastemåneden ramadan, og divali, lysfesten i hinduismen. 30. mars er den spirituelle baptismens frigjøringsdag, til minne om at forbudet mot denne synkretistiske religionen, innført i 1917, ble opphevet 30. mars 1951. Merkedagen ble innført som offentlig fridag i 1996.[31]

30. mai er minnedag for indernes ankomst. De første kontraktsarbeiderne fra India ankom i 1845. Denne dagen ble gjort til offentlig fridag i 1994.[32] 19. juni markeres som arbeidernes dag. Datoen er valgt til mine om arbeideruroen i 1937. Den regnes som arbeiderbevegelsens fødsel.[33] Avskaffelsen av slaveriet feires med offentlig fridag 1. august. Dette var datoen i 1834 da slaveriet ble avskaffet i det meste av det britiske imperiet. Frigivelsesdagen ble gjort til offentlig fridag i 1985.[34] Uavhengighetsdagen feires 31. august, mens 24. september er republikkdagen.[35] Den første av disse feirer dagen for uavhengigheten fra Storbritannia i 1962. Den andre er til minne om at Trinidad og Tobago gikk over til å bli republikk 1. august 1976. Dagen feires 24. september, som er datoen da parlamentet første gang møtte under den nye, republikanske grunnloven.[36]

Festivaler og høytider[rediger | rediger kilde]

Fra karnevalsfeiringen i 2015

I tillegg til de offentlige fridagene markeres en rekke andre høytider og festivaler.

Karnevalet er særlig kjent. Fra 1783 til 1838 var karnevalsfeiringen dominert av den hvite overklassen. Det ble holdt fester og maskeradeball. Afrikanere og fargede hadde forbud mot å delta i gatefester. Den første gateparaden ble holdt i 1839.[37] Avskaffelsen av slaveriet førte til at også den afrikanskættede befolkningen kunne delta i karnevalsfeiringen. I 1957 ble Carnival Development Committee etablert for å gjøre karnevalet til en organisert, nasjonal festival ledet av myndighetene.[38] De fleste forretninger holder stengt mandag og tirsdag i karnevalet, selv om dette ikke er offentlige fridager.[30] Karnevalstiden er høysesong for turister.[39]

En annen høytid av betydning er hosay.[40] Dette er en høytid som ble brakt til landet av indiske kontraktsarbeidere. Utgangspunktet var den muslimske feiringen av muharram, men utviklet seg til en høytid der både muslimer og hinduer deltar. Den første kjente markeringen av hosay fant sted i 1847. Hosay varer i tolv dager.[41]

Tobago Heritage Festival går over to uker i slutten av juli og fram til frigivelsesdagen 1. august.[42] Festivalen, som feirer kulturarven på øya Tobago, ble første gang holdt i 1987.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Fotballandslaget kvalifiserte seg til VM i Tyskland 2006. Landet var det minst folkerike som deltok i mesterskapet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census. Demographic Report, Central Statistical Office, 2012, tabell 1.3 s. 5.
  2. ^ John Everett-Heath: Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2010, s. 525 og 531.
  3. ^ Adrian Room: Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 382.
  4. ^ Everett-Heath 2010, s. 531.
  5. ^ Everett-Heath 2010, s. 525.
  6. ^ Room 2006, s. 377.
  7. ^ a b c d e f g h Arie Boomert: «Names for Tobago», Journal de la société des américanistes, bind 87, 2001, s. 339–349.
  8. ^ Yann de Caprona: Norsk etymologisk ordbok. Tematisk ordnet, Oslo: Kagge Forlag, 2013, s. 313.
  9. ^ a b c d e f g h i Christopher K. Starr: «Trinidad og Tobago», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 926–929.
  10. ^ a b c d e f g h i j k «Trinidad and Tobago», Britannica Academic, Encyclopædia Britannica.
  11. ^ a b Boomert, Arie: The indigenous peoples of Trinidad and Tobago from the first settlers until today, Leiden: Sidestone Press, 2016, s. 3.
  12. ^ «Soldado Rock», BirdLife International. Lest 5. februar 2017.
  13. ^ Nariva Swamp, Institute of Marine Affairs.
  14. ^ «Pitch Lake», Britannica Academic, Encyclopædia Britannica.
  15. ^ «Buccoo Coral Reef», Britannica Academic, Encyclopædia Britannica.
  16. ^ a b Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 3.
  17. ^ Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 2.
  18. ^ a b Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 21–22.
  19. ^ Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 23–24.
  20. ^ Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 15.
  21. ^ Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 16.
  22. ^ a b Susanne Mühleisen: «Trinidad English Creole», i Michaelis, Susanne Maria & Maurer, Philippe & Haspelmath, Martin & Huber, Magnus (red.): Atlas of Pidgin and Creole Language Structures Online, Leipzig: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology., 2013.
  23. ^ Lise S. Winer: Trinidad and Tobago, (Varieties of English around the world), Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company, 1993, s. 3 og 9.
  24. ^ Winer 1993, s. 10.
  25. ^ Winer 1993, s. 9–10.
  26. ^ Winer 1993, s. 10–11.
  27. ^ a b c d e Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 17–18.
  28. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.
  29. ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.
  30. ^ a b c «Official Public Holidays 2017», ttconnect. Lest 10. februar 2017.
  31. ^ «Spiritual Baptist Liberation Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  32. ^ «Indian Arrival Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  33. ^ «Labour Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  34. ^ «Emancipation Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  35. ^ «Independence Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  36. ^ «Republic Day», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.
  37. ^ «Carnival », National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.
  38. ^ «Carnival in the twentieth century», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.
  39. ^ «Trinidad and Tobago looks to tourism», Oxford Business Group, 29. mai 2016 . Lest 11. februar 2017.
  40. ^ «Hosay», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.
  41. ^ «The Hosay Festival», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.
  42. ^ «Tobago Heritage Festival», National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


geografistubbDenne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)