Hymne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hymne (fra gresk ύμνος) betyr lovsang og betegnet i antikken en enkel høystemt lovprisning av guder eller mennesker. Begrepet brukes i kirkemusikk om en lov- eller takkesang til Guds ære.[1] Paulus’ oppfordring til efeserne: ”og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde!” (Ef. 5:19) viser at hymnen ble tatt i bruk allerede hos den første generasjon kristne.

I oppfordringen bruker Paulus hymner sammen med salmer (ψαλμόις) og sanger (ώδαις). Antakelig utgjorde de en enhetlig sangform som var karakteristisk i den urkristne menigheten.

En av årsakene til at det er vanskelig å skille mellom formene er at de til dels brukes om hverandre i Septuaginta for å gjengi de samme hebraiske ord som knyttes til det gamle testamentets salmer.[2]

I forbindelse med påskemåltidet ble Hallel-salmene (Salmene 113-118) sunget. Når dette beskrives av Matteus (Matt. 26:30) og Markus (Mark. 14:26) brukes verbet hymnesantes (ύμνήσαντες) som egentlig kan oversettes ”hymnesynge”. Dette viser at hymne kan forstås relativt vidt og beskrive kristen sang i sin alminnelighet.

Ambrosius (339 -397) skal ha fornyet den liturgiske sang, og ca. 40 salmer går under Ambrosius’ navn, men ikke alle disse kan føres tilbake til ham. Kun 14 regnes som 100% autentiske. Til og med den såkalte ambrosianske lovsang ”Te deum laudamus” (O store Gud vi lover deg) er ikke diktet av Ambrosius, men har ukjent opprinnelse.

Hymne blir videre benyttet om nasjonalsanger (f. eks. Hymne til den russiske føderasjonen). I nyere musikk blir begrepet brukt om et større anlagt festlig verk for kor og orkester eller om resultatet av en vellykket jamsession som i Oscar Peterson’s ”Hymn to Freedom”.

Den tverrvitenskapelige fagdisiplin som gjennom historiske og analytiske studier arbeider med den kristne sangen kalles hymnologi. Hymnologi er ikke en selvstendig universitetsdisiplin, men det finnes et forskningsnettverk for nordiske hymnologer tilknyttet Nordisk institutt for hymnologi (Nordhymn).

Se også[rediger | rediger kilde]

Lenker[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon
  2. ^ A. Berg (red): Studie Bibelen