Koufonisia
| Koufonisia | |||
|---|---|---|---|
| Κουφονήσια | |||
 Bukt nær Pori på Pano Koufonisi | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe / del av | Kykladene | ||
| Antall øyer | 3 | ||
| Areal | 26,025 km² | ||
| Høyeste punkt | – (114 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 366 (2001) | ||
| Befolkningstetthet | 14,06 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Koufonisia 36°34′N 25°22′Ø | |||
Koufonisia (gresk: Κουφονήσια) er et tidligere samfunn i øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Siden regjeringsreformen av 2011 er den en del av kommunen Naxos og de små Kykladene, som den er kommunal enhet av.[1] Koufonisia består av to hovedøyer, øvre og nedre Koufonisi; Pano Koufonissi og Kato Koufonissi. Førstenevnte er befolket og har turistfasiliteter mens sistnevnte er ubebodd og besøkes kun for en strandstripe.[2] I tillegg finnes en tredje øy, den ubefolkede Keros.
Koufonisia er lokalisert mellom Naxos og Amorgos. Hovedstaden heter Khora («byen») hvor de fleste aktiviteter for turistene er; butikker og restauranter. I 2011 ble det opprettet et lite folkeminnemuseum på stedet for en eldre akvedukt i sentrum av landsbyen. Den lille samlingen fokuser på øyas kulturarv i form av gjenstander, redskaper og et fotoarkiv.[3] Det bor 366 innbyggere på øya (2001).[4]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Det er tre versjoner for øyas navn. I henhold til den første, var Koufonisia det antikke navnet på havbukten mellom Koufonisia og Glaronisi. Det fulle navnet var faktisk «Koufos Limin», hvilket betyr lehavn og hvor skip kunne ankre opp. I henhold til den andre forklaringen ble dette navnet valgt på grunn av de mange grottene og sedimentene som finnes på øya. En tredje teori hevder at i tidligere tider var Pano Koufonisi kjent som «Fakousa» og Kato Koufonisi as «Pino».[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]- For øyenes arkeologi, se artikkel om Keros
I henhold til arkeologiske funn har Koufonisia vært befolket siden forhistorisk tid. Utgravninger i Epano Mili avdekket betydelige fra tidlig kykladisk sivilisasjon. En av de viktigste funnene fra denne perioden er en stekepanneformet kar med ni stjernestråler på seg, i dag utstilt på museet på Naxos. Undersøkelser av østkysten har avdekket levninger fra både hellenistisk som fra romersk tid.
I historiens gang har Koufonisia opplevd den samme skjebne som de øvrige øyene i Kykladene. Etter bysantinsk tid ble øy dominert av republikken Venezia og Det osmanske rike som for det meste av 1600-tallet kjempet om herredømmet over Egeerhavet. Beboerne på Koufonisia allierte seg ofte med grekere på Peloponnes eller med pirater, sistnevnte benyttet kanalen mellom Pano og Kato Koufonisi som et trygt ly. Den osmanske herredømmet varte fram til den greske uavhengighetskrigen, og øya ble sammen med de andre kykladiske øyene en del av den uavhengige greske staten i 1830.
Under aksemaktenes okkupasjon i tiden 1941–1945 var det vanskelige tider for øyboerne, men øya ble ikke direkte involvert i krigshandlingene. Etterkrigstiden var de opprinnelig rundt 1000 innbyggerne, men mange av dem utvandret til Athen for å finne arbeid. Det gikk skip til Iraklia hver åttende dag, og det var kun en lege som dekket øyene i de små Kykladene, og med dårlig vær måtte beboerne unnvære lege. Fiske var hovedinnkomsten, og med kjøleskap og billige motorbåter ble fiskeaktivitetene enklere og de kunne selv frakte fangsten til Athen eller Naxos hvor fortjenesten var god.[5]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Koufonisia betstår av tre øyer: Kato (nedre) og Pano (øvre) Koufonisi, og Keros som alle tilhører øykomplekset de små Kykladene innenfor den øygruppen Kykladene. Geografisk er de lokalisert på sørøstsiden av Naxos og på vestsiden av Amorgos. Ubefolkede Keros er et beskyttet arkeologisk område hvor et stort antall gjenstander fra den tidlige kykladiske kulturen har blitt avdekket på 1900-tallet.
Kato (nedre) Koufonisi er lokalisert ved siden av Pano Koufonisi, Keros og enda en øy, Skhinousa. Den har et areal på 4,3 km² og er hovedsakelig ubebodd, skjønt det eksisterer noen få rurale hus og en liten kirke for Panagia (Guds Mor) som er bygd på toppen av ruiner fra antikken. Kun fiskere og turistbåter ankrer opp i en liten havn.
Pano (øvre) Koufonisi er den miste og tettest befolkede av de kykladiske øyene. Den et areal på 3.5 km² og 366 innbyggere (2001). Den fremste aktiviteten er fiske, men i de siste tiårene har turisme blitt stadig viktigere. Den hvite vindmøllen på østsiden av havnen ønsker besøkende velkommen. Sandstrendene er det som tiltrekker besøkende da infrastrukturen for turister har kun blitt utbygd de siste tiåret. Det har dog bidratt til å bevare øya relativt uforstyrret. Bosetningen i Khora på sørvestkysten er preget av typisk kykladisk arkitektur; malt i hvitt og blått. Interiøret av et typisk hus består av tre rom, et soverom, et kjøkken og et stort oppholdsrom. Taket, kjent som steosa, ble tradisjonelt gjort av halm, tre og jord.
Naturvern
[rediger | rediger kilde]Pano Koufonisi er en del av Natura 2000-området GR4220013 Mikres Kyklades: Irakleia, Schinoussa, Koufonisia, Keros, Antikeri kai thalassia zoni (Μικρές Κυκλάδες: από Κέρο μέχρι Ηράκλεια, Σχοινούσσα, Κουφονήσια, Κέρος, Αντικέρι και θαλάσσια ζώνη).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
- ^ Koufonisia
- ^ Museum
- ^ De Facto Polulation of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001 Arkivert 31. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.
- ^ a b Information about the history of Koufonisia
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Koufonisia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder fra Koufonisia
