Katerina Sakellaropoulou
| Katerina Sakellaropoulou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1956[1][2] (67 år)Thessaloniki[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, jurist, president | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (–1978) (akademisk grad: Bachelor of Laws, studieretning: juss)[1][2] Université Panthéon-Assas[3] Arsakeia - Tositseia Schools (–1974)[4] | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Hellas[5] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2020)[6]
Frelserens orden Æresordenen Velgjørenhetens orden Føniksordenen Makarios IIIs orden Nilens orden 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2022)[7] Leopoldsordenen Det hvite dobbeltkorsets orden Ordenen for enestående tjenester Stara Planina-ordenen Den nasjonale fortjenstorden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Katerina Sakellaropoulou (gresk: Κατερίνα Σακελλαροπούλου, født 30. mai 1956 i Thessaloniki) er en gresk jurist og dommer som 13. mars 2020 ble Hellas’ president. Hun var første kvinnelige justitiarius i statsrådet, den høyeste domstolen i forvaltningssaker, og landets første kvinnelige president.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Sakellaropoulou studerte juss og fullførte studiene ved Universitetet i Athen i 1978.[8] Hun har også studert i Frankrike, der hun konsentrerte seg om forfatnings- og forvaltningsrett ved Université Panthéon-Assas.
I 1982 ble hun dommer i statsrådet, den høyeste domstolen i forvaltningssaker. Etter å ha steget i gradene i denne domstolen, ble hun i oktober 2018 domstolens justitiarius. Sakellaropoulou var første kvinne i dette embetet.[9]
Sakellaropoulou støtter borgerrettigheter og er opptatt av miljøsaker og minoritetsrettigheter.[10] Sakellaropoulou underviste fra 2004 til 2014 i miljørett ved den greske dommerskolen og har vært leder for den greske foreningen for miljørett.[11]
I januar 2020 ble hun nominert til vervet som Hellas’ president av statsminister Kyriakos Mitsotakis fra det konservative partiet Nytt demokrati.[9] Opposisjonspartiene SYRIZA og Kinima Allagis støttet nominasjonen.[10] Parlamentet valgte henne til president 22. januar 2020 med 261 av 300 stemmer.[12] Hun ble innsatt i presidentembetet 13. mars 2020 og ble landets første kvinnelige president.[13] Sakellaropoulou overtok etter Prokopis Pavlopoulos.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Ethnos, «Κατερίνα Σακελλαροπούλου: Η πρώτη γυναίκα υποψήφια ως Πρόεδρος της Δημοκρατίας», arkiveringsdato 15. januar 2020, arkiv-URL archive.ph, verkets språk gresk, utgitt 15. januar 2020, besøkt 15. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kathimerini, «Ποια είναι η Κατερίνα Σακελλαροπούλου», arkiveringsdato 15. januar 2020, arkiv-URL archive.ph, verkets språk gresk, utgitt 15. januar 2020, besøkt 15. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ BiblioNet, BiblioNet forfatter-ID 116852, besøkt 18. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.presidency.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.presidency.gr, besøkt 27. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ quirinale.it, Quirinale ID 363557, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prezidentka sa stretla s gréckou prezidentkou a premiérom», verkets språk slovakisk, utgitt 6. september 2022, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Head of Greece's top administrative court nominated for next president». Kathimerini (engelsk). 15. januar 2020. Besøkt 19. januar 2020.
- ^ a b «Greek PM taps top female judge as country's president». Reuters (engelsk). 15. januar 2020. Besøkt 19. januar 2020.
- ^ a b Smith, Helena (16. januar 2020). «Progressive judge to become Greece's first female president». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. januar 2020.
- ^ «Mitsotakis nominates Katerina Sakellaropoulou for President of the Hellenic Republic». Greek City Times (engelsk). 16. januar 2020. Besøkt 19. januar 2020.
- ^ «With a nod from Parliament, Greece gets first female president». Kathimerini (engelsk). 22. januar 2020. Besøkt 22. januar 2020.
- ^ «Greece Swears in First Female President, No Handshakes Amid Coronavirus». The New York Times (engelsk). 13. mars 2020. ISSN 0362-4331. Besøkt 13. mars 2020.[død lenke]