Hopp til innhold

Athos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Athos
Høyde 2 033 meter
Primærfaktor 2 012 meter
LandHellas
Kart
Athos
40°09′30″N 24°19′38″Ø

Athos (gresk: Όρος Άθως) er et fjell og en halvøy i Makedonia i det nordlige Hellas kalt Άγιον Όρος (Agion Oros, «hellig fjell»). I klassisk tid ble halvøya kalt Ακτή (Akte). Politisk er den kjent i Hellas som den autonome klosterstaten til det hellige fjell. Stedet er oppført på listen over verdensarv og er hjemmet til 20 ortodokse klostre som utgjør en autonom teokratisk stat innenfor republikken Hellas. Åndelig ligger Athos direkte under lovgivningen til det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel.

Halvøya er den østligste «foten» av den større Khalkidiki–halvøya. Athos strekker seg 60 km ut i Egeerhavet med en bredde på mellom syv og tolv kilometer og dekker et område på rundt 390 km². Fjellet Athos og dets bratte sider med tett skog reiser seg til 2033 moh. Farvannet rundt enden av halvøya kan være farlig.

Selv om halvøya er forbundet med fastlandet, kan den bare nås med båt. Antallet besøkende er begrenset, og alle må ha spesialtillatelse før de ankommer til Athos. Bare menn slippes inn i området, og ortodokse kristne blir prioritert. Der er religiøse vakter som ikke er munker, som assisterer munkene. Alle andre som ikke er munker, er påkrevd å leve i halvøyas hovedstad Karyes. Dagens befolkning er rundt 135 innbyggere.

En spesiell tradisjon på Athos er at barn og kvinner og alle husdyr av hunkjønn, bortsett fra katter, ikke har adgang til området.[1]

Helgenen Pajisij Velitsjkovskij levde som munk på Athos og var en sentral skikkelse i den ortodokse kirken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Damm, Inge. «Kvinner - ingen adgang». Illustrert Vitenskap (nr.11/2002, side 56-59). Arkivert fra originalen 5. juli 2007. Besøkt 15. september 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]