Amerikansk dollar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dollar
Dollar
Amerikanske dollarsedler, kjent som Federal Reserve Notes
Land: Amerikas forente stater
Delt i: 100 cent
Valutakode: USD
Kurs: 6.1185 NOK = 1 USD (Feb-14)[1]

Amerikansk dollar er valutaen i USA. Valutakoden er USD. Den har også et eget symbol, $, og skrives ofte US$. Den kalles ofte i amerikansk dagligtale for bucks.

I 1995 var over 380 milliarder amerikanske dollar i omløp, og i april 2004 hadde dette økt til nesten 700 milliarder. Amerikansk dollar er også i utstrakt bruk som alternativ valuta utenfor USA, spesielt i land der den lokale valutaen er ustabil på grunn av høy inflasjon., og opp mot to tredjedeler av valutaen er i sirkulasjon utenfor landet. I enkelte stater har bruken av amerikanske dollar blitt så utbredt at den har blitt landets de facto valuta.

USA er kun én av mange stater som har en valuta kalt dollar.

En dollar er delt i 100 cent (¢). Det finnes også en annen oppdeling, der dollaren deles i tusen mills. Denne enheten brukes i forbindelse med utskrivning av skatter, men det har aldri vært utstedt mynt pålydende et antall mills.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at representanter for tretten amerikanske kolonier (senere stater) hadde skrevet under USAs uavhengighetserklæring i Philadelphia den 4. juli 1776 og med dette annonsert den nye staten USA var det behov for et eget pengesystem og et myntverk. Den nyvalgte presidenten, George Washington, ba sin utenriksminister Thomas Jefferson om å ta tak i saken. Jefferson tok kontakt med smeden John Harper som den 13. juli 1792 leverte de første 1500 half dimes, eller disme som de også ble kalt, i sølv.

Dollartegnet $[rediger | rediger kilde]

Symbolet $, vanligvis skrevet før den numeriske beløpet, brukes til amerikanske dollar (så vel som for mange andre valutaer). Noen forskere hevder at dollartegnet $, som er det vanligste symbolet for dollaren, stammer fra de spanske sølvmyntene i valøren 8 reales som var vanlige i Nord-Amerika før dannelsen av de Forente stater. På disse myntene ble tallet åtte skrevet som bokstaven S med en eller to loddrette streker, som igjen kom fra det spanske riksvåpenet, som de to Herkulesstøttene og mottoet Non plus ultra skrevet i formen av en S.

Andre hevder at dollartegnet er en forenklet versjon av initialene US - United States - skrevet oppå hverandre. Dette er ganske lite trolig da dollartegnet ble brukt av spanjolene før USA eksisterte.[2][3][4][5]

Den mest sannsynlige forklaringen er at tegnet var et resultat av utviklingen av forkortelsen "ps" for peso sent i det 18. århundre der p og s etterhvert kom til å skrives over hverandre og dermed gi opphav til $.[4][5]

Navn[rediger | rediger kilde]

Ordet dollar stammar fra det tyske ordet thaler og tilsvarer det norske ordet daler.[6] I begynnelsen av 1500-tallet ble det funnet store mengder sølv i Joachimsthal i Böhmen. Av dette sølvet ble det produsert mengder av sølvmynt som gikk under navnet Joachimsthaler, som senere ble forkortet til thaler.

I USA har myntene egne navn. For 1 ¢ og 5 ¢ er navnene uoffisielle, disse myntene er i kun merket one cent og five cents istedet for henholdsvis penny og nickel. For de høyere valørene er navnene offisielle, for eksempel er 10¢-mynten merket one dime.

Ordet penny (plural: pennies, ikke pence) er spesifikt for 1¢-mynten, så å si "25 pennies" betyr 25 encentmynter, ikke hvilke 25 cent som helst.

Sedler og mynter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Federal Reserve Notes og Amerikanske dollarmynter

Mynter blir slått av United States Mint, mens dollarsedler har blitt trykket av Bureau of Engraving and Printing for the Federal Reserve siden 1914. De var den første tiden i stort format, men størrelsen ble redusert i 1928. Dette var tidligere enn i mange andre land, og det er ikke kjent hvorfor man begynte med mindre størrelser; en logisk gjetning er at det er knyttet til kostnader for papir og trykking.

I 1946 sluttet man å trykke sedler pålydende mer enn 100 dollar. Gjennom tiden har det vært trykket sedler pålydende 500, 1000, 5000, 10 000 og 100 000 dollar. Disse ble for det meste brukt i transaksjoner mellom banker og i organisert kriminalitet. Det var sistnevnte bruksområde som fikk Richard Nixon til å trekke inn alle sedler pålydende mer enn 100 dollar i 1969. Verdier som nå er i sirkulasjon er, i tillegg til 100 dollar, 50, 20, 10, 5 og 1 dollar. Det finnes også 2 dollar-sedler, men disse er svært lite brukt.

Av mynter i normal sirkulasjon finner man 1¢ (penny), 5¢ (nickel), 10¢ (dime) og 25¢ (quarter). Det finnes også mer sjeldne 50¢ (half dollar) og 1 dollar-mynter. Myntene har ikke verdien preget med tall, men med ord.

Valører[rediger | rediger kilde]

Sedler[rediger | rediger kilde]

Valør Advers Revers Portrett Første
utgave
Nyeste
utgave
$ 1 En-dollarseddel, advers En-dollarseddel, revers George Washington 1963 2013
$ 2 To-dollarseddel, advers To-dollarseddel, revers Thomas Jefferson 1976 2013
$ 5 Fem-dollarseddel, advers Fem-dollarseddel, revers Abraham Lincoln 2006 2013
$ 10 Ti-dollarseddel, advers Ti-dollarseddel, revers Alexander Hamilton 2004 2013
$ 20 Tjue-dollarseddel, advers Tjue-dollarseddel, revers Andrew Jackson 2004 2013
$ 50 Femti-dollarseddel, advers Femti-dollarseddel, revers Ulysses S. Grant 2004 2009
$ 100 Hundre-dollarseddel, advers Hundre-dollarseddel, revers Benjamin Franklin 2009 2009

Utgåtte seddelvalører[rediger | rediger kilde]

Valør Portrett
$ 500 William McKinley
$ 1 000 Grover Cleveland
$ 5 000 James Madison
$ 10 000 Salmon P. Chase
$ 100 000 Woodrow Wilson

$ 100 er den høyeste valøren som fortsatt trykkes. De siste sedlene med høyere valør ble siste gang trykket i 1946 og gikk ut av sirkulasjon i 1969. Begrunnelsen for dette var at de kun ble brukt av finansinstitusjoner og av kriminelle organisasjoner. $ 100 000 ble kun trykket i 1934, og ble kun benyttet i transaksjoner mellom finansinstitusjoner. Seddelen kom aldri i alminnelig sirkulasjon.

$ 2 er relativt uvanlige i sirkulasjon, og $50 og $100 begynner også å bli mer uvanlige ettersom amerikanske minibanker kun gir ut $20-sedlar. Flere bensinstasjoner, kisker og hurtigmatrestuaranter har flere steder sluttet å ta imot sedler større enn $20 eller $50.

Mynter[rediger | rediger kilde]

Mynt Valør Navn Farge Portrett
Penny 1 ¢ penny kopper Abraham Lincoln
Nickel 5 ¢ nickel sølv Thomas Jefferson
Dime 10 ¢ dime sølv Franklin D. Roosevelt
Quarter 25 ¢ quarter (dollar) sølv George Washington
Half dollar 50 ¢ half dollar sølv John F. Kennedy
Dollarmynt $ 1 dollar gull Sacagawea

50 ¢ og $ 1 er relativt uvanlige, men $ 1 har etterhvert blitt vanligere. En eldre sølvfarget dollarmynt med Susan B. Anthony finnes også i sirkulasjon. Denne mynten ble upopulær på grunn av at den var altfor lett å blande sammen med 25¢-mynten.

Kurs[rediger | rediger kilde]

Norges Bank oppgir daglig valutakurser, deriblant USD. En amerikansk dollar koster pr. 2. september 2011 5.3851 NOK. I juni 2001 var kursen på hele 9,30 NOK, og har etter det vært stabilt synkende frem til 2008.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vekslingsdata fra Norges bank (Feb-14)
  2. ^ Cajori, Florian ([1929]1993). A History of Mathematical Notations (Vol. 2). New York: Dover, 15–29. ISBN 0-486-67766-4
  3. ^ Aiton, Arthur S. and Benjamin W. Wheeler (May 1931)."The First American Mint", The Hispanic American Historical Review 11 (2), 198 and note 2 on 198.
  4. ^ a b A History of the Dollar. New York: Columbia University Press. 1957. s. 56. 
  5. ^ a b "What is the origin of the $ Sign?", US Bureau of Engraving and Printing website
  6. ^ «etymologiebank.nl». etymologiebank.nl. Besøkt 5. mai 2013. 
  7. ^ Valutakurser for USD gjennom tidene

Se også[rediger | rediger kilde]

Nåværende USD vekslingskurser
XE.com: AUD CAD CHF EUR GBP JPY NOK