Hopp til innhold

Kykladene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kykladene
Νομός Κυκλάδων

Kart over Kykladene

LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
StatusPrefektur
Ligger vedEgeerhavet
HovedstadErmoupoli
Postnummer840–849
Retningsnummer228x0
Areal
  Totalt
Rangert som nr. 24
2 572 km²
Befolkning
  Totalt
Rangert som nr. 26
112 615 (2001ref)
Bef.tetthet43,8 innb./km²
Høyde o.h.1 008 meter
Provinser9
Bykommuner20
Landkommuner11
Kart
Kykladene
37°00′00″N 25°10′00″Ø

Kykladene (gresk: Κυκλάδες) er en gresk øygruppe i Egeerhavet, sørøst for fastlandet til Hellas og er et tidligere administrativt prefektur i Hellas. De er en av øygruppene som utgjør den egeiske arkipel. Navnet henviser til øyene rundt (κυκλάς) den hellige øya Delos.

Kykladene består av rundt 220 øyer, de viktigste er Amorgos, Anafi, Andros, Andiparos, Delos, Donousa, Ios, Iraklia, Kea, Kimolos, Kythnos, Milos, Mykonos, Naxos, Paros, Folegandros, Serifos, Sifnos, Sikinos, Syros, Skhinousa, Tinos og Santorini. De fleste mindre øyene er ubebodde.

Øyene er toppene av en undersjøisk fjellrekke, med unntak av de to vulkanske øyene Milos og Santorini. Klimaet er vanligvis tørt og mildt, men med unntak av Naxos er ikke jorda særlig fruktbar. Landbruksprodukter inkluderer vin, frukt, hvete, olivenolje og tobakk. Kykladene er det eneste prefekturet i Hellas som ikke har statlige motorveier. Alle veiene på øyene er sekundære eller provinsielle.

Den sene neolittiske og tidlig gresk bronsealderkulturen har fått navn etter øygruppen, kykladisk sivilisasjon. Det er mest kjent for de flate kvinnelige gudebildene som er skåret inn i den hvite marmoren på øyene. Dette skjedde århundrer før den store minoiske kulturen i midtre bronsealder oppsto lenger sør på Kreta. Disse figurene har dessverre blitt plyndret fra gravstedene for å tilfredsstille det ulovlige antikkmarkedet siden tidlig på 1900-tallet.

En særegen neolittisk steinalderkultur med elementer fra både Anatolia og det greske fastlandet oppstod vest i Egeerhavet før år 4000 f.kr., og var basert på emmerhvete, sauer og geiter, griser og tunfisk. Den spredde seg tilsynelatende med småbåter fra øy til øy.[1] Utgravinger som er gjort i Saliagos og Kefala (på Keos) med funn etter kobberarbeider. Hver av de små øyene i Kykladene kunne ikke opprettholde mer enn et par tusen innbyggere. Skjønt senhelladisk båtmodeller viser at femti menn ved årene kunne bli samlet fra de spredte samfunnene.[1] Da den meget organiserte palasskulturen oppstod på Kreta ble øyene i Kykladene stort sett ubetydelige, bortsett fra Delos, som beholdt sitt rykte fra arkaisk tid av være et hellig sted gjennom antikken og fram til innføringen av kristendommen.

Kykladene er hvor den innfødte greske kattearten, egeisk katt, har sin opprinnelse.

I de siste tiårene har Kykladene blitt stadig mer populære hos europeiske turister og fra andre land, og av den grunn har det oppstått problemer med erosjon, forurensning, og vannmangel.

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]
Kykladene ligger rundt Delos.

De første arkeologiske utgravningene på 1880-tallet ble fulgt av systematiske arbeid av den britisk skole i Athen og av greske Christos Tsountas som undersøkte gravsteder på flere av øyene i tidsrommet 18981899, og fremmet betegnelsen «kykladisk sivilisasjon». Interessen for dette området falt, men tok seg opp på midten av 1900-tallet da kunstsamlere begynte å konkurrere om kykladisk oldtidsfigurer med tilsynelatende moderne utseende som minnet om skulpturene som ble gjort av Jean Arp eller Constantin Brâncuşi. Flere steder ble plyndret på vandaliserende vis og en storstilt industri med forfalskninger oppsto. Sammenhengen som mange av disse kykladisk figurene sto i har blitt ødelagt og deres mening kan således neppe lenger bli fullstendig forstått.

Andre fengslende og mystiske objekter er de såkalte «kykladisk stekepannene». Mer nøyaktig arkeologi har avslørt et bredt omriss av en jordbruks- og sjøfarende kultur som hadde utvandret fra Anatolia i løpet av 5000-tallet f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser; mellom ca 3300–2000 f.Kr. da den ble i økende grad trukket inn i den stigende innflytelsen til den dominerende minoiske kulturen på Kreta. Kulturen på det greske fastlandet som var samtidig med kykladisk kultur kalles for helladisk kultur.

Administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Kykladene var tidligere et administrativt prefektur i Hellas, men som en del av Kallikratis-regjeringens refomer i 2011, ble prefekturet nedlagt og dets områder ble inndelt i ni regionale enheter innenfor regionen Sørlige egeiske øyer:

Prefekturet var inndelt i følgende kommuner og samfunn. Disse har også blitt reorganisert som følge av Kallikratis-reformen i 2011.

KommuneYPES-nummerSete (om forskjellig)PostnummerRetningsnummer
Amorgos3101840 0822850-2
Andros3103845 0022820-2
Ano Syros3105841 0022810-8
Drymalia3107Khalkeio Naxou843 0222850
Ermoupoli3109841 0022810-2
Exomvourgo3108Kampos842 0022850-5
Ios3112840 0122860-9
Kea3113Ioulis840 0222880-2
Korthio3115Ormos Korthiou845 0222820-6
Kythnos3117840 0622810-3
Milos3118848 0022870-2
Mykonos3119846 0022890-2
Naxos3120843 0022850-2
Paros3123844 0022840-2
Poseidonia3124841 0022810-4
Santorini3111847 0022860-2
Serifos3125840 0222810-5
Sifnos3127840 0322840-3
Tinos3129842 0022830-2
Ydrousa3130Gavrio845 0122820-7
Anafi3102840 0922860-6
Andiparos3104840 0722840-6
Donousa3106843 0022850-5
Folegandros3131840 1122860
Ia3121847 0222860-7
Iraklia3110843 0022870-7
Kimolos3114840 0422870-5
Koufonisi3116843 0022870-7
Panormos3122842 0122830-3
Skhinousa3128843 0022870-7
Sikinos3126840 1022860-5

Referanser

[rediger | rediger kilde]